ENShopping from abroad? We ship worldwide outside the EU with DHL Express – to the UK non-electrical gear only. Order directly in the webshop. How international orders work.
Kontakt oss
EN
Sikkerhet Om Bord AS
Se alt i Strøm om bord →
MerkerVictronBlue SeaRECAlle merker →
Kalkulator Kabelkalkulator Beregn riktig tverrsnitt og sikring etter ISO 13297. Åpne kalkulator → Velger Startbatteri etter motor Velg motor og få produsentens krav, riktig batteri og lader. Finn batteri →
Se alt i Sikkerhet og redning →
TjenesterFlåteabonnementDestruksjon av nødbluss
Guide Velg riktig redningsvest 50N, 100N, 150N eller 275N – finn riktig oppdrift. Les guiden →
Se alt i VHF, AIS og nødpeiling →
KalkulatorIcom M605-systembyggerMerkerIcomOcean Signal
Guide VHF-guiden VHF, DSC, MMSI og nødvarsling forklart. Les guiden →
Se alt i Alarm og inneklima →
Kalkulator Havnesikkerhet-systembygger Sett sammen gass-, røyk- og lekkasjevarsling for båten i havn. Åpne systembygger →
Se alt i Vedlikehold og drift →
Guide Dieseldyr i båt Symptomer, årsaker og tiltak mot mikrobevekst i tanken. Les guiden →
Se alt i Lys og lanterner →
KalkulatorLanternesimulatorMerkerLedlenserLopolight
Guide Lys for nattseilas Lanterner, dekkslys og arbeidslys – hva som kreves og hva som fungerer. Les guiden →
Handlekurv
Finn riktig utstyr Fagguider Kalkulatorer Tjenester Kundeservice

Akuttark: kritisk førstehjelp om bord

To A4-sider med det du trenger når dekningen er borte og du ikke kan bla i en artikkel. Skriv ut, laminer, og legg arket i kartbordet eller i førstehjelpsskrinet – ikke i en skuff under køya.

Arket er datert og versjonert. Retningslinjene revideres omtrent hvert femte år. Har du et ark som er eldre enn gjeldende revisjon, skriv ut på nytt.

Arket er et sammendrag. Bakgrunnen, kildene og de fullstendige fremgangsmåtene står i den komplette førstehjelpsguiden for båtfolk, som også har et beslutningstre for nødvarsling og en sjekkliste for Radio Medico.

AKUTT OM BORD – SIDE 1 AV 2

Rev. 09/2026 · sikkerhetombord.no

1VARSLE

VHF kanal 16 / DSC Distress
Nød på sjøen. Førstevalg. To steg: trykk DSC (går på kanal 70 til kystradio), send deretter Mayday med stemmen på kanal 16 – det er taleanropet båtene rundt deg hører.
113
Medisinsk nød. AMK veileder deg mens hjelpen kommer.
120 eller 112
Kystradio / Hovedredningssentralen når du ikke har VHF.
+47 51 68 36 01
Radio Medico. Gratis legeråd, døgnåpent. Også via kanal 16: «be om Medico».
22 59 13 00
Giftinformasjonen. Døgnåpen.
MAYDAY MAYDAY MAYDAY Dette er [BÅTNAVN] x3, MMSI [nummer] MAYDAY [BÅTNAVN] Posisjon [grader og desimalminutter] Vi har [hva som har skjedd] [antall] personer om bord Vi trenger øyeblikkelig assistanse OVER

2INGEN NORMAL PUST – HLR

Voksen

30 : 2

  1. Rist forsiktig, rop. Ingen respons?
  2. Frie luftveier: bøy hodet bakover, løft kjeven.
  3. Se, lytt, føl i 10 sekunder. Enkelte gisp er ikke normal pust.
  4. Varsle. Hent hjertestarter hvis den finnes.
  5. 30 kompresjoner midt på brystet, 5–6 cm dypt, 100–120 per minutt.
  6. 2 innblåsninger, ca. 1 sekund hver. Fortsett 30:2.
  7. Bytt den som komprimerer hvert 2. minutt.

Ved drukning: start med 5 innblåsninger før første serie kompresjoner.

Kan eller vil du ikke gi innblåsninger: gi sammenhengende kompresjoner uten opphold. Det er langt bedre enn ingenting.

Barn: 5 innblåsninger først, deretter 15:2 hvis du er opplært, ellers 30:2.

3STOR BLØDNING

  1. Trykk hardt direkte på såret med det du har. Ikke slipp for å se.
  2. Legg på trykkbandasje over. Blør det gjennom: legg en ny over, ikke bytt.
  3. Hev skadestedet hvis mulig. Legg personen ned.
  4. Bare arm eller bein, og bare når direkte trykk ikke stopper blødningen: tourniquet 5–7 cm over såret, ikke over ledd. Stram til blødningen stopper. Bruk godkjent windlass-modell – improviserte tourniquets svikter ofte.
  5. Skriv tidspunktet på personen eller bandasjen.
  6. Hold personen varm. Varsle.

Tourniquet gjør vondt når den sitter riktig. Løsne den ikke.

4DRUKNING

  1. Egen sikkerhet først. Rekk ut, kast line eller livbøye, bruk båt. Hopp helst ikke uti.
  2. Våken etter lang tid i kaldt vann: løft vannrett. Sele under armene og under knærne, eller presenning som båre.
  3. Puster ikke normalt: rask opptak går foran vannrett løft. Opp og i gang.
  4. Ingen eller unormal pust: 5 innblåsninger, deretter HLR 30:2.
  5. Hold personen varm og liggende.

Etterpå: pustebesvær, hoste eller uvanlig tretthet kan komme timer senere. Skal vurderes av lege.

5HYPOTERMI

  1. Ut av vind og vann. Håndter forsiktig – brå bevegelser kan utløse hjertestans.
  2. Hold personen vannrett og liggende. Ikke la vedkommende stå eller gå.
  3. Har du tørt, isolerende materiale: klipp av det våte tøyet raskt og med minst mulig bevegelse, og pakk inn straks.
  4. Har du det ikke: la klærne sitte og pakk personen i damptett materiale (plast, presenning) med tepper utenpå.
  5. Alltid noe mellom personen og dørken. Ullpledd, liggeunderlag, seilpose, puter. Et kaldt, vått dekk trekker varme ut av en tørr person. Dekk hodet.
  6. Tilfør varme mot bryst, armhuler og rygg: varmepakninger, varmeflaske, kroppsvarme.
  7. Varm, sukkerholdig drikke til våkne som kan svelge. Varmer lite, men motvirker lavt blodsukker – og uten blodsukker klarer ikke kroppen å skjelve, som er dens egen varmeproduksjon. Ingen alkohol.
  8. Ikke masser armer og bein. Ikke brennhet varme direkte mot huden.
  9. Bruk opptil 60 sekunder på å vurdere pust og puls – begge kan være svake og langsomme.

Kollaps under redning: blodtrykket kan falle brått når vanntrykket rundt bena forsvinner. Derfor vannrett løft.

Rekkefølgen som gjelder alltid: egen sikkerhet – frie luftveier og pust – stans blødning – varsle – hold varm. Er dere flere, gjør ting samtidig: én varsler, én starter førstehjelp.

Sikkerhet Om Bord AS · sikkerhetombord.no/forstehjelp-komplett-guide · Kilder: ERC Guidelines 2025 / NRR (HLR, drukning, blødning), ILS MPS 12 og norsk retningslinje for aksidentell hypotermi (opptak og nedkjøling). Erstatter ikke kurs.

AKUTT OM BORD – SIDE 2 AV 2

Rev. 09/2026 · sikkerhetombord.no

6FØR DU RINGER RADIO MEDICO – ISBAR

  • I – Identifikasjon: båtnavn, MMSI/kallesignal, posisjon i grader og desimalminutter, antall om bord, nærmeste havn, vær og sjø.
  • S – Situasjon: hovedproblemet i én setning. Klokkeslett for da det startet. Skademekanisme. Bedre, dårligere eller uendret?
  • B – Bakgrunn: alder, kjønn, kjente sykdommer, faste medisiner (les navnene fra pakningen), allergier, sist spist og drukket.
  • A – Aktuell tilstand: bevissthet (våken / svarer / reagerer på smerte / reagerer ikke), respirasjonsfrekvens (tell 30 sek × 2), pustearbeid, hudfarge, puls, smerte 0–10 og hvor, skadeomfang, temperatur, SpO2.
  • R – Råd: hva dere har gjort, hva dere har om bord, hva du ber om. Skriv ned rådet med klokkeslett og gjenta det tilbake. Avtal ny kontakt.

7BRANNSKADE

  1. Stans skaden. Fjern varm væske og klær som ikke er fastbrent.
  2. Rennende lunkent vann i 20 minutter. Ikke isvann.
  3. Hold resten av kroppen varm samtidig.
  4. Dekk med rent, ikke-fibrende materiale eller brannbandasje.
  5. Ikke smør på noe. Ikke åpne blemmer.

Lege ved: ansikt, hender, ledd, underliv, større enn pasientens håndflate, barn, eller dyp skade.

8KVELNING

  1. Hoster kraftig: oppmuntre til å hoste. Ikke slå.
  2. Ineffektiv hoste, våken: 5 slag mellom skulderbladene, så 5 støt mot øvre del av magen. Gjenta vekselvis.
  3. Spedbarn under 1 år: ryggslag og bryststøt – ikke magestøt.
  4. Blir personen bevisstløs: start HLR og varsle.

Alle som har fått magestøt skal vurderes av lege etterpå.

9CO OG GASS

  1. Hodeverk, kvalme, svimmelhet hos flere samtidig: mistenk CO.
  2. Ut i frisk luft straks. Steng av varmer, aggregat, motor.
  3. Ikke gå ned igjen for å lete. Luft ut først.
  4. Ring 113. CO kan gi normal hudfarge og normal SpO2 på pulsoksymeter.

Gass og bensindamp er tyngre enn luft og samler seg i kjølsvinet. Ventiler før du starter.

10SLAG OG HJERTE

Hjerneslag – PRATE, SMILE, LØFTE. Én av tre svikter: ring 113 straks. Merk klokkeslettet da symptomene startet.

Brystsmerter: la personen sitte i ro, halvt oppreist. Ring 113. Ikke la vedkommende gå selv. Ingen anstrengelse.

Slutter personen å puste normalt: HLR 30:2 og hjertestarter.

11NEDKJØLING SKJER OGSÅ UTEN AT NOEN HAR VÆRT I VANNET

  • Underlaget er den glemte varmetyven. Den som ligger rett på dørk eller dekk blir kald selv med tørre klær. Legg alltid ullpledd, liggeunderlag eller en seilpose under – ikke bare over. Gjelder enhver skadet: smerte, blodtap og sjokk senker kroppens egen varmeproduksjon, også på en fin sommerdag.
  • Varm, sukkerholdig drikke til alle våkne som kan svelge. Varmer lite, men holder blodsukkeret oppe – og skjelving, kroppens egen ovn, stopper når blodsukkeret faller.
  • Føling, nedkjøling, sjøsyke og beruselse ser like ut: forvirring, skjelving, kaldsvette, uvanlig oppførsel. Er det diabetes om bord og personen har kastet opp eller droppet et måltid – gi sukker først hvis vedkommende er våken og kan svelge. Det skader ikke en nedkjølt, og det redder en med føling. Mer om føling om bord.
Ved tvil, ring. 113 og Radio Medico brukes for lite, ikke for mye. Det er alltid bedre å bli vurdert ned enn å vente for lenge.

Sikkerhet Om Bord AS · org.nr. 936 746 721 · on.drobmotehrekkis@tsop · Rev. 09/2026. Skriv ut på nytt når retningslinjene revideres. Rådet om vannrett opptak fra kaldt vann er ikke hentet fra ERC 2025, men fra ILS Medical Position Statement 12 og norsk retningslinje for aksidentell hypotermi. Arket er vår anbefaling, ikke et lovkrav for fritidsbåt, og erstatter ikke praktisk førstehjelpskurs.

Tilbake til Førstehjelp på sjøen – komplett maritim guide for båtfolk.