- Propan, butan og bensindamp er tyngre enn luft og renner ned i kjølsvinet. Kullos veier omtrent som luft og blander seg i pustesonen. Røyk er varm og stiger. Hydrogen fra blybatterier er lettest av alt og samler seg under taket. Derfor må hver detektor sitte i sin egen høyde.
- Ingen av alarmene er lovpålagt i norsk fritidsbåt. Gassanlegget er derimot regulert, og både Sjøfartsdirektoratet og FHI anbefaler CO-varsler og gassalarm der det er gass, motor eller varmeapparat.
- Overnatter du om bord i en båt med propan eller dieselvarmer, anbefaler vi minimum: gassalarm med sensor i laveste punkt, CO-varsler i hver lugar og optisk røykvarsler i hvert lukket oppholdsrom. Bruk detektorplanleggeren for din båt.
- En CO-varsler oppdager ikke knallgass – men den kan gå av på hydrogen fra lading. Det er en falsk alarm som forteller noe sant: batteriene gasser.
- Lensealarm er den alarmen flest glemmer. Med Victron Cerbo GX kan alle alarmene varsle deg på mobilen via VRM, også når båten ligger i havn eller på land.
Fire farer, fire ulike fysikker
Grunnen til at båtfolk ender opp med feil alarm på feil sted, er at farene oppfører seg helt ulikt. Propan og butan er tyngre enn luft og renner ned i kjølsvinet som usynlig vann. Kullos (CO) har nesten samme tetthet som luft og blander seg jevnt i rommet du sover i. Røyk er varm og stiger til taket. Vann kommer inn nederst og merkes først når det er for sent. En alarm som er riktig for én av disse, er nesten garantert feil for de tre andre.
| Fare | Hvor samler det seg | Riktig detektor | Slår ikke ut |
|---|---|---|---|
| Propan / butan (LPG) | Laveste punkt – kjølsvin, under dørk i byssa | Gassalarm med sensor montert lavt | Røykvarsler, CO-varsler |
| Kullos (CO) | Jevnt i rommet, følger luftstrømmen fra kilden | CO-varsler i hodehøyde ved køya | Røykvarsler, gassalarm |
| Røyk / brann | Under taket, sprer seg gjennom åpne dører | Optisk røykvarsler i tak | Gassalarm, CO-varsler |
| Knallgass (hydrogen) | Øverst i batterirommet, under dekk og i skap | Ventilasjon ut + hydrogendetektor øverst | Gassalarm for propan, røykvarsler |
| Vanninntrenging | Kjølsvinet, under pumpas startnivå | Lensealarm med egen nivåbryter | Alle de andre |
| Brann i motorrom | Lukket rom med varme, eksos og støv | Varmedetektor eller automatisk slukkeanlegg | Vanlig røykvarsler (falske alarmer) |
Én «multialarm» på skottet i salongen. Den sitter for høyt for propan, for langt unna køya for kullos og for lavt for røyk. Den gir en følelse av trygghet, ikke trygghet. Vi forklarer hvorfor i avsnittet om multialarmer.
Gassenes tetthet: dette bestemmer hvor detektoren skal sitte
Alt handler om én ting: hvor tung gassen er i forhold til luft. Luft har relativ tetthet 1,0. Er gassen tyngre, renner den nedover og legger seg i det laveste punktet som en usynlig væske. Er den lettere, stiger den og samler seg under taket eller i toppen av et lukket rom. Er den omtrent like tung som luft, blander den seg med luften rundt og følger trekken – og da er det pustesonen som teller, ikke gulv eller tak.
Tallene forklarer nesten alt du trenger å vite om plassering. Propan med tetthet 1,55 oppfører seg som vann som renner: en lekkasje under komfyren ender i kjølsvinet, ikke i nesehøyde. En detektor på skottet 1 meter over dørken ser aldri gassen før hele rommet er fylt opp til det nivået – og da er konsentrasjonen for lengst eksplosiv. Hydrogen med tetthet 0,07 gjør det motsatte: det stiger så raskt at en detektor nede ved batteriene er like blind. Kullos med 0,97 er nesten identisk med luft. Det betyr at CO verken synker eller stiger av seg selv, men følger den varme luften fra kilden (eksosen, varmeren) og fordeler seg jevnt. Derfor skal CO-varsleren sitte der du puster, ikke i taket og ikke på gulvet.
Ja, over tid. Diffusjon og trekk jevner ut forskjellene, og en gammel lekkasje i et lukket rom gir til slutt gass i hele rommet. Poenget med detektoren er å slå alarm før det skjer – i de første minuttene, mens gassen fortsatt ligger som et lag nederst (propan) eller øverst (hydrogen). Det er der du får tidligst varsel med lavest konsentrasjon. Den som sier «gassen blander seg uansett» beskriver situasjonen etter at det er for sent.
LEL og UEL: når gassen faktisk kan eksplodere
Gass brenner ikke i hvilken som helst blanding med luft. Er det for lite gass, antenner den ikke. Er det for mye gass og for lite oksygen, antenner den heller ikke. Vinduet i mellom kalles eksplosjonsområdet, og grensene har egne navn: LEL (Lower Explosive Limit, også kalt LFL, Lower Flammable Limit) er nedre eksplosjonsgrense (NEG), og UEL (Upper Explosive Limit, UFL) er øvre eksplosjonsgrense (ØEG). Begge oppgis i volumprosent gass i luft.
| Gass | LEL / NEG | UEL / ØEG | Typisk alarmgrense | Merk |
|---|---|---|---|---|
| Propan | 2,1 % | 9,5 % | 10–20 % av LEL ≈ 0,2–0,4 % (2 000–4 000 ppm) | Smalt område, men bare 2 % gass i luft er nok |
| Butan | 1,8 % | 8,4 % | 10–20 % av LEL | Tyngre enn propan, samler seg enda lavere |
| Bensindamp | 1,4 % | 7,6 % | 10–20 % av LEL | Laveste LEL av de tunge gassene |
| Metan / naturgass | 5 % | 15 % | 10–20 % av LEL | Lettere enn luft – sjelden i båt |
| Hydrogen (knallgass) | 4 % | 75 % | Egen H2-detektor, ofte 10–25 % av LEL | Enormt område og svært lav tennenergi |
| Kullos (CO) | 12,5 % | 74 % | CO-varsler går på giftighet (30–300 ppm), ikke eksplosjon | Dødelig lenge før den kan brenne |
Alarmen går lenge før LEL. En gassalarm etter EN 50194 er satt til å varsle ved 10–20 prosent av nedre eksplosjonsgrense – for propan rundt 0,2–0,4 volumprosent. Da har du sikkerhetsmargin til å stenge flaska og lufte ut før blandingen blir tennbar. Over UEL er ikke trygt. Et kjølsvin som er «for rikt» på gass til å brenne, blir tennbart i det øyeblikket du åpner en luke og luft slipper til: blandingen må passere gjennom hele eksplosjonsområdet på vei ned. Og hydrogen er i en klasse for seg: med 4–75 prosent brenner det i nesten enhver blanding, og gnisten som trengs er en tidel av det propan krever. Det er derfor ventilasjon ut fra toppen av batterirommet er viktigere enn noen detektor.
Hva er lovpålagt, hva anbefales – og hva anbefaler vi?
Spør du i havna får du tre ulike svar. Her er de sortert etter hvem som faktisk sier det.
Ingen alarm er lovpålagt i fritidsbåt i Norge. Verken gassalarm, CO-varsler, røykvarsler eller lensealarm er krav for privat bruk. Det som er regulert, er selve gassanlegget: forskrift om sikringstiltak for gassfyrte anlegg om bord (FOR-1983-10-20-1580) setter blant annet grense på 22 kg gass om bord, krav til gasskasse med drenering ut gjennom skroget, og slanger på høyst 1,2 meter. CE-merkede båter bygget etter fritidsfartøyforskriften (2016-01-15-35, som gjennomfører direktiv 2013/53/EU) skal ha et gassanlegg som kan tetthetsprøves, flaskekasse ventilert ut av båten og slokkeutstyr tilpasset brannrisikoen – men heller ikke der er deteksjon et krav. Brukes båten i næring gjelder egne forskrifter med krav til branndeteksjon; det dekker vi på bransjesidene våre.
Sjøfartsdirektoratet anbefaler å montere gassalarm om bord og kaller det «en rimelig forsikring for et tryggere fartøy», sammen med råd om forsvarlig montering av alt utstyr som kan avgi gass, lekkasjesjekk og jevnlig vedlikehold av maskineri. Folkehelseinstituttet ber uttrykkelig om CO-varsler i båt, hytte og bobil der gass eller aggregat brukes til oppvarming og matlaging, og advarer mot kullgrill under kalesjen og aggregat innendørs. Redningsselskapet anbefaler separate alarmer for gass, røyk og kullos i typiske overnattingsbåter framfor én multialarm.
Vi går ett steg lenger enn myndighetene, fordi vi ser hva som faktisk skjer i båtene vi jobber i. Overnatter du om bord i en båt med propan, dieselvarmer, aggregat eller innenbordsmotor, mener vi at gassalarm (ved gass), CO-varsler i hver lugar og optisk røykvarsler i hvert lukket oppholdsrom er obligatorisk – uavhengig av hva loven sier. Lader du blybatterier om bord, skal batterirommet ventileres ut i toppen. Ligger båten ubemannet i sjøen store deler av året, hører lensealarm med varsling til mobil med i samme pakke. Bruk planleggeren for din båt.
Gassalarm: propan og butan samler seg nederst
Propan (LPG) er tilsatt luktstoff, og mange stoler på nesen. Problemet er at gassen renner ned i kjølsvinet og under dørken der du ikke lukter den, og at nesen venner seg til svak lukt i løpet av minutter. En liten lekkasje fra en slange, en kobling eller en apparatkran fyller kjølsvinet over natten. Det som trengs for en eksplosjon er en gnist fra lensepumpa, kjøleskapet eller startmotoren.
Plassering av sensoren
- Sensoren skal sitte i det laveste punktet gass kan samle seg – typisk under dørken i byssa eller i kjølsvinet under komfyren, maks 30 cm over bunnen. Ikke på skottet i hodehøyde.
- Monter den så lavt som mulig, men slik at den ikke blir liggende i lensevann. Vann ødelegger sensoren og gir falsk alarm.
- Har båten flere gassforbrukere i ulike rom (bysse og gassvarmer, bysse og badstue), trenger du én sensor per sted gass kan samle seg. BEP-detektoren tar to sensorer på lange kabler.
- Sentralenheten med lyd og lys monteres der du hører den – ved styreplass eller i salongen – ikke nede ved sensoren.
- Ikke monter sensor rett ved en ventil, lukeåpning eller vifte. Trekk gir sen deteksjon.
Hvilken gassalarm skal du velge?
Rimelige gassalarmer bruker en oppvarmet halvleder- eller katalytisk sensor (hot wire) etter EN 50194 og reagerer på propan, butan og naturgass. De monteres som én enhet der sensoren og alarmen sitter sammen, og drives fast av 12 V. Forskjellen på klassene ligger i om sensoren kan plasseres uavhengig av panelet, om enheten kan styre en stengeventil, og om den kan gi signal videre til et overvåkingssystem.
| Klasse | Passer for | Styrke | Begrensning |
|---|---|---|---|
| Enkel 12 V-alarm (sensor og alarm i samme hus) | Mindre båter med gassbluss i byssa | Rimelig, enkel å montere, alltid på | Enheten må monteres lavt – lyden kommer nedenfra |
| Gassvarsler 12 V / 230 V | Båter med landstrøm og fast gassanlegg | Går på begge kilder, EN 50194 | Fortsatt én enhet, ett rom |
| Detektor med eksterne sensorer og ventilutgang | Overnattingsbåter, flere gassforbrukere | Sensorene der gassen er, panelet der du er, stenger gassen automatisk, relé til Cerbo GX | Høyere pris, krever litt planlegging av kabelføring |
En gassalarm er siste skanse, ikke første. Tetthetsprøv anlegget hver sesong (150 mbar overtrykk i ti minutter, lekkasjesøk med såpevann – aldri med flamme), bytt slanger som er sprø eller eldre enn produsentens frist, hold slangelengden under 1,2 meter og bruk fast rør på lengre strekk. Hele anlegget fra flaske til flamme er beskrevet i Propan i båt.
CO-varsler: gassen du verken ser, lukter eller merker
Karbonmonoksid dannes ved all ufullstendig forbrenning: innenbordsmotor på tomgang, dieselvarmer med tett eksos, aggregat, gassbluss med gul flamme, og kullgrill under kalesjen. Den er fargeløs og luktfri, og symptomene – hodepine, kvalme, tretthet, svimmelhet – blir nesten alltid tatt for sjøsyke eller en dårlig natt. Sover du, våkner du ikke av den. I havn er også naboens eksos en kilde: et aggregat på nabobåten kan fylle din lugar gjennom en åpen luke.
Verken røykvarsler eller gassalarm reagerer på kullos. CO krever sin egen varsler med elektrokjemisk sensor. Det finnes kombinerte røyk/CO-enheter, men da må plasseringen være riktig for begge – og det er den sjelden.
Plassering av CO-varsler – og hvorfor akkurat der
Fordi CO veier omtrent som luft, hjelper det ikke å tenke «opp» eller «ned». Tenk «hvor puster jeg, og hvor kommer luften fra». Gassen følger den varme luftstrømmen fra kilden og fordeler seg i rommet; det du vil måle er konsentrasjonen der hodet ditt ligger når du sover.
- Én varsler i hver lugar der noen sover, montert på skott eller i tak i hodehøyde ved køya – 1,5 til 1,7 meter over dørken. I en lav lugar der du sover på dørknivå: på skottet ved hodeenden.
- Én i salongen om varmeapparat eller gassbluss står der.
- Ikke rett over komfyren eller varmeren (1–3 meter unna), ikke i motorrommet, og ikke i et hjørne uten luftsirkulasjon.
- Ikke i skap, bak gardiner, ved en åpen ventil – eller rett ved blybatterier som lades (se knallgass).
Standard og levetid
Se etter EN 50291-1 (CO-varsler for boliger) eller EN 50291-2, som er tilleggskravene for båt, bobil og campingvogn: vibrasjon, fukt og temperatursvingninger. Den elektrokjemiske cellen brukes opp uansett om alarmen har gått eller ikke, så varsleren har en fast levetid på 7–10 år som står på baksiden. Velg gjerne forseglet 10-årsbatteri: da forsvinner både batteribytte og risikoen for at noen tar batteriet ut fordi den pep i vinteropplaget.
Knallgass fra blybatterier: hydrogen stiger – og lurer CO-varsleren
Blybatterier (våte, AGM og gel) spalter vann til hydrogen og oksygen når de lades, mest mot slutten av ladingen og ved overlading. Blandingen kalles knallgass, og hydrogen er brennbart i alt fra 4 til 75 prosent i luft – et bredere område enn nesten noen annen gass. Med relativ tetthet 0,07 stiger hydrogenet øyeblikkelig og samler seg i toppen av batterikassen, under dekk og i skapet over. En gnist fra et relé, en hovedbryter eller en verktøykasse som glipper er nok.
Elektrokjemiske CO-sensorer er kryssfølsomme for hydrogen. Mange båtfolk har opplevd at CO-varsleren går av om natten mens landstrømladeren står i utlading – uten kullos i nærheten. Det er hydrogen fra batteriene som utløser den. To ting følger av det: en CO-varsler er ikke en knallgassdetektor (den er ikke kalibrert for hydrogen, og reagerer for sent og for lite), og en CO-alarm nær batteriene under lading skal aldri avfeies – den forteller at batteriene gasser og at rommet ikke er godt nok ventilert. Slå av laderen, luft ut, og finn årsaken.
En elektrokjemisk CO-sensor er en liten brenselcelle. Kullos diffunderer inn gjennom en membran til en arbeidselektrode med platina-katalysator, der den oksideres til CO2 (CO + H2O → CO2 + 2H+ + 2e–). Strømmen som frigjøres er proporsjonal med CO-konsentrasjonen, og det er den elektronikken teller i ppm. Problemet er at platina oksiderer hydrogen minst like villig (H2 → 2H+ + 2e–): hydrogenmolekylet er lite nok til å gå gjennom membranen, gir samme type elektroner på samme elektrode, og sensoren har ingen måte å skille de to på. Typisk kryssfølsomhet ligger på 20–60 prosent – 1 000 ppm hydrogen kan vises som 200–600 ppm «CO», godt over alarmgrensen. Sensorprodusentene lager også hydrogenkompenserte celler med en fjerde elektrode som trekker fra hydrogenbidraget, men de sitter sjelden i rimelige varslere for båt og hytte. Konsekvensen er som beskrevet over: en CO-varsler er ikke en knallgassdetektor, men når den går av ved batteriene under lading, er signalet reelt – det er bare feil gass.
- Batterikassen skal ventileres ut i friluft fra det høyeste punktet, fordi hydrogen samler seg øverst. Ventilasjon nederst hjelper ikke.
- Skal du ha detektor, skal den være en egen hydrogendetektor montert øverst i batterirommet – ikke en propanalarm, som sitter nederst og er kalibrert for tunge gasser.
- Lukter det råtne egg, er det hydrogensulfid fra overlading eller et skadet batteri: koble ut laderen og ventiler.
- Litiumbatterier (LiFePO4) gasser ikke ved normal lading – men gir giftige og brennbare gasser ved termisk havari. Det er et annet problem, dekket i Litium i båt: de reelle farene.
- Hele ladeprosessen, elektrolyttnivå og hvordan du unngår gassing er beskrevet i Vedlikehold av blybatterier.
Røykvarsler: optisk, ionisk eller termisk?
Brann i båt starter oftest som ulmebrann i elektrisk anlegg, lader eller kjøleskap – og en ulmebrann gir mye synlig røyk før den gir flammer. Derfor er den optiske røykvarsleren riktig valg i lugar og salong: den ser røykpartikler i et lyskammer og reagerer tidlig på nettopp den typen brann. Ionisk varsler reagerer raskere på flammebrann med små partikler, men gir hyppige falske alarmer fra damp og matos og er lite egnet om bord. Termisk varsler (varmedetektor) reagerer først ved 55–60 grader og er løsningen der røykvarsler gir falske alarmer: motorrom og maskinrom.
Plassering av røykvarsler
- Én i taket i hvert lukket rom der noen sover, minst 30 cm fra skott og hjørner. Varm røyk stiger og legger seg som et lag under taket – der skal sensoren være.
- Én i salongen. Optisk varsler tåler å sitte i nærheten av byssa, men ikke rett over komfyren.
- Har båten flere lugarer, velg varslere som kan seriekobles så alle piper når én utløses. En alarm i forpiggen høres ikke gjennom to lukkede dører og en motor.
- Ikke vanlig røykvarsler i motorrommet. Der hører varmedetektor eller et automatisk slukkeanlegg med trykkvakt hjemme – se slukkeanlegg for motorrom.
Røykvarslere til båt skal være godkjent etter EN 14604. Sensoren støver til og mister følsomhet; bytt hele enheten etter ti år, og velg 10-årsbatteri så den ikke står stum fordi noen tok ut batteriet i fjor. Skal røykvarsleren varsle deg på mobilen, trenger du en 12 V-detektor med reléutgang – som ABUS RM1000 – koblet til Cerbo GX (se fjernvarsling).
En røykvarsler gir deg sekundene; det er slukkeren som avgjør hva du gjør med dem. Hvilke slukkere som hører hjemme i bysse, motorrom og ved litiumbatterier, hvordan du kjenner igjen godkjent utstyr og hva som er lovkrav, står i fagguiden Brannslukking om bord. Produktene finner du under brannslukking og gassalarm.
Lensealarm: alarmen de fleste glemmer
En automatisk lensepumpe forteller deg ingenting. Den starter, pumper og stopper – helt til slangen sklir av, flottøren henger seg opp eller batteriet er tomt. Da fortsetter vannet å komme inn, og du får vite det av naboen på brygga eller av forsikringsselskapet. Lensealarmen er en egen nivåbryter montert over pumpas startnivå, koblet til en summer og lampe ved styreplass. Går den, har pumpa allerede tapt kampen, og du får beskjed mens det fortsatt er noe å gjøre.
- Egen nivåbryter til alarmen – ikke samme bryter som pumpa. Svikter pumpas bryter, svikter alarmen ellers samtidig.
- Monter alarmbryteren noen centimeter over pumpas startnivå, slik at normal drift ikke gir falske alarmer.
- Summeren skal sitte der du oppholder deg. Under seilas ved styreplass, om natten i lugaren.
- Skal alarmen bety noe når du ikke er om bord, må den kunne varsle videre – se fjernvarsling.
Fjernvarsling: alarmen som ringer deg
En alarm som piper i en tom båt hjelper ingen. De fleste fritidsbåter ligger ubemannet 50 uker i året, og det er da lekkasjen, den tomme batteribanken og varmeren som står på kommer. Har du Victron Cerbo GX eller Ekrano GX om bord, har du allerede sentralen: den har fire digitale innganger som kan settes opp som lensealarm, røykalarm, brannalarm, CO-alarm eller generisk alarm, og hver av dem kan sende push-varsel og e-post via VRM-portalen. Hvordan det henger sammen i praksis – innganger, reléer og VRM-regler – er beskrevet steg for steg i Cerbo GX-guidens avsnitt om varsling når båten ligger alene og de digitale inngangene til lensealarm.
Samme Cerbo GX gir deg batterispenning, temperatur i kjøleskap og motorrom, landstrømstatus og lensepumpetellinger i samme app. Hele oppsettet – innganger, reléer, VRM-regler og NMEA 2000 – er beskrevet i Cerbo GX-guiden. Har du ikke Victron om bord, finnes frittstående GSM-alarmer, men da får du én funksjon per boks og ett abonnement per boks.
Én multialarm eller flere enkeltalarmer?
Multialarmer som registrerer propan, røyk og kullos i samme enhet finnes, og de er fristende: én boks, ett batteri, ferdig. Problemet er ikke sensorene – det er at de tre gassene ikke er på samme sted. Propan ligger nederst i kjølsvinet, røyk under taket, og kullos i hodehøyde ved køya. Uansett hvor du monterer multialarmen, er den feilplassert for minst to av tre farer. I en liten dagsbåt med åpen kabin kan det være akseptabelt. I en overnattingsbåt med bysse, lugar og varmer er svaret tre separate alarmer, hver på sitt riktige sted – akkurat som Redningsselskapet også konkluderer.
Hvor mange detektorer trenger du – og hvor?
Kryss av for det som gjelder din båt. Tegningen viser hvor hver detektor skal sitte og i hvilken høyde, og listen teller opp hva du trenger.
- GGassalarm, sensor i laveste punktUnder dørk ved bysse, maks 30 cm over laveste punkt gass kan samle seg – over lensevann0
- COCO-varsler i hodehøyde1,5–1,7 m over dørk ved køya, 1–3 m fra varmer/komfyr, én per lugar0
- ROptisk røykvarsler i takMidt i taket, minst 30 cm fra skott – én per lukket rom, seriekoblet0
- TVarmedetektor / slukkeanlegg i motorromI taket over motoren – aldri vanlig røykvarsler her0
- H2Hydrogen-/knallgassdetektorØverst i batterirommet der hydrogen samler seg – eller ventilasjon rett ut0
- LLensealarm med egen nivåbryterNoen cm over pumpas startnivå – summer ved styreplass, relé til Cerbo GX0
| Båt og bruk | Gass | Kullos | Røyk | Lense | Fjernvarsling |
|---|---|---|---|---|---|
| Dagsbåt uten overnatting, uten gass | – | Ja, hvis innenbordsmotor og lukket kabin | – | Anbefalt hvis båten ligger i sjøen | Valgfritt |
| Overnattingsbåt med propan i byssa | Ja – sensor i laveste punkt | Ja – én i hver lugar | Ja – én i hvert lukket rom | Ja | Anbefalt |
| Båt med dieselvarmer eller aggregat | Ja, hvis gass om bord | Ja – obligatorisk i vår bok | Ja | Ja | Ja – varmer går ofte når du ikke er der |
| Langtur, husbåt, helårsbruk | Ja – detektor med stengeventil | Ja | Ja, seriekoblet | Ja, to nivåer | Ja – Cerbo GX med VRM |
Usikker på hva som passer din båt? Send oss noen bilder av byssa, lugaren og kjølsvinet på post@sikkerhetombord.no, så får du et konkret forslag med plassering før du bestiller.
Installasjon: fem steg som gjør at alarmen virker
Vedlikehold: alarmer har utløpsdato
- Trykk testknappen på alle varslere hver måned i sesongen og før hver overnatting etter opplag.
- CO-varsler: den elektrokjemiske cellen brukes opp – bytt hele enheten ved datoen på baksiden, normalt etter 7–10 år.
- Røykvarsler: bytt etter 10 år. Støvsug forsiktig rundt kammeret hver vår.
- Gassensor: hot wire- og katalytiske sensorer eldes og mister følsomhet, typisk etter rundt 5 år. Følg produsentens byttefrist og test med reell gass, ikke bare knapp.
- Ta aldri ut batteriet fordi varsleren piper i opplag – finn årsaken. Lavt batteri piper med ett kort pip i minuttet, ikke med alarmtone.
- Lensealarm: løft flottøren for hånd hver måned. En nivåbryter som har stått stille i kjølsvinvann en vinter, sitter ofte fast.
Vanlige spørsmål om alarmer i båt
Nei. Ingen alarm er lovpålagt i norsk fritidsbåt. Gassanlegget er regulert gjennom forskrift om sikringstiltak for gassfyrte anlegg om bord (maks 22 kg gass, gasskasse med drenering, slanger på høyst 1,2 meter), og CE-merkede båter skal ha et anlegg som kan tetthetsprøves. Sjøfartsdirektoratet anbefaler likevel gassalarm, og vi mener den er obligatorisk i alle båter med propan der noen sover.
Propan synker. Relativ tetthet er 1,55 (luft = 1,0), butan 2,0 og bensindamp 3–4. Gassen renner ned i kjølsvinet og legger seg i det laveste punktet som en usynlig væske. Derfor skal gassensoren sitte lavt – maks 30 cm over bunnen der gass kan samle seg. Hydrogen (0,07) og varm røyk gjør det motsatte og stiger til taket, mens kullos (0,97) blander seg med luften og skal måles i pustesonen.
LEL (Lower Explosive Limit) er nedre eksplosjonsgrense og UEL (Upper Explosive Limit) er øvre eksplosjonsgrense – den laveste og høyeste andelen gass i luft som kan antennes. For propan er området 2,1–9,5 volumprosent, for hydrogen 4–75 prosent. Gassalarmer varsler ved 10–20 prosent av LEL, altså lenge før blandingen er tennbar. Et rom med gass over UEL er ikke trygt: blandingen passerer gjennom eksplosjonsområdet så snart luft slipper til.
Sensoren monteres i det laveste punktet der gass kan samle seg – under dørken i byssa eller i kjølsvinet under komfyren – men over nivået lensevann kan nå. Alarmens lyd- og lysenhet plasseres der du oppholder deg, gjerne ved styreplass. Har båten flere gassforbrukere, bruk en detektor med flere sensorer.
I hodehøyde ved køya, på skott eller i tak, 1,5–1,7 meter over dørken og 1–3 meter fra varmeapparat eller komfyr. Kullos har nesten samme tetthet som luft og blander seg jevnt i rommet, så varsleren skal måle luften du faktisk puster. Én varsler i hver lugar der noen sover.
Den kan gjøre det, men den er ikke laget for det. Elektrokjemiske CO-sensorer er kryssfølsomme for hydrogen, så en CO-varsler nær blybatterier som lades kan gå av uten kullos i luften. Det er en falsk alarm som forteller noe sant: batteriene gasser og rommet er dårlig ventilert. En CO-varsler er ikke en knallgassdetektor – hydrogen krever egen detektor montert øverst i batterirommet, og først og fremst ventilasjon ut fra det høyeste punktet.
Nei. En røykvarsler reagerer bare på røykpartikler, en gassalarm bare på brennbar gass, og en CO-varsler bare på karbonmonoksid. De tre sensorteknologiene er helt ulike, og hver fare krever sin egen detektor på sitt eget sted.
Ja. Dieselvarmere er trygge når eksosen er tett, men en sprukket eksosslange, en løs klemme eller en varmer som brenner dårlig gir kullos rett inn i lugaren – og varmeren går som regel om natten mens du sover. FHI anbefaler CO-varsler i alle båter der gass eller aggregat brukes til oppvarming; vi utvider det til dieselvarmere og innenbordsmotorer.
Én optisk røykvarsler i taket i hvert lukket rom der noen sover, pluss én i salongen. Har båten flere lugarer, velg seriekoblede varslere så alle piper samtidig. I motorrommet brukes varmedetektor eller automatisk slukkeanlegg i stedet for røykvarsler. Planleggeren over regner ut antallet for din båt.
CO-varslere har en elektrokjemisk celle som brukes opp uansett bruk; levetiden er normalt 7–10 år og står på enheten. Gassalarmer med hot wire- eller katalytisk sensor mister følsomhet med tiden, typisk etter rundt 5 år. Røykvarslere byttes etter 10 år. Testknappen sjekker batteri og summer, ikke sensoren – test med reell påvirkning minst én gang i sesongen.
Enklest med Victron Cerbo GX eller Ekrano GX: de fire digitale inngangene kan settes opp som lense-, røyk-, brann- eller CO-alarm og sende push-varsel og e-post via VRM-portalen. Koble alarmens reléutgang eller potensialfrie kontakt til inngangen (inngangene tåler ikke 12 V direkte), sett inngangstype i menyen og lag en alarmregel i VRM. Uten Victron finnes frittstående GSM-alarmer, men da med én boks og ett abonnement per funksjon.
Oppsummering
Alarmene i denne guiden koster til sammen mindre enn én fortøyning i en fremmed havn, og de dekker hendelsene som faktisk tar liv og båter: gasseksplosjon, kullosforgiftning, brann og forlis ved kai. Loven krever ingen av dem. Fysikken krever at hver av dem sitter i sin egen høyde. Og skal de bety noe de 50 ukene båten ligger alene, må de kunne ringe deg.
- Gassalarm med sensor i laveste punkt – i alle båter med propan
- CO-varsler i hodehøyde i hver lugar – i alle båter med motor, varmer eller gass der noen sover
- Optisk røykvarsler i taket i hvert lukket rom, seriekoblet der det er flere
- Ventilasjon ut fra toppen av batterirommet – og hydrogendetektor øverst der blybatterier lades i lukket rom
- Lensealarm med egen nivåbryter over pumpas startnivå
- Alle med reléutgang inn på Cerbo GX – og varsel på mobilen via VRM
- Test månedlig, bytt ved utløpsdato, og skriv ned hva som piper hvor
Send bilder og en kort beskrivelse av båten til post@sikkerhetombord.no. Vi svarer med et konkret forslag til alarmer, plassering og eventuell kobling mot Cerbo GX – før du bestiller.
Kilder og standarder
- Lovdata: Forskrift om sikringstiltak for gassfyrte anlegg m.m. som bruker propan eller andre lette kullvannstoffer anvendt om bord på fartøy (FOR-1983-10-20-1580).
- Lovdata: Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv. (FOR-2016-01-15-35), som gjennomfører direktiv 2013/53/EU, vedlegg I punkt 5.5 (gassanlegg) og 5.6 (brannvern).
- Sjøfartsdirektoratet: Lover og forskrifter som berører fritidsbåter; anbefalinger om gassalarm og kullos i fritidsbåt.
- Folkehelseinstituttet: «Unngå å bli kullosforgiftet i sommer» (2024) – råd om CO-varsler i båt, hytte og bobil.
- Redningsselskapet: «Alarmene du bør ha i båten din».
- NS-EN 50291-1 og NS-EN 50291-2 (CO-varslere, del 2 for fritidsfartøy og campingkjøretøy); NS-EN 50194 (detektorer for brennbare gasser); NS-EN 14604 (røykvarslere); NS-EN 54-7 (optiske røykdetektorer for anlegg).
- Victron Energy: Cerbo GX Manual, kapittel «Digital Inputs» – inngangstyper, invertering og VRM-alarmer.
- Relative tettheter (luft = 1,0): hydrogen 0,07; metan 0,55; karbonmonoksid 0,97; propan 1,55; n-butan 2,0; bensindamp ca. 3–4 (avhengig av blanding). Brennbarhetsområde hydrogen 4–75 vol-%.
