Førstehjelp på sjøen – komplett maritim guide for båtfolk
Når noe skjer på sjøen, er hjelpen ofte lenger unna. Denne guiden dekker førstehjelp ved drukning, HLR, kvelning, blødning, hypotermi, brannskader, CO-forgiftning, hjerneslag, brystsmerter, anafylaksi og andre akutte situasjoner om bord – med maritim prioritering, nødvarsling og anbefalt førstehjelpsutstyr. Innholdet er basert på norske retningslinjer der disse foreligger, ERC Guidelines 2025, Helsenorge, Giftinformasjonen og maritime nødvarslingsrutiner.
Liv/helse: 113 · Sjønød: VHF DSC / Mayday kanal 16 eller 112 · Kystradio: 120 · Forgiftning: 22 59 13 00. Denne guiden er generell informasjon og erstatter ikke førstehjelpskurs, medisinsk vurdering eller instruks fra 113.
Dekningen forsvinner før behovet gjør det. Skriv ut akuttarket – to A4-sider med nødvarsling, HLR, stor blødning, drukning og hypotermi – laminer det, og legg det i kartbordet eller førstehjelpsskrinet.
Rask førstehjelp på sjøen – dette gjør du først
Sikre stedet, sjekk respons, og ved ingen respons: ring 113 umiddelbart på høyttaler og få noen til å hente hjertestarter. Åpne luftveien og se etter normal pust i inntil 10 sekunder. Ved unormal eller ingen pust: start HLR. Stans samtidig massiv blødning hvis dere er flere.
Akuttprioriteringen følger ERC 2025. Ved en livløs person er tidlig varsling og tidlig HLR det som redder liv – ikke vent.
- Sikre stedet. Egen sikkerhet først. Stopp båten, sett på autopilot/nøytral, vurder propell, sjø og brann- eller gassfare før du går til pasienten.
- Sjekk respons. Snakk høyt og rist forsiktig i skuldrene. «Går det bra?»
- Ingen respons: rop på hjelp og ring 113 umiddelbart – sett telefonen på høyttaler så du har hendene fri.
- Be noen hente hjertestarter (AED) hvis tilgjengelig om bord eller i havn.
- Åpne luftveien (bøy hodet bakover, løft haken) og se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 sekunder.
- Ikke normal pust eller usikker: start HLR med en gang (se HLR-seksjonen).
- Stans massiv blødning parallelt med hardt direkte trykk hvis dere er flere.
- Nød på sjøen: send VHF DSC Distress / Mayday på kanal 16 parallelt dersom dere er flere om bord.
- Ikke bruk tid på å lete etter puls – det er ikke et krav for legfolk.
- Ikke utsett varsling for å «se det an».
- Ikke sett deg selv i fare (propell, gass, røyk, kaldt vann).
Kilder: ERC Guidelines 2025, Helsenorge, Norsk Resuscitasjonsråd. Sist kontrollert: juni 2026.
Vil du ha dette på papir om bord: akuttarket er laget for utskrift og laminering.
Når skal du ringe 113, bruke VHF eller sende Mayday?
Medisinsk nød: ring 113. Fartøy eller person i nød på sjøen: VHF DSC Distress eller Mayday på kanal 16 – da hører både Kystradio/Hovedredningssentralen og alle båter i nærheten nødmeldingen samtidig. 112 kan også brukes ved sjøredning.
| Situasjon | Varsling | Hvorfor |
|---|---|---|
| Medisinsk nød (bevisstløs, brystsmerter, alvorlig skade) | 113 | Medisinsk nødtelefon – AMK kobler ambulanse/luftambulanse og kan veilede. |
| Fartøy/person i nød på sjøen | VHF kanal 16 – DSC Distress / Mayday | Primær sjøveis varsling. To steg: DSC-alarmen går på kanal 70 til kystradio og andre DSC-radioer; det etterfølgende taleanropet på kanal 16 er det alle båter i nærheten hører. |
| Sjøredning når du ikke har VHF | 112 (politi/nød) | Kobles til Hovedredningssentralen ved sjøredning. |
| Kontakt med nærmeste kystradiostasjon | 120 | Telefon til Kystradio. Fungerer, men VHF/DSC er primær på sjøen fordi andre båter også hører nødmeldingen. |
| Akutt forgiftning | Giftinformasjonen 22 59 13 00 | Døgnåpen rådgivning. Ring 113 ved livstruende symptomer. |
Ved medisinsk rådgivning til sjøs uten umiddelbar livsfare kan du nå Radio Medico via Kystradio/Hovedredningssentralen (tlf +47 5168 3601). Ved akutt fare for liv, pust eller bevissthet: ring 113, eller send VHF DSC/Mayday / ring 112.
Slik sender du DSC-nødanrop
På VHF med DSC: åpne det røde dekselet og hold inne nødknappen til radioen sender. DSC-nødanropet sender MMSI, og normalt også posisjon og tid dersom radioen har korrekt GPS-posisjon tilgjengelig (egen GPS eller posisjon via NMEA fra plotter). Etter nødvarselet går radioen over til kanal 16, der du følger opp med Mayday-tale: «Mayday, mayday, mayday – dette er [båtnavn og kallesignal], posisjon …, vi har …, antall personer …, vi trenger …». Mangler radioen GPS-posisjon, oppgi posisjon muntlig på kanal 16.
Kilder: Hovedredningssentralen / Kystradio. Sist kontrollert: juni 2026.
Beslutningstre
Hvem varsler du, og hvordan?
To til tre valg gir deg riktig kanal, riktig nummer og hva du faktisk skal si. Gjelder fritidsfartøy og mindre næringsfartøy i norsk farvann.
Hva er situasjonen?
Hva har du å varsle med akkurat nå?
Har du VHF om bord?
Send DSC Distress, deretter Mayday på kanal 16
Dette er en nødsituasjon for fartøyet. VHF er primærkanalen til sjøs fordi nærmeste båt nesten alltid er raskere framme enn noen som kommer fra land.
To steg, ikke ett. DSC-alarmen går ut på kanal 70 og fanges bare opp av kystradio og andre DSC-radioer. Det er taleanropet på kanal 16 alle båter i nærheten hører. Trykk derfor DSC først, og send deretter Mayday med stemmen.
- Åpne det røde dekselet og hold inne nødknappen til radioen sender DSC Distress.
- Radioen går selv over til kanal 16. Send deretter taleanropet under.
- Får du ikke svar: gjenta. Har du ikke VHF, ring 120 eller 112.
Er noen samtidig livstruende syk eller skadet, si det i samme melding. Kystradio kobler deg videre til lege når det trengs. Ved mann over bord: se egen gjennomgang av MOB-manøver og opptak.
DSC Distress og Mayday først, 113 i tillegg
Med DSC om bord er VHF førstevalget også ved medisinsk nød. DSC-alarmen sender MMSI og posisjon til kystradio automatisk; det etterfølgende taleanropet på kanal 16 er det båtene rundt deg hører. Begge deler trengs.
- Send DSC Distress, deretter Mayday på kanal 16 med posisjon og hva som feiler personen.
- Har du mobildekning, la en annen om bord ringe 113 parallelt.
- Start livreddende førstehjelp umiddelbart. Er dere flere, skal varsling og førstehjelp skje samtidig.
- Be kystradio om Medico hvis du trenger legeveiledning underveis.
Er du alene om bord: varsle først hvis det tar sekunder, og start deretter HLR. Er dere flere: én varsler mens en annen starter HLR.
Ring 113
113 er medisinsk nødtelefon. AMK kobler ambulanse eller luftambulanse, varsler Hovedredningssentralen ved behov, og veileder deg gjennom førstehjelpen mens hjelpen er underveis.
- Ring 113. Sett telefonen på høyttaler, så har du begge hender fri.
- Si først at du ringer fra båt, og gi posisjon: grader og desimalminutter fra plotter eller mobil, eventuelt stedsnavn og avstand til nærmeste kjente punkt.
- Si båtnavn, antall om bord, og hvor dere kan tas imot: kai, strand eller sjøen.
- Gjør det operatøren sier, og legg ikke på før du får beskjed om det.
Uten VHF når du også Hovedredningssentralen på 120 eller 112. En håndholdt VHF med DSC er den rimeligste forbedringen du kan gjøre av beredskapen om bord.
Bruk det du har: nødsignal, lyd og lys
Uten DSC og uten dekning er du avhengig av å bli sett eller hørt. Start livreddende førstehjelp, og få noen andre til å varsle.
- Har du VHF uten DSC: rop opp andre båter på kanal 16.
- Bruk nødsignal: røde håndbluss, fallskjermrakett, røykboks, speil, lommelykt, lydsignal.
- Gå mot land eller mot annen båttrafikk hvis tilstanden tillater det, og ring 113 så snart du får dekning.
- Har du EPIRB eller PLB om bord og situasjonen er livstruende: utløs den.
Dette scenariet er grunnen til at EPIRB eller PLB anbefales på tur utenfor mobildekning. Se utstyrsseksjonen lenger ned.
Kall kystradio på kanal 16 og be om Medico
Kystradiostasjonene lytter kontinuerlig på kanal 16 og setter deg i kontakt med vakthavende lege i Radio Medico Norge. Tjenesten er døgnåpen og gratis. Sjøfartsdirektoratet oppgir at også fritidsbåtbrukere kan få direkte kontakt med lege (Medico) via kystradiostasjonene.
- Kall opp kystradio på kanal 16 og be om Medico.
- Ha sjekklisten under klar før du kaller opp. Legen trenger tall, ikke inntrykk.
- Trenger den syke også assistanse – slep eller transport i land – uten at det er umiddelbar livsfare, er riktig signal PAN-PAN på kanal 16. Et rent oppkall for legeråd er derimot et vanlig kall. Er tilstanden livstruende, er det Mayday – ikke PAN-PAN.
- Forverrer tilstanden seg underveis: gå over til DSC Distress eller Mayday, eller ring 113.
Du kan også ringe Radio Medico direkte på +47 51 68 36 01 hvis du har dekning.
Ring Radio Medico på +47 51 68 36 01
Radio Medico Norge er døgnbemannet av overleger ved Haukeland universitetssjukehus, og tjenesten er gratis. Du når også kystradio på 120 og kan be om Medico derfra.
- Ring +47 51 68 36 01, eller 120 og be om Medico.
- Ha sjekklisten under klar. Skriv ned det legen sier, med klokkeslett.
- Ved forverring: ring 113, eller send DSC Distress hvis du får VHF-dekning.
Er du usikker på om det er alvorlig nok til 113: ring 113. Det er alltid bedre å bli vurdert ned enn opp.
Dette er ikke en nødmelding
Bruk ikke Mayday eller 113 når ingen er i fare. Kystradio hjelper deg også med assistanse, og kan formidle slepebåt eller redningsskøyte.
- Trenger du assistanse uten at det er umiddelbar livsfare – slep, drift mot land, syk som må i land – er riktig signal PAN-PAN på kanal 16, ikke Mayday. Se når du bruker Mayday og når du bruker PAN-PAN.
- Er det bare praktisk hjelp du trenger, holder et vanlig oppkall til kystradio på kanal 16, eller telefon 120.
- Kystradio Sør: +47 51 69 00 44. Kystradio Nord: +47 75 52 89 25.
- Gi posisjon, båtnavn, antall om bord og hva som er problemet.
- Sikre båten mens du venter, og hold VHF-en på.
Utvikler situasjonen seg – drift mot land, vanninntrenging, skade – er terskelen for å gå til Mayday lav. Vent ikke til det er for sent.
Kontaktopplysninger kontrollert mot Hovedredningssentralen og Radio Medico Norge, september 2026. Staten overtok kystradiotjenesten fra Telenor 1. januar 2026: Hovedredningssentralen drifter radiooperatørtjenesten, Kystverket den tekniske infrastrukturen og Sjøfartsdirektoratet skipsradioregisteret. Innholdet er Sikkerhet Om Bord sin anbefaling, ikke et lovkrav for fritidsbåt.
Legeråd fra sjøen: Radio Medico
Sjekkliste
Før du ringer Radio Medico
Legen på andre enden ser ingenting. Jo mer strukturert du melder, jo raskere får du et råd du kan handle på. Gå gjennom punktene nedenfor før du kaller opp, og skriv ned svarene.
Identifikasjon
Hvem og hvor er dere
- Båtnavn og kallesignal/MMSI. Slik når de deg igjen hvis sambandet brytes.
- Posisjon i grader og desimalminutter. Les den av plotteren, ikke fra hukommelsen.
- Nærmeste havn, og hvor lenge dere bruker dit.
- Antall personer om bord, og hvem som melder. Er du fører, eller er føreren den syke?
- Værforhold og sjø. Avgjør om helikopter eller båt kan komme til.
Situasjon
Hva har skjedd, og når
- Hva er hovedproblemet, i én setning. «Mann, 58 år, sterke brystsmerter i 20 minutter.»
- Klokkeslett for da det startet. Ikke «for en stund siden». Tidspunktet styrer behandlingsvalg.
- Skademekanisme ved ulykke. Fallhøyde, hva som klemte, hvor lenge i vannet, hvor varmt vannet var.
- Har tilstanden blitt bedre, dårligere eller uendret?
Bakgrunn
Hvem er pasienten
- Alder og kjønn.
- Kjente sykdommer. Hjerte, diabetes, epilepsi, astma.
- Faste medisiner, og om de er tatt i dag. Ta fram pakningene og les navnene opp.
- Allergier.
- Sist spist og drukket, og om det er drukket alkohol.
Aktuell tilstand
Tallene legen trenger
- Bevissthet etter AVPU. Våken / svarer på tiltale / reagerer bare på smerte / reagerer ikke.
- Respirasjonsfrekvens. Tell pust i 30 sekunder og gang med to. Oppgi tallet.
- Pustearbeid. Snakker personen i hele setninger, eller bare enkeltord?
- Hudfarge og hud. Blek, blå om lepper, klam, varm, tørr.
- Puls, hvis du kan telle den. Oppgi tall og om den er regelmessig.
- Smerte 0–10, og hvor den sitter. Stråler den ut i arm, kjeve eller rygg?
- Skadeomfang. Hvor, hvor stort, blør det fortsatt, er noe feilstilt.
- Målt temperatur, hvis dere har termometer.
- SpO2, hvis dere har pulsoksymeter. Kalde fingre gir falskt lave verdier – si om hendene er kalde.
Råd og tiltak
Hva du har gjort, og hva du trenger
- Hva har dere allerede gjort? Kompresjon, kjøling, stabilt sideleie, varme, medisin gitt.
- Hva har dere om bord? Førstehjelpsskrin, nivå, hjertestarter, oksygen, smertestillende.
- Hva ber du om? Råd, medisinering, avgjørelse om å avbryte turen, eller evakuering.
- Skriv ned rådet med klokkeslett. Gjenta det tilbake til legen slik at dere er enige.
- Avtal ny kontakt. Når skal du melde tilbake, og på hvilken kanal?
Strukturen følger ISBAR, som er det etablerte formatet for muntlig pasientoverlevering i norsk helsetjeneste. Radio Medico Norge drives av Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin ved Haukeland universitetssjukehus, og formidles gjennom kystradiostasjonene. Nivå: for næringsfartøy er gratis legeråd formidlet gjennom kystradiostasjonene et lovkrav, jf. forskrift om skipsmedisin § 24 – en forskrift som etter § 2 ikke gjelder lystfartøy til ikke-ervervsmæssig bruk uten profesjonelt mannskap. For fritidsbåt er tjenesten likevel tilgjengelig: Sjøfartsdirektoratet oppgir at fritidsbåtbrukere kan få direkte kontakt med lege (Medico) via kystradiostasjonene. Kontaktopplysninger kontrollert mot Hovedredningssentralen i september 2026. Selve sjekklisten er Sikkerhet Om Bord sin anbefaling.
HLR ved hjertestans og drukning
Ved hjertestans: 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger, takt 100–120 per minutt, dybde 5–6 cm. Bruk hjertestarter (AED) så tidlig som mulig. Ved drukning starter du med 5 innledende innblåsninger før kompresjonene.
30 : 2
Kompresjoner : innblåsninger der innblåsninger kan gis. Klarer du ikke innblåsninger, gi sammenhengende kompresjoner.
5–6 cm
Kompresjonsdybde på midten av brystkassen. Slipp helt opp mellom hver kompresjon.
100–120
Kompresjoner per minutt – samme takt som «Stayin’ Alive».
- Bekreft hjertestans: ingen respons og ikke normal pust. Pulssjekk er ikke et krav for legfolk.
- Ring 113 (høyttaler) og send noen etter hjertestarter.
- Plasser hendene midt på brystkassen, armene rette, og komprimer 5–6 cm i takt 100–120/min.
- Etter 30 kompresjoner: gi 2 innblåsninger hvis du kan og vil. Fortsett 30:2.
- Slå på hjertestarteren straks den er fremme og følg talemeldingene. Fortsett HLR til AED-en sier «ikke rør pasienten».
- Bytt på å gi kompresjoner ca. hvert 2. minutt for å unngå at kvaliteten faller.
- Kan eller vil du ikke gi innblåsninger: gi sammenhengende brystkompresjoner uten opphold. Det er langt bedre enn ingenting, og bedre enn å nøle.
- Barn: start med 5 innblåsninger. Er du opplært, fortsett 15:2 – ellers 30:2 som for voksne.
For hvert minutt uten HLR og defibrillering synker overlevelsen betydelig. God HLR med tidlig AED er det viktigste du kan gjøre i påvente av redning.
Kilder: ERC Guidelines 2025, Norsk Resuscitasjonsråd, Helsenorge. Sist kontrollert: juni 2026.
Kvelning og fremmedlegeme i luftveien
Hoster personen kraftig: oppmuntre til å hoste. Får personen ikke puste/hoste, men er våken: gi 5 ryggslag mellom skulderbladene, deretter 5 bukstøt (Heimlich), og veksle til fremmedlegemet løsner. Blir personen bevisstløs: start HLR og ring 113.
- Klarer personen å hoste: la dem hoste – det er den mest effektive måten å få opp fremmedlegemet på.
- Ineffektiv hoste, men våken: bøy personen forover og gi 5 harde ryggslag mellom skulderbladene med flat hånd.
- Ingen effekt: gi 5 bukstøt (Heimlich) – tak rundt magen, knyttet hånd mellom navle og brystben, dra innover og oppover.
- Veksle 5 ryggslag og 5 bukstøt til luftveien er fri eller hjelp kommer.
- Blir personen bevisstløs: legg ned, ring 113 og start HLR.
Ikke bruk bukstøt på barn under 1 år. Legg barnet med ansiktet ned langs underarmen, hodet lavt, og gi 5 ryggslag, deretter 5 bryststøt (som kompresjoner). Veksle, og start HLR ved bevisstløshet. Ring 113.
Alle som har hatt en kvelningsepisode med bukstøt bør vurderes av lege i etterkant.
Kilder: Helsenorge, ERC Guidelines 2025, Norsk Resuscitasjonsråd. Sist kontrollert: juni 2026.
Drukning og ikke-dødelig drukning
Egen sikkerhet først. Få personen raskt og trygt opp av vannet, sjekk respons og pust, og varsle 113/VHF ved alvorlig hendelse. Ved unormal eller ingen pust: start med 5 innblåsninger, deretter HLR. Drukning er et oksygenproblem – innblåsninger er spesielt viktige.
- Egen sikkerhet først. Rekk ut, kast en line eller livbøye, eller bruk båt – hopp helst ikke selv uti.
- Få personen raskt og trygt ut av vannet. Har personen vært lenge i kaldt vann og er våken, løft kroppen mest mulig vannrett. Puster personen ikke normalt, er raskt opptak viktigere enn vannrett løft – få vedkommende opp og start innblåsninger.
- Sjekk respons og normal pust.
- Ingen/unormal pust: gi 5 innledende innblåsninger, deretter HLR 30:2.
- Varsle 113 og/eller VHF DSC/Mayday ved alvorlig hendelse.
- Hold personen varm – hypotermi følger ofte drukning og kan komplisere vurderingen.
Symptomer kan komme flere timer etter hendelsen. Alle med betydelig drukningshendelse, hoste, tungpust, brystsmerter, uvanlig trøtthet eller redusert bevissthet skal vurderes medisinsk – også om de virker fine like etterpå. Ved tvil: ring 113.
Kilder: ERC Guidelines 2025, Helsenorge. Sist kontrollert: juni 2026.
Store blødninger og tourniquet
Ved de fleste blødninger: hardt, direkte trykk rett på såret, og hold trykket. Kommersiell windlass-tourniquet brukes ved livstruende blødning fra arm eller bein når direkte trykk ikke er nok, eller ved amputasjon. Ikke legg tourniquet over et ledd, og noter tidspunktet.
- Direkte trykk rett på blødningen med hånd og kompress/tøy. Hold hardt og slipp ikke opp.
- Legg på trykkbandasje og hold presset oppe. Legg gjerne pasienten ned.
- Ved livstruende blødning fra arm/bein der direkte trykk ikke stanser blødningen, eller ved amputasjon: bruk en prefabrikert (windlass-)tourniquet.
- Plasser tourniqueten 5–7 cm ovenfor såret, ikke over et ledd. Stram til blødningen stopper. Noter klokkeslett. Ikke løsne den.
- Varsle 113/VHF. Hold pasienten varm (fare for sjokk og nedkjøling).
- Improvisert tourniquet er et siste nødtiltak, ikke en normalanbefaling.
- Trykkpunkter i lyske/armhule anbefales ikke lenger.
Opplæring anbefales sterkt. Riktig bruk av tourniquet og blødningskontroll bør øves på i en kurssammenheng.
Kilder: ERC Guidelines 2025, Norsk Resuscitasjonsråd / Norsk Førstehjelpsråd. Sist kontrollert: juni 2026.
Brannskader om bord
Kjøl skaden med rennende, lunkent/kjølig vann, ca. 20 °C, i 20 minutter. Ikke bruk is – det kan skade vevet ytterligere. Hold resten av personen varm. Burngel kan brukes etter, eller der vann ikke er praktisk, men erstatter ikke anbefalt kjøling når vann er tilgjengelig.
- Stans forbrenningen og fjern fra varmekilden.
- Kjøl med rennende, lunkent/kjølig vann (ca. 20 °C) i 20 minutter. Bruk lunkent vann på barn.
- Fjern smykker og klær som ikke sitter fast. Ikke riv løs fastbrent materiale.
- Dekk til med ren, ikke-loende bandasje eller egnet brannskadeprodukt.
- Hold resten av kroppen varm for å unngå nedkjøling under kjølingen.
- Ikke bruk is eller iskaldt vann.
- Ikke smør fett, tannkrem eller liknende på brannskaden.
- Ikke stikkhull på blemmer.
Søk lege ved store/dype brannskader, brannskade i ansikt/luftveier/hender/skritt, eller ved brannskade på barn.
Kilder: Helsenorge. Sist kontrollert: juni 2026.
Hypotermi og kaldtvannseksponering
Håndter personen forsiktig og vannrett. Isoler mot underlaget og mot vind, pakk inn, og tilfør varme. Klipp av vått tøy bare hvis du har tørt, isolerende materiale – for eksempel et ullteppe – å pakke inn i. Ikke masser armer og bein. Ved alvorlig hypotermi: varsle 113/VHF, hold pasienten vannrett, og start HLR hvis ikke normal pust.
- Få personen ut av vann/vind og inn i ly. Håndter forsiktig – brå bevegelser kan utløse alvorlig hjerterytmeforstyrrelse.
- Har du tørt, isolerende materiale: klipp av det våte tøyet raskt, systematisk og med minst mulig bevegelse, og pakk inn straks – også over hodet.
- Har du det ikke: la klærne sitte og pakk personen i damptett materiale (plast, presenning) med tepper utenpå. Avkledning uten ly og tørt alternativ gir ekstra varmetap.
- Alltid noe mellom personen og dørken. Ullpledd, liggeunderlag eller seilpose. Et kaldt, vått dekk trekker varme ut av en person som er helt tørr i klærne.
- Tilfør varme mot bryst, armhuler og rygg: varmepakninger, varmeflaske, kroppsvarme. Varm, sukkerholdig drikke til våkne som kan svelge – den varmer lite, men holder blodsukkeret oppe, og skjelving er kroppens egen varmeproduksjon. Ingen alkohol.
- Hold personen horisontal ved alvorlig nedkjøling.
- Ved bevisstløshet/ingen normal pust: start HLR og varsle 113/VHF.
Ved alvorlig nedkjøling kan pusten være langsom og svak. Bruk opptil 60 sekunder på å vurdere om personen puster, men ikke let etter puls som legperson. Følg instruks fra 113.
- Ikke masser armer og bein.
- Ikke gi alkohol.
- Ikke varm opp for raskt med sterk, lokal varme.
Kilder: ERC Guidelines 2025, Helsenorge. Sist kontrollert: juni 2026.
Derfor er vannrett opptak så viktig
Kollaps under og rett etter redning (circum-rescue collapse). Etter lang tid i kaldt vann har kroppen trukket blodet inn mot kjernen, og vanntrykket rundt bena har holdt blodtrykket oppe. Løftes personen rett opp i vertikal stilling, faller det hydrostatiske mottrykket bort samtidig som hjertet er kaldt og sårbart. Blodtrykket kan da falle brått, og i verste fall utløses hjertestans – noen ganger først etter at personen er kommet om bord.
Praktisk om bord: bruk badeplattform, fall, sele under armene og under knærne, eller en presenning som bårelignende løft. Hold personen vannrett videre, unngå brå bevegelser, og la vedkommende ligge – ikke stå eller sitte oppreist – også om han eller hun virker klar og i form.
Men: puster ikke personen normalt, gjelder motsatt prioritet. Da er raskt opptak og innblåsninger viktigere enn vannrett løft. Utsett aldri opptaket for å få til et vannrett løft.
Mekanismen er beskrevet i litteraturen om kaldtvannsredning (circum-rescue collapse) og i ILS Medical Position Statement 12, og er innarbeidet praksis i redningstjenesten. ERC 2025 slår for sin del fast at tiltak i vannet ikke skal forsinke opptaket når gjenoppliving er nødvendig.
Nedkjøling skjer også uten at noen har vært i vannet
Den vanligste nedkjølingen om bord skjer ikke i sjøen, men på dørken. Et kaldt, vått dekk trekker varme ut av en person som er helt tørr i klærne, og en skadet person mister varme raskere enn en uskadet: smerte, blodtap og sjokk senker kroppens egen varmeproduksjon.
- Isoler under, ikke bare over. Ullpledd, liggeunderlag eller seilpose mellom person og dørk – til enhver som blir liggende, skadet eller nedkjølt, også på en fin sommerdag.
- Varm, sukkerholdig drikke til våkne som kan svelge. Den varmer lite i seg selv, men holder blodsukkeret oppe. Uten blodsukker klarer ikke kroppen å skjelve, og skjelving er kroppens egen varmeproduksjon.
- Ingen alkohol. Den gir en følelse av varme samtidig som den øker varmetapet.
CO-forgiftning (kullosforgiftning) i båt
Få personen ut i frisk luft umiddelbart, slå av kilden hvis det er trygt, og evakuer. Ring 113 ved symptomer. Ikke gå inn i en farlig atmosfære uten at det er sikkert – CO er luktfri.
Karbonmonoksid (CO) er en luktfri, fargeløs gass fra forbrenning – motor, varmeapparat, aggregat og kokeapparat. Symptomer er hodepine, kvalme, svimmelhet, forvirring og bevisstløshet, og forveksles lett med sjøsyke eller fyllesyke.
- Frisk luft umiddelbart – ut på dekk eller åpne opp.
- Slå av kilden hvis det er trygt å gjøre det.
- Evakuer alle fra det utsatte rommet.
- Ring 113 ved symptomer. Ved bevisstløshet/ingen normal pust: start HLR.
- Ikke gå inn i en farlig atmosfære uten sikring/frisk luft.
Forebygging: CO-varsler i båt bør monteres ved lugar og oppholdsrom, særlig der det er varmeapparat, motor eller aggregat.
Kilder: Helsenorge, Giftinformasjonen. Sist kontrollert: juni 2026.
Klem-, vinsj- og fallskader
Stopp kraften (slipp vinsj/skjøt), stans blødning med direkte trykk, støtt skadet kroppsdel i den stillingen den er, og hold personen varm. Ved mistanke om nakke-/ryggskade: ikke flytt unødig. Varsle 113/VHF ved alvorlig skade.
Vinsjer, skjøter og fall er typiske maritime skader. Klemskader gir ofte indre skade selv om huden er hel.
- Stans kraften: løs ut vinsj/skjøt, sikre rigg og bom.
- Blødning: hardt, direkte trykk; trykkbandasje.
- Brudd/feilstilling: støtt og immobiliser i komfortabel stilling (f.eks. SAM-skinne). Ikke rett opp feilstilling.
- Mistanke om indre skade: hold pasienten i ro og varm, observer for sjokk (blek, kald, klam, hurtig puls), varsle tidlig.
Kilder: Helsenorge, Norsk Førstehjelpsråd. Sist kontrollert: juni 2026.
Hodeskade og hjernerystelse
Ved slag mot hodet: hold personen i ro og observer. Ring 113 ved bevisstløshet (selv kortvarig), gjentatte oppkast, kramper, økende forvirring/døsighet, ulike pupiller, klar væske/blod fra nese eller ører, eller lammelser. Mistenk samtidig nakkeskade etter fall – flytt minst mulig.
- Hold hodet og nakken mest mulig i ro hvis fallet kan ha skadet nakken.
- Stans ev. blødning fra hodebunnen med forsiktig trykk.
- Observer bevissthet og pust tett de første timene.
- Bevisstløs med normal pust: legg i stabilt sideleie (med nakkekontroll) og ring 113.
- Ved bekymringstegn over: ring 113. Etter hodeskade bør personen ikke være alene de første 24 timene.
Kilder: Helsenorge. Sist kontrollert: juni 2026.
Brystsmerter og mistenkt hjerteinfarkt
Ring 113 ved sterke eller vedvarende brystsmerter (ofte trykkende, kan stråle til arm, hals, kjeve eller rygg), særlig med tungpust, kaldsvette, kvalme eller angst. La personen hvile, gjerne halvsittende, løsne stramme klær, og unngå anstrengelse.
- Ring 113 tidlig – ikke vent på at smerten skal gi seg.
- La personen sitte/halvligge i ro og unngå all anstrengelse.
- Løsne stramme klær og berolige.
- Acetylsalisylsyre (f.eks. Albyl-E) kan være aktuelt – gi det bare etter avtale med 113, og ikke ved kjent allergi eller blødning.
- Ved bevisstløshet/ingen normal pust: start HLR og hent hjertestarter.
Kilder: Helsenorge, ERC Guidelines 2025. Sist kontrollert: juni 2026.
Hjerneslag (PRATE–SMILE–LØFTE)
Mistenk hjerneslag ved plutselige utfall. Bruk PRATE–SMILE–LØFTE: klarer personen å snakke tydelig, smile symmetrisk og løfte begge armene? Svikter ett av dem: ring 113 straks. Hvert minutt teller.
- PRATE: få personen til å si en enkel setning – utydelig/snøvlete tale?
- SMILE: be personen smile/vise tenner – skjevt ansikt?
- LØFTE: be personen løfte begge armene – faller den ene?
Andre tegn: plutselig nummenhet i én kroppshalvdel, synsforstyrrelser, kraftig hodepine eller balansesvikt. Noter tidspunktet symptomene startet – det er viktig for behandlingen. Ring 113 også om symptomene går over.
Kilder: Helsenorge. Sist kontrollert: juni 2026.
Anafylaksi og alvorlig allergisk reaksjon
Ved rask, alvorlig allergisk reaksjon (pustebesvær, hevelse i hals/ansikt, utbredt utslett, blekhet, besvimelse): hjelp personen med å bruke sin egen adrenalin-autoinjektor (f.eks. EpiPen/Jext) straks, og ring 113 og si «anafylaksi». La personen ligge med hevede bein – ikke vent på at reaksjonen skal bli verre.
- Mistenk anafylaksi ved raskt innsettende pustebesvær, hevelse, utbredt utslett eller sirkulasjonssvikt etter f.eks. mat, insektstikk eller medisin.
- Har personen egen adrenalin-autoinjektor: hjelp personen med å bruke den straks i yttersiden av låret (kan gis gjennom tynne klær).
- Ring 113 og si at det er mistanke om anafylaksi. Følg instruks – dersom 113 ber deg bruke en tilgjengelig autoinjektor, gjør det.
- La personen ligge flatt med hevede bein; ved pustebesvær kan overkroppen heves litt. Ikke la personen reise seg brått.
- Ingen bedring etter 5–10 minutter og ny autoinjektor er tilgjengelig: gi ny dose etter instruks. Ved bevisstløshet/ingen normal pust: start HLR.
Kilder: Helsenorge, ERC Guidelines 2025. Sist kontrollert: juni 2026.
Krampeanfall (epilepsi)
Beskytt personen mot skade, ikke hold fast og ikke legg noe i munnen. Legg noe mykt under hodet, ta tiden, og legg personen i stabilt sideleie når krampene gir seg. Ring 113 ved anfall over 5 minutter, gjentatte anfall, skade, drukningsfare eller første anfall.
- Fjern farlige gjenstander, legg noe mykt under hodet, og løsne stramme klær rundt halsen.
- Ikke hold personen fast og ikke putt noe i munnen.
- Ta tiden på anfallet.
- Når krampene slutter: sjekk pust og legg i stabilt sideleie.
- Ring 113 ved anfall > 5 min, nytt anfall uten oppvåkning, skade, anfall i/ved vann, eller første kjente anfall.
Kilder: Helsenorge. Sist kontrollert: juni 2026.
Lavt blodsukker (føling/diabetes)
Ved blekhet, skjelving, forvirring eller uvanlig oppførsel hos en person med diabetes: gi raskt sukker (saft, druesukker, brus) hvis personen er våken og kan svelge. Gi aldri noe i munnen til en bevisstløs – legg i stabilt sideleie og ring 113.
- Mistenk lavt blodsukker ved plutselig forvirring, skjelving, kaldsvette eller aggressiv/«beruset» oppførsel.
- Våken og kan svelge: gi raskt sukker (f.eks. saft, druesukker, honning), gjenta etter 10–15 min ved behov, deretter litt langsom mat.
- Bevisstløs: ikke gi mat/drikke. Legg i stabilt sideleie og ring 113.
- Ingen bedring eller usikker årsak: ring 113.
Kilder: Helsenorge. Sist kontrollert: juni 2026.
Hvorfor føling er lettere å overse om bord
Lavt blodsukker, nedkjøling, sjøsyke og beruselse ser påfallende like ut: forvirring, skjelving, kaldsvette, uvanlig eller aggressiv oppførsel. Om bord kommer de ofte samtidig – den som er sjøsyk spiser ikke, kaster opp det vedkommende har fått i seg, og blir stående i vinden på dekk. Har du noen med diabetes om bord, er det verdt å vite om de har spist, og når.
Regelen ved tvil: er personen våken og kan svelge, gi sukker først. Det gjør ingen skade på en som er nedkjølt eller sjøsyk, og det er det eneste som hjelper ved føling.
Dybdeartikkel: føling og lavt blodsukker om bord – symptomer, riktig førstehjelp, glukagon, og hvorfor føling forveksles med sjøsyke og nedkjøling.
Øyeskade og kjemikaliesprut
Ved kjemikalie/syre/base i øyet: skyll straks med rent vann eller øyeskyll i minst 15–20 minutter, med åpent øye. Fjern kontaktlinser. Ved fremmedlegeme som sitter fast eller penetrerende skade: ikke gni og ikke fjern – dekk løst og søk lege. Ring Giftinformasjonen ved kjemikalier.
- Skyll umiddelbart med rent, lunkent vann eller øyeskyll – hold øyet åpent og skyll fra nesesiden utover i minst 15–20 minutter.
- Fjern kontaktlinser hvis mulig.
- Kontakt Giftinformasjonen (22 59 13 00) ved kjemikalier, og lege/legevakt ved vedvarende plager.
- Fastsittende fremmedlegeme eller penetrerende skade: ikke gni, ikke fjern. Dekk begge øyne løst (øynene følger hverandre) og søk lege/113.
Kilder: Helsenorge, Giftinformasjonen. Sist kontrollert: juni 2026.
Elektrisk støt og landstrøm
Bryt strømmen før du rører personen (slå av landstrøm/sikring, trekk støpsel). Ikke ta på en person som fortsatt er i kontakt med strømkilden. Ved bevisstløshet/ingen normal pust: ring 113 og start HLR. Alle som har fått strømgjennomgang bør vurderes medisinsk.
- Gjør stedet trygt: slå av landstrøm/hovedbryter/sikring, eller trekk ut støpselet. Rør ikke personen før strømmen er brutt.
- Sjekk respons og normal pust. Ved bevisstløshet/ingen normal pust: ring 113 og start HLR (bruk AED).
- Kjøl ev. brannskader (inn- og utgangssår) med vann og dekk til.
- Selv om personen virker uskadd: søk medisinsk vurdering – strømgjennomgang kan gi hjerterytmeforstyrrelser i etterkant.
Kilder: Helsenorge. Sist kontrollert: juni 2026.
Huggorm, fjesing, flått og brennmanet
Ved giftige stikk/bitt: hold deg rolig og kontakt Giftinformasjonen 22 59 13 00 (døgnåpent) ved usikkerhet eller symptomer. Ring 113 ved alvorlige symptomer. Fjern flått raskt, og kjøl ikke huggormbitt med is.
Huggormbitt
- Hold deg rolig og beveg deg minst mulig – aktivitet sprer giften raskere. La pasienten transporteres, ikke gå selv.
- Ring 113 ved alvorlige symptomer som oppkast, svimmelhet, besvimelse, pusteproblemer eller raskt økende hevelse.
- Kontakt Giftinformasjonen/lege for vurdering ved huggormbitt, og ha lav terskel ved barn, eldre, gravide, redusert allmenntilstand eller bitt i hode/hals.
- Ikke skjær i bittet.
- Ikke sug ut gift.
- Ikke stram av (avsnøring).
Fjesing (stikk fra fjesingfisk)
Giften brytes ned av varme. Senk stukket område i varmt vann, ca. 40–45 °C, så varmt personen tåler uten å brenne seg – sjekk temperaturen med en frisk kroppsdel først for å unngå skålding (særlig på barn). Behandlingen varer ofte 30–45 minutter, av og til opptil 90 minutter, eller til smerten tydelig avtar. Fjern eventuelle synlige piggrester, rens såret, og kontakt Giftinformasjonen eller lege ved kraftige/vedvarende smerter, infeksjonstegn eller redusert allmenntilstand.
Brennmanet
- Skyll bort tentakler med sjøvann (ikke ferskvann), uten å gni.
- Lindre smerte med varmt vann ca. 40–45 °C til smerten gir seg – 10–20 minutter er ofte nok, men behandlingen kan fortsette inntil ca. 30 minutter. Pass på skålding.
Flått og flåttfjerning
- Fjern flått raskt. Risiko for borreliose øker markant når flåtten har sittet i mer enn 12–24 timer.
- Grip flåtten nær huden med pinsett/flåttfjerner og dra rett ut.
- Følg med på rød ring/utslett, feber og sykdomsfølelse i ukene etter – kontakt lege ved symptomer.
- TBE-vaksine bør vurderes for personer som ofte får flåttbitt i kjente risikoområder, særlig langs kysten i Sør-Norge. Vurder mot oppdaterte råd fra FHI/lege ved mye ferdsel i vegetasjon på øyer, svaberg og kystnære områder. Det finnes vaksine mot TBE, men ikke mot borreliose.
Kilder: Giftinformasjonen, Helsenorge, FHI. Sist kontrollert: juni 2026.
Førstehjelp på barn og spedbarn
Prinsippene er som for voksne, men barn har oftere pusteproblem som årsak. Start med 5 innledende innblåsninger, deretter HLR 30:2. Bruk skånsom kraft tilpasset størrelsen. Ved kvelning hos spedbarn (under 1 år): ryggslag og bryststøt, ikke bukstøt. Ring 113.
- HLR barn: 5 innledende innblåsninger, så 30:2 (legfolk), takt 100–120/min, komprimer ca. 1/3 av brystdybden.
- Spedbarn (under 1 år): to fingre på brystet; ved kvelning ryggslag + bryststøt, ikke Heimlich.
- Adrenalin-autoinjektor (personens egen): hjelp barnet med å bruke sin egen penn etter instruks fra 113; 150 µg til barn 15–30 kg, 300 µg over 30 kg.
- Brannskade/feber: barn kjøles ned lettere – bruk lunkent vann og hold resten av kroppen varm.
- Ha lav terskel for å ringe 113 – barn kan forverres raskt.
Kilder: ERC Guidelines 2025, Norsk Resuscitasjonsråd, Helsenorge. Sist kontrollert: juni 2026.
Hva bør et førstehjelpsskrin til båt inneholde?
Et godt maritimt førstehjelpsskrin dekker blødning, brannskade, nedkjøling og sårstell, og tåler fukt og salt. Velg nivå etter hvor du ferdes og hvor langt du er fra hjelp.
Nivå 1 – Dagstur/kystnært
- Plaster, kompresser, sårrens
- Trykkbandasje
- Burngel/brannskadekompress
- Redningssaks og hansker – vi anbefaler Leatherman Raptor Rescue
- Eventuelle sjøsyketabletter/personlige legemidler etter behov – følg pakningsvedlegg (alder, graviditet, sykdom, andre medisiner)
Nivå 2 – Turbåt/lengre turer
- Alt i nivå 1
- Større trykkbandasje, SAM-skinne
- Varmeteppe/hypotermipose
- Øyeskyll
- Tape, idealbind, pinsett/flåttfjerner
Nivå 3 – Langtur/offshore
- Alt i nivå 1–2
- Tourniquet (prefabrikert) + opplæring
- Hjertestarter (AED) der mulig
- CO-varsler om bord
- Mer omfattende sårsett og medisiner etter behov
Skill mellom akutt tiltak (det du gjør), utstyr (det du har) og forebygging (det du planlegger). Utstyr må kombineres med opplæring, øvelse og riktig nødvarsling.
Anbefalt utstyr etter båttype og bruksområde
Krav og standarder
Hva er egentlig lovpålagt førstehjelpsutstyr om bord?
Kravene følger fartøyets bruk, ikke størrelsen. En privat fritidsbåt og en sjark på samme kai har helt ulike forpliktelser. Tabellen skiller mellom lovkrav, standard og vår anbefaling.
| Fartøy og bruk | Nivå | Hva gjelder |
|---|---|---|
| Privat fritidsbåt Ikke-ervervsmessig bruk, uten profesjonelt mannskap | Anbefaling | Det finnes ingen forskriftsfestet minsteliste for førstehjelpsutstyr i privat fritidsbåt. Forskrift om skipsmedisin unntar uttrykkelig «lystfartøy som brukes til ikke-ervervsmessige formål, og som ikke er bemannet med profesjonelt mannskap» (§ 2 bokstav a). Begge vilkår må være oppfylt – en båt som leies ut, chartres eller seiles med betalt mannskap faller inn under forskriften. Innholdet i denne guiden er vår anbefaling, tilpasset turlengde og avstand til hjelp. |
| Guidet tur, charter, sjøtaxi Fartøy under 24 m som fører 12 eller færre passasjerer | Lovkrav | Her gjelder forskrift om fartøy under 24 meter som fører 12 eller færre passasjerer. § 11 sier kort og godt: «Fartøyet skal ha nødvendig førstehjelpsutstyr om bord.» Det er et funksjonskrav, ikke en liste – hva som er nødvendig følger av rederiets egen risikovurdering. Samme forskrift krever VHF med DSC og vaktmottaker for kanal 70 (§ 12). |
| Næringsfartøy og fiskefartøy Ervervsmessig bruk, norsk skip | Lovkrav | Forskrift om skipsmedisin gjelder. Skipet skal ha en skipsmedisinenhet «som minst er i samsvar med vedlegg 1 og 2 for skipets fartøygruppe» (§ 9). Fartøygruppene er definert i § 4 etter fartsområde: A havgående uten begrensninger i fartsområde, samt havgående fartøy som ikke faller inn under gruppe B, B innenfor 150 nautiske mil (175 nm med kontinuerlig helikopterdekning), C havnetrafikk, eller inntil 20 nautiske mil fra grunnlinjen, eller fartøy uten annen lugarinnretning enn styrehus. |
| Legeråd fra sjøen Næringsfartøy | Lovkrav | «Skip skal få gratis råd fra lege ved sykdom eller ulykkestilfeller formidlet gjennom kystradiostasjonene eller fra den medisinske nødmeldetjenesten» (§ 24). Fartøyet skal også ha egnet førstehjelpshåndbok på norsk og engelsk, oppbevart sammen med medisinene (§ 25). |
| Redningsflåte og livbåt Utstyrspakken i selve farkosten | Standard | ISO 18813:2022 Ships and marine technology – Survival equipment for survival craft and rescue boats er den internasjonale standarden for hvilket overlevingsutstyr som hører til i redningsfarkoster. For SOLAS-sertifiserte flåter er innholdet i tillegg styrt av MED-godkjenning og flaggstatens krav. Merk at dette gjelder pakken i flåten – ikke førstehjelpsskrinet du har i cockpit. |
| Arbeidsplass om bord Fartøy med ansatte | Lovkrav | Ut over skipsmedisinforskriften gjelder de alminnelige kravene til forsvarlig arbeidsmiljø og beredskap. Hva som er «tilstrekkelig» avhenger av risikovurderingen for det enkelte fartøyet, og bør avklares med rederiets HMS-ansvarlige eller Sjøfartsdirektoratet. |
Er et DIN-merket førstehjelpsskrin et krav om bord?
Forskriftstekst sitert fra Lovdata og kontrollert 22.09.2026. Tabellen er ikke uttommende: fartøy i andre kategorier kan ha egne krav. ISO 18813:2022 er bekreftet som gjeldende utgave hos ISO; det konkrete utstyrsinnholdet i standarden er ikke gjengitt her, da vi ikke gjengir klausultekst fra standarder vi ikke har lisens til å sitere. Er du i tvil om hvilken fartøygruppe fartøyet ditt havner i, avklar det med Sjøfartsdirektoratet – ikke med en leverandør.
Utstyr alene gjør ikke båten trygg, og erstatter ikke opplæring. Det riktige er å kombinere kunnskap, øvelse og nødvarsling med utstyr som passer turen din. Under finner du relevante produktgrupper hos Sikkerhet Om Bord.
| Båttype | Minimum | Anbefalt i tillegg |
|---|---|---|
| Liten åpen båt / dagstur | Førstehjelpsskrin nivå 1, redningsvest, varmeteppe | VHF, brannskadeutstyr |
| Cabin-/turbåt | Førstehjelpsskrin nivå 2, VHF DSC, CO-varsler | Hypotermipose, hjertestarter ved mange om bord |
| Seilbåt / langtur / offshore | Førstehjelpsskrin nivå 3, VHF DSC, EPIRB/PLB | Tourniquet + opplæring, AED, MOB-utstyr |
Relevant utstyr hos Sikkerhet Om Bord
Brannskade & Burngel
Til etterbehandling – husk at rennende, lunkent vann i 20 minutter alltid kommer først.
Husk: Utstyr må kombineres med opplæring, øvelse og riktig nødvarsling. Ingen produkter gjør båten trygg alene.
Kilder og faglig grunnlag
Innholdet er kontrollert mot anerkjente fagkilder. Kilder kontrollert: juni 2026.
| Kilde | Støtter |
|---|---|
| Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) | Norske retningslinjer for HLR og generell førstehjelp. |
| ERC Guidelines 2025 | Europeiske retningslinjer for gjenoppliving: HLR, drukning (fem innledende innblåsninger), kvelning, AED. Dekker ikke opptaksteknikk fra vann – se egen kildelinje i hypotermiavsnittet. |
| Helsenorge | HLR, brannskader, blødning, drukning, slag, allergi, 113. |
| Giftinformasjonen (FHI) | Forgiftning, huggorm, fjesing, brennmanet, kjemikalier (22 59 13 00). |
| Hovedredningssentralen / Kystradio | VHF kanal 16, DSC Distress, 112, 120. |
| FHI | Flått, borreliose og TBE. |
Forfatter: Stian Aarhus, daglig leder i Sikkerhet Om Bord AS – sertifisert RS Akutthjelper med operativ erfaring fra redningstjenesten, samt Alarm Response Team og Technical Response Team offshore.
Faglig kontroll: Innholdet er redaksjonelt kontrollert mot Helsenorge, Norsk Resuscitasjonsråd, ERC Guidelines 2025, Giftinformasjonen og Hovedredningssentralen (sist kontrollert juni 2026). Guiden er generell informasjon og erstatter ikke førstehjelpskurs, medisinsk vurdering eller instruks fra 113. Planlagt neste gjennomgang: 2027.
Ofte stilte spørsmål
Hva gjør jeg først hvis noen blir bevisstløs i båten?
Sikre stedet, sjekk respons, og ved ingen respons: ring 113 umiddelbart på høyttaler og få noen til å hente hjertestarter. Åpne luftveien og se etter normal pust i inntil 10 sekunder. Ved unormal/ingen pust: start HLR.
Skal jeg ringe 113 eller bruke VHF på sjøen?
Ved medisinsk nød: ring 113. Ved fartøy/person i nød på sjøen: bruk VHF DSC Distress eller Mayday på kanal 16, slik at både Kystradio/JRCC og nærliggende båter hører meldingen. 112 kan også brukes ved sjøredning.
Hvordan gir jeg HLR?
30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger, takt 100–120 per minutt, dybde 5–6 cm. Bruk hjertestarter så tidlig som mulig. Ved drukning: start med 5 innblåsninger først.
Hva gjør jeg ved kvelning?
Oppmuntre til hosting. Ved ineffektiv hoste hos våken person: 5 ryggslag mellom skulderbladene, deretter 5 bukstøt (Heimlich), og veksle til luftveien er fri. Blir personen bevisstløs: start HLR og ring 113. På spedbarn brukes ryggslag og bryststøt, ikke bukstøt.
Hvordan kjenner jeg igjen hjerneslag?
Bruk PRATE–SMILE–LØFTE: utydelig tale, skjevt ansikt eller en arm som faller. Svikter ett av dem, ring 113 straks og noter når symptomene startet.
Når skal jeg bruke tourniquet?
Direkte trykk først. Prefabrikert windlass-tourniquet brukes ved livstruende blødning fra arm/bein når direkte trykk ikke er nok, eller ved amputasjon. Ikke over ledd, og noter tidspunkt. Opplæring anbefales.
Hvordan kjøler jeg en brannskade riktig?
Rennende, lunkent/kjølig vann (ca. 20 °C) i 20 minutter. Ikke bruk is. Hold resten av personen varm, og fjern smykker/klær som ikke sitter fast.
