Akutt protokoll – start her
Alle akutte situasjoner følger samme grunnstruktur, uansett skadebilde. Dette er standard etter ERC og Norsk Førstehjelpsråd:
ABC i førstehjelp og HLR
ABC er grunnprotokollen i akutt førstehjelp definert av European Resuscitation Council (ERC). A = Airway (luftvei), B = Breathing (pust), C = Circulation (sirkulasjon). Protokollen brukes i denne rekkefølgen – alltid.
HLR – hjerte-lunge-redning
HLR er en livreddende prosedyre som opprettholder blodgjennomstrømningen til hjernen og hjertet ved hjertestans. Korrekt HLR etter ERC 2021: 30 brystkompresjoner + 2 innblåsninger, 100–120 kompresjoner per minutt, 5–6 cm dybde. For hvert minutt uten HLR synker overlevelsessannsynligheten med ca. 10 %.
AMK veileder deg gjennom HLR. Send Mayday på VHF kanal 16 parallelt.
Dekket om bord holder. Bøy hodet bakover og sikre luftveien.
Hæler av hender midt på brystkassen. Press 5–6 cm ned med strake armer. Tempo 100–120/min. La brystkassen reise seg helt mellom hvert trykk. Takt av «Stayin' Alive».
Bøy hodet bakover, lukk nesen, blås i 1 sekund til brystkassen hever seg. Usikker eller uten munnbeskyttelse: kun kompresjoner er bedre enn ingenting.
Følg stemmeinstruksjonene. Minimer avbrudd i kompresjoner. Fortsett til ambulanse overtar.
Ved hypotermi kan hjerterytmen være svak og vanskelig å merke. ERC er klar: «Ingen er død før de er varm og død.» Start HLR og fortsett til personen er varmet opp av helsepersonell. Fortell 113 at det er hypotermi.
Drukning
Drukning er en respirasjonsskade forårsaket av nedsenkning eller nedsylting i væske. Drukning kan oppstå uten lyd – den druknendes hender er under vann, ikke over. Stille drukning er en av de vanligste feiloppfatningene om bord.
En drukningstruet person kan ikke rope om hjelp – luftveien er under vann. Se etter: person som flyter vertikalt uten fremdrift, glassaktige øyne, hår over ansiktet, langsom hodebevegelse. Drukning tar 20–60 sekunder.
HLR ved drukning – viktig avvik fra standard
Druknede har luftveisstopp før hjertestansen. ERC 2021 er tydelig: start med 5 innledende innblåsninger, ikke kompresjoner.
Kast kastelinen eller bruk båt. Hopp aldri i alene uten utstyr – du kan selv drukne. Ring 113 og VHF kanal 16 umiddelbart.
Dette er avviket fra standard HLR. Gi 5 innblåsninger umiddelbart etter at luftveien er åpnet. Druknede trenger oksygen til luftveiene først.
Etter de 5 innledende innblåsningene: vanlig 30:2-protokoll. Fortsett uavbrutt til ambulanse overtar.
Fjern ikke klær i kaldt vann – bruk saks. Pakk inn i hypotermi-teppe. Hypotermi og drukning er en kombinasjon som krever intensivbehandling.
Druknede kaster svært ofte opp under HLR – mageinnhold av svelget vann. Snu hodet til siden, fjern oppkastet med fingre, fortsett HLR. Ikke avbryt lengre enn nødvendig. Stabilt sideleie ved pust.
Alvorlig blødning og tourniquet
Arteriell blødning er pulserende, lys rød blødning fra en skadet arterie. Den er livstruende fordi blodet pumpes ut raskt med hvert hjerteslag. Kan ikke stoppes med vanlig bandasje – krever tourniquet ved arm og bein.
Om bord er risikoen reell: propellskader, vinsj- og tauulykker, ankerkjetting og fiskedekk kan alle forårsake arteriell blødning. MARCH-protokollen prioriterer blødningsstopp over luftvei og pust.
Press hardt med begge hender direkte på såret. Hold trykket kontinuerlig i minst 10 minutter – ikke slipp for å «sjekke». Bruk hansker.
Indikasjon: arteriell blødning fra arm eller bein som ikke lar seg stoppe med direkte trykk, eller amputasjon. Ikke bruk på hals, bryst, mage eller lyske.
Så høyt oppe på lemmen som mulig, minst 5–7 cm over sårstedet. Aldri over kne- eller albueled.
Halvferdig tourniquet er virkningsløst og smertefullt. Press til pulserende blødning stopper fullstendig. Smerte er forventet og riktig.
Skriv tidspunkt direkte på huden eller tourniqueten. Helsepersonell som overtar må vite dette.
Ikke løsne tourniqueten. Løsning kan forårsake ny blødning, sjokk og død. Kun helsepersonell på sykehus løsner tourniquet.
Improvisert tourniquet av triangeltørkle, belte eller sjøstøvelbånd er bedre enn ingen tourniquet. Direktetrykk med begge hender er sekundæralternativet – press hardt, uavbrutt, minst 10 minutter.
Ikke stol på billige kopier når et liv står på spill. Vi fører kun godkjente CAT og SOFTT tourniqueter som brukes av nødetatene. Se vårt utvalg av blødningskontroll her →
Klem- og knusingsskader
Klemskade oppstår når en kroppsdel klemmes mellom to harde gjenstander med stor kraft. Om bord er de vanligste kildene: vinsj, tau under trykk, ankerkjetting, propell og tunge luker. Klemskader kan se små ut utenfra men gi alvorlige indre skader.
Vurdering og behandling
- Stopp blødning med direkte trykk – bruk kompresser og bandaser
- Stabiliser mistenkelig brudd med SAM splint
- Ikke forsøk å «sette ledd tilbake» – immobiliser i den stillingen du finner dem
- Avklemd finger eller hånd: kjøl forsiktig, hold i ro, ring 113
- Klemskade i bryst eller mage: alltid medisinsk vurdering – indre blødning er usynlig
- Amputert kroppsdel: stopp blødning (tourniquet), pakk amputert del i fuktig kompresse i plasticpose, hold kjølig (ikke is direkte), ring 113 – replantering kan være mulig
En løpende vinsj stopper ikke av seg selv. Slå av vinsjen umiddelbart før du forsøker å frigi en klemt arm eller finger. Tau under spenn: aldri kutt – slakk ut kontrollert. Bruk arbeidsdrakt og hanske på drahånden.
Kutt og sårbehandling
Sårbehandling til sjøs – maritim risiko
Sjøvann inneholder bakterier (Vibrio og andre) som gir alvorlige infeksjoner i åpne sår. Sår som oppstår om bord har høyere infeksjonsrisiko enn tilsvarende sår på land.
- Skylle med rent ferskvann – ikke sjøvann. Ferskvann fjerner partikler og reduserer bakteriemengde
- Stopp blødning med direkte trykk og kompresse
- Rens med antiseptisk løsning (klorheksidin e.l.)
- Ikke lukk dype sår om bord – infeksjonsrisikoen er for høy. Steri-Strip på overfladiske snittskader
- Dekk med sterilt ikke-klebende kompresse
- Fiskekniv og kroker er særlig infeksjonsfarlige – alltid medisinsk vurdering ved dype stikkskader
- Sår som ikke slutter å blø etter 10 min direkte trykk: ring 113
- Aldri rens dype sår med alkohol – ødelegger vev og forsinker heling
Fiskekroker er blant de vanligste skadene om bord, og mothaken gjør dem vanskelige å fjerne. Her er tre anerkjente metoder – velg etter krokens dybde og størrelse.
Metode 1: Avbiting (anbefalt ved tilgang til avbiter)
Den enkleste og skånsomsete metoden der kroken ikke sitter for dypt. En ren avbitertang i førstehjelpsskrinet er undervurdert utstyr – Bahco produserer profesjonelle avbitere som egner seg godt til dette.
Press krokkroppen lett dypere inn så mothaken peker mot hudoverflaten – dette gjør det mulig å bite av krokspissen uten å rive i huden.
Hold avbitertangen tett mot huden. En skarp Bahco-avbiter går gjennom de fleste krokstørrelser rent. Fjern krokspissen fra operasjonsfeltet umiddelbart.
Nå som mothaken er borte kan resten trekkes rett tilbake ut. Desinfiser og bandaser.
Metode 2: Tråd-metoden (når avbiter ikke er tilgjengelig)
Bruk fiskelina, snøre eller liknende. Løkken legges rundt der kroken buer – ikke rundt spissen.
Press øyet (enden uten spiss) ned mot og parallelt med huden. Dette løfter mothaken fri fra vevet inne i huden.
Hold godt i taulengden. Rykk i én bestemt bevegelse – parallelt med huden, langs krokens inngangsretning. Kroken slynges ut.
Metode 3: Fremover-metoden (for dype kroker med mothake)
Brukes når kroken sitter dypt og mothaken ikke kan frigjøres med de andre metodene.
Dette gjør vondt, men er nødvendig. Mothaken må stikke gjennom huden for at du skal komme til.
Nå mothaken er eksponert: bruk avbitertang og klipp av krokspissen og mothaken.
Trekk ut bakover. Rens grundig – sjøvannsbakterier gir høy infeksjonsrisiko ved punkteringssår.
- Rens alltid med rent ferskvann og antiseptisk middel etter fjerning
- Kroker i øye, ansikt, ledd eller dypere enn underhuden: oppsøk lege – ikke forsøk fjerning selv
- Sjøvannsbakterier gir høy infeksjonsrisiko – tetanusvaksine bør være oppdatert
- Aldri trekk en krok med mothake rett tilbake uten å frigjøre mothaken først
En Bahco avbiter er et profesjonelt verktøy som kutter gjennom fiskekroker rent og raskt. Legg én avbitertang i førstehjelpsskrinet – dedikert og alltid ren. Den er like nyttig som saks og pinsett, men glemmes systematisk av alle som ikke har stått i situasjonen. Se Bahco avbitere →
Hodeskader
Hodeskade er en skade på hodeskallen, hjernen eller nakken forårsaket av støt, fall eller slag. Om bord er de vanligste årsaker: bomfall, fall mot dekk, lavt skott og bølgebevegelse. Hodeskader kan virke uskyldige og deretter forverres over timer.
Alvorlige varseltegn – ring 113 umiddelbart
- Bevisstløshet – selv kortvarig
- Forvirring eller hukommelsestap etter slaget
- Oppkast etter hodeskaden
- Kramper
- Ulik pupillstørrelse
- Tiltagende hodepine
- Tilsynelatende «ok» etter slag – observer kontinuerlig i 24 timer
Behandling frem til hjelp
- Hold personen i ro – mistenk nakke-/ryggskade ved fall fra høyde eller kraftig støt
- Ved mistenkt nakkeskade: immobiliser hodet i nøytral stilling, beveg minst mulig
- Bevisst og puster: stabilt sideleie ved nedsatt bevissthet
- Bevisstløs: ABC og HLR ved behov
- Hodeskade kombinert med fall i sjøen/hypotermi: alltid ring 113
Hodebunnen er rikt forsynt med blodkar. Selv små sår kan blø kraftig. Stopp blødning med direkte trykk – men vurder alltid om det er en underliggende hodeskade. Hodeblødning er ikke farlig i seg selv; det er hjerneblødningen under du ikke ser.
Hypotermi og fall i sjøen
Hypotermi er en tilstand der kroppens kjernetemperatur faller under 35°C. Det er den ledende ikke-drukningsrelaterte dødsårsaken ved sjøulykker i norske farvann. Sjøtemperaturen langs norskekysten er 6–14°C store deler av sesongen.
| Vanntemp. | Uten drakt – bevissthet | Uten drakt – forventet overlevelse | Med ISO 15027-drakt |
|---|---|---|---|
| 0–5°C | Under 15 min | Under 1 time | 4–6 timer |
| 5–10°C | 15–30 min | 1–3 timer | 6–12 timer |
| 10–15°C | 30–60 min | 2–6 timer | 12+ timer |
| 15–20°C | 1–2 timer | 6+ timer | Mange timer |
Kilde: Redningsselskapet / RNLI / IMO SAR. Individuelle variasjoner er store.
Tre stadier
- Mild (32–35°C): kraftig risting, uklar tale, nedsatt koordinasjon. Person kommuniserer.
- Moderat (28–32°C): risting stopper – farlig tegn. Sterkt nedsatt bevissthet. Uregelmessig hjerterytme mulig.
- Alvorlig (under 28°C): bevisstløs. Kan virke livløs. Start HLR. Gi aldri opp.
Behandling
- Hev horisontalt – aldri stående (afterdrop-risiko)
- Flytt til ly for vind og kulde
- Fjern alt vått tøy – skjær av, bevegg minst mulig
- Pakk inn i hypotermi-teppe – aluminiumssiden inn
- Dekk hodet – 30–40% av varmetapet skjer der
- Varm, søt drikke kun ved mild hypotermi og fullt bevisst person som kan svelge trygt
- Aldri alkohol
- Aldri varm drikke ved moderat eller alvorlig hypotermi
- Ring 113 alltid – hypotermi krever medisinsk vurdering
Afterdrop er ytterligere kjernetemperatursenkning etter at personen er ute av vannet. Kaldt blod fra ekstremitetene strømmer mot hjertet og kan utløse hjertestans. Alltid horisontalt. Aldri la den reddede gå selv.
MOB – menneske over bord
Én person holder konstant øyekontakt – mister du synet mister du personen i bølger.
Alltid tilgjengelig ved akterspeilet. Kast den – ikke tenk.
Trykk MOB. Send Mayday eller Pan-Pan på VHF kanal 16. Ring 113.
Kom med vind og strøm i ryggen. Stopp motor før personen er innenfor propellrekkevidde.
Aldri stående – afterdrop-risiko. Tau under armhulene, trekk horisontalt inn.
Fjern vått tøy, hypotermi-teppe, ring 113 for råd om videre behandling.
En personlig PLB (Personal Locator Beacon) festet direkte på kroppen er den enkeltfaktoren som oftest redder MOB-ofre. Den aktiveres ved vannkontakt og sender posisjon til HRS. Redningsselskapet anbefaler PLB for alle som ferdes på sjøen.
CO-forgiftning (kullosforgiftning)
Karbonmonoksid (CO) er en luktfri, usynlig gass produsert av ufullstendig forbrenning i motorer, dieselvarmere, aggregater og gassbrenner. CO blokkerer hemoglobinets evne til å transportere oksygen. Symptomene ligner sjøsyke – dette gjør forgiftning farlig lett å overse.
Symptomer
- Hodepine (tidligste tegn)
- Svimmelhet og kvalme
- Forvirring og desorientering
- Svakhet
- Kritisk tegn: flere om bord blir dårlige samtidig
- Bevisstløshet – livsfarlig
Dra personen ut på dekk. Ventiler rommet. Slå av motor/varmer. CO kan gjøre deg bevisstløs innen sekunder – ikke bli offer nr. 2.
CO-forgiftning er medisinsk nødsituasjon. Opplys om CO-mistanke – behandling (hyperbark oksygen) krever rask transport.
Bevisstløs: ABC-protokoll. God prognose ved rask behandling.
Motor i havn med lukkede vinduer. Dieselvarmer i tett lugar. Aggregat i tett motorromsåpning. Bakdekk med motor på i lav fart («hekklomma»). Installer CO-detektor om bord – billigste livsforsikring som finnes.
Sjokk
Sjokk er en livstruende tilstand der kroppen ikke får nok oksygen til organene. Den vanligste årsaken ved traume er hypovolemisk sjokk – for lite blod i sirkulasjonen fra blødning. Hypotermi forsterker sjokk dramatisk.
Symptomer – kjenn dem igjen
- Blek, grå eller blåaktig hudfarge
- Kald og klam hud
- Rask og svak puls
- Hurtig og grunn pust
- Forvirring og uro
- Bevissthet kan opprettholdes lenge – sjokk er ikke alltid åpenbart
Behandling
- Stopp blødningen – viktigst av alt
- Legg flatt – løft bena 20–30 cm om ingen mistanke om ryggskade
- Hold varm – hypotermi-teppe umiddelbart
- Gi ingenting å spise eller drikke
- Ikke la personen reise seg eller bevege seg
Stabilt sideleie
Stabilt sideleie er den korrekte posisjonen for en bevisst person som puster, men er nedsatt bevisst. Det forhindrer aspirasjon (oppkast i luftveien) og er spesielt kritisk til sjøs der sjøsyke og hypotermi kan kombineres.
Fjern briller og gjenstander fra lommer.
Strekk arm nærmest deg ut fra kroppen, håndflate opp.
Hold håndryggen mot nærmeste kinn – hold den der gjennom hele rullingen.
Foten flat mot underlaget – brukes som spak.
Person er nå på siden. Bøy hodet forsiktig bakover – åpne luftveien.
I grov sjø: sikre personen mot å rulle med tau eller redningsvest under kroppen. En person i stabilt sideleie på en bevegelig båt MÅ sikres mot å rulle tilbake på ryggen.
Is, forstuing og fallskader
PRICE-prinsippet – standard behandling
PRICE er standardbehandlingen for bløtdelsskader anbefalt av Norsk Idrettsmedisinsk Forening og Røde Kors: Protection – Rest – Ice – Compression – Elevation.
- P – Protection: Beskytt den skadede kroppsdelen mot ny belastning
- R – Rest: Hvile – stopp aktivitet
- I – Ice (kjøling): Kjøl 15–20 minutter, gjenta hvert 2. time i 2 døgn
- C – Compression: Elastisk bandasje – reduserer hevelse
- E – Elevation: Hev skadet legemsdel over hjertehøyde
Aldri legg is direkte mot huden – gir frostskade. Pakk is eller kjølepose i et håndkle. Gjelder særlig om bord der man kan ha tilgang til is fra kjøler. Kjøl i 15–20 minutter, ta pause, gjenta.
Beinbrudd og luksasjon om bord
- Immobiliser i den stillingen du finner dem – aldri forsøk å rette ut eller «sette tilbake»
- Bruk SAM splint for å stabilisere brudd i arm, hånd og fot
- Åpent brudd (benet stikker ut): dekk med sterilt kompresse, ikke trykk tilbake
- Brudd i lår (femur): kan gi alvorlig blødning – ring 113
- Mistanke om ryggskade: immobiliser hodet og ring 113 – beveg minst mulig
Blåmerker og kontusjonsskader
Enkle blåmerker behandles med PRICE. Vedvarende smerter, hevelse som øker eller nummenhet etter et slag kan indikere underliggende brudd eller nervedeksjon – vurder medisinsk tilsyn.
Stikk, bitt og giftige dyr
Norske farvann og kystlinje er rikere på potensielt farlige dyr enn mange er klar over – og klimaendringene bringer nye fremmede arter nordover. Her er en komplett oversikt over hva du kan møte, og hva du gjør.
Anafylaksi er en livstruende allergisk reaksjon som kan utløses av insektsstikk, sjødyrstikk eller bitt. Symptomer: hevelse i hals/tunge, pustevansker, raskt blodtrykksfall, bevisstløshet. Ring 113 umiddelbart. Bruk EpiPen hvis pasienten har det foreskrevet.
Brennmanet
Cyanea capillata (løvemanemanet) og Chrysaora hysoscella er de vanligste stikkende manetene i norske farvann. Tentaklene inneholder nematocytter (stingceller) som aktiveres ved berøring – også på avdøde maneter skyllet opp på land.
- IKKE skyll med ferskvann – aktiverer uavfyrte stingceller og forverrer smerten
- Fjern synlige tentakler med kort, pinsett, kredittkort eller pinne – aldri bare hender
- Skyll deretter med sjøvann eller eddik (inaktiverer stingceller)
- Kjøl området med is pakket i tøy – 15–20 minutter
- Antihistamin og smertestillende ved behov
- Pustevansker, hevelse i hals, hjertebank: ring 113 umiddelbart – anafylaksirisiko
Den portugisiske orlogsmansen (blåboblemanet) fanges opp langs norskekysten med økende hyppighet som følge av varmere havvann. Den er langt farligere enn vanlige brennmaneter og kan gi systemiske reaksjoner. Ta ALDRI på den – heller ikke skyllet i land. Tentaklene kan sitte igjen i sanden. Ring 113 ved symptomer.
Veps, bier og humler
Stikk fra veps og bier er vanligvis ufarlige for de fleste, men for allergikere kan ett enkelt stikk være livstruende. Om bord er du langt fra akutthjelp.
- Fjern brodd (bare bier etterlater brodd) ved å skrape med et kredittkort – aldri klype
- Kjøl stikkstedet med is i tøy
- Antihistamin (cetirizin e.l.) reduserer hevelse og kløe
- Allergikere: ha alltid EpiPen (adrenalinpenn) om bord og let tilgjengelig
- Anafylaksi (hevelse i hals, pustevansker, svimmelhet): EpiPen umiddelbart + ring 113
Myggstikk
Mygg er et ubehag mer enn en fare i Norge, men kløe og infeksjon fra oppskrapte stikk kan bli et problem på lengre turer. I tropiske farvann er malaria og dengue alvorlige risikoer – les deg opp før utenlandsseiling.
- Hydrokortisonsalve (reseptfri) reduserer betennelse og kløe
- Antihistamin ved kraftig reaksjon
- Ikke klø – åpne sår i sjøvannsmiljø gir infeksjonsrisiko
Huggormbitt
Hugorm (Vipera berus) er Norges eneste giftige slange. Den er utbredt langs kysten og på øyer. Huggormbitt er sjelden dødelig for voksne, men krever alltid medisinsk vurdering. Giften er hemotoksisk – påvirker blod og vev.
- Hold personen i ro og rolig – bevegelse pumper giften raskere ut
- Immobiliser bittstedet (arm/bein) i lavt leie
- Fjern ringer, klokker og stramme klær fra bittet område – hevelse kommer
- Ring 113 og kjør til sykehus – antidot (antivenom) gis ved alvorlig reaksjon
- Aldri sug ut gift med munnen
- Aldri snitt over bittmerket
- Aldri legg tourniquet på bittstedet
- Aldri gi alkohol
Farlige fisk og dyr i norske farvann
Fjesingen graver seg ned i sanden på grunt vann, spesielt langs Sør- og Østlandet. Den har giftige pigger på ryggfinnen og gjellelokkene. Stikket forårsaker en intens, bankende smerte, hevelse, og kan utløse anafylaktisk sjokk, svimmelhet og frysninger.
- Fjern eventuelle synlige piggrester forsiktig.
- Varmt vann (ca. 45°C) i 30–45 minutter – varmen ødelegger giftstoffene og lindrer smerten umiddelbart.
- Ring 113 ved hevelse i ansikt/hals, pustevansker eller bevissthetstap.
Ulken har skarpe, giftige ryggtagger og er hyppig forekommende langs hele norskekysten. Stikk fra ulkens tagger gir intens smerte, hevelse og kan gi infeksjon. Den er den vanligste årsaken til smertefulle stikksår fra fisk i norske farvann.
- Skyll grundig med rent vann
- Varmt vann (så varmt som tolereres) i 20–30 min – denaturerer giften og reduserer smerter
- Ring 113 ved systemiske symptomer (svimmelhet, pustevansker)
Piggrokken (stingray) bærer en tagget, giftbærende hale-torn. Forekommer langs Sør-Norge og Vestlandet. Stikk fra halepiggene er svært smertefulle og kan penetrere dypt.
- Fjern NOT taggen ved å trekke rett ut (taggen er hullformet)
- Skyll og varmt vann 20–30 min som for ulkestikk
- Ikke forsøk å fjerne tagger som sitter dypt – ring 113
Kongekrabben er en fremmed art som ble introdusert fra Stillehavet og er nå etablert fra Varangerfjorden og sørover langs norskekysten. Klørne kan gi alvorlige kutt- og klemmeskader, særlig ved håndtering på dekk.
- Behandle kutt som vanlige sårskader – rengjøring og bandasjering
- Klemmeskader fra store klør: se seksjon om klemskader – kan gi seriøse vevsskader
Flått og flåttfjerning
Skogsflåtten er Norges vanligste flåttart og finnes langs hele kysten opp til Nordland. Flåtten er bærer av Borrelia burgdorferi (borreliose / Lyme-sykdom) og Skogflåttencefalitt-virus (TBE). Jo lenger flåtten sitter, jo høyere er smitterisikoen.
Riktig fjerning – bruk flåttpisett
Korrekt fjerning er det viktigste enkelttiltaket. En flåttpinsett gir riktig grep og gjør det mulig å fjerne hele flåtten inkludert hodet uten å klemme på buken.
En spesiell flåttpinsett gir presist grep uten å klemme på buken. Klemming kan presse innholdet inn i såret og øke smitterisikoen.
Grip ved hodet / basispartiet – ikke på kroppen. Unngå vri- eller rykebevegelser.
Trekk rett ut med jevnt trykk. Ikke vri, ikke rykk. Kontroller at hodet er med.
Klorheksidin eller lignende. Noter dato og sted for flåttbitt.
Ring lege ved: rødme som sprer seg (erythema migrans), influensalignende symptomer, feber, leddsmerter. Dette kan være tidlig borreliose.
- Aldri knuse, brenne eller dekke flåtten med salver/petroleum
- Aldri vri – øker sjansen for at hodet blir igjen
- Sitter hodet igjen: legg en fuktig kompress over natten – kroppen skyver det som regel ut. Oppsøk lege hvis ikke.
- Vurdér TBE-vaksinasjon – anbefales av FHI for de som oppholder seg mye i naturen langs kysten
Klimaendringene fører til at flåttsesongen er blitt lengre (nå mars–november) og at flåtten sprer seg lenger nord. Haemaphysalis punctata (rødflekket flått) er en fremmed art som er registrert i Norge og er bærer av ytterligere sykdommer. Flåttkontroll etter alle turer i natur er god praksis hele sesongen.
Brannskader og Burngel
Brannskader er svært vanlig om bord – byssa, motoren, eksoset og aggregatet er alle potensielle kilder. Korrekt akuttbehandling de første minuttene avgjør skadens dybde og omfang.
Dette er det viktigste trinnet. Kaldt (ikke iskaldt) vann i 20 minutter stopper brannskaden fra å trenge dypere. Start umiddelbart – hvert sekund teller.
Påfør sjenerøst etter initial kjøling. Burngel erstatter ikke 20-minutters kjøling – den supplerer. Der vann ikke er tilgjengelig er Burngel et godt alternativ som kjøler og beskytter.
Sterilt komprimert deksel. Ikke bomull direkte mot brannsåret.
- Aldri smør, tannkrem, matolje eller folkemedisin
- Aldri is direkte – gir frostskade
- Aldri spreng blemmer
- Ring 113: brannskade i ansikt/luftveier, større enn håndflaten, alle 3.-grads skader, barn
Ha Burngel tilgjengelig i to lokasjoner: én i byssa og én i maskinrommet. Ikke bare i kofferten – sekunder teller ved alvorlige brannskader.
Sørg for å ha branngele lett tilgjengelig der brannskader oftest skjer. Se vårt utvalg av brannskade-produkter her →
VHF kanal 16 og nødanrop
Et Mayday-kall på VHF kanal 16 varsler alle fartøy i nærheten og Kystradio/HRS samtidig. Mobiltelefon er et supplement, aldri en erstatning. Nødnummer er 113 – også på sjøen. 120 (Kystradio) er ikke et nødnummer. Les mer: VHF – hvorfor det?
Mayday vs Pan-Pan
- MAYDAY: Umiddelbar fare for liv. MOB, brann, synkende fartøy, alvorlig skade.
- PAN-PAN: Alvorlig situasjon, ikke umiddelbar livsfare. Teknisk havari, syk om bord.
// Fartøyets navn tre ganger:
HER ER [FARTØYNAVN] [FARTØYNAVN] [FARTØYNAVN]
MAYDAY [FARTØYNAVN]
// Posisjon:
POSISJON: [GPS-KOORDINATER / STED]
// Hva som har skjedd:
[MANN OVER BORD / BRANN / SYNKER / SKADET PERSON]
// Antall:
[ANTALL] PERSONER OM BORD
OVER
Les komplett VHF-guide →
Sjøsyke
Sjøsyke skyldes en konflikt mellom vestibulærsystemet (det indre øret) og det visuelle systemet – kroppen opplever bevegelse uten å se det. Sjøsyke er svært utbredt ved uvant sjøgang og kan raskt gjøre mannskapet ute av stand til å ta avgjørelser.
- Meklozin (Postafen®): Reseptfri. Ta 1–2 timer FØR avgang
- Skopolamin plaster: Bak øret, virker 72t. Resept kreves
- Alle antihistaminer gir søvnighet – aldri vaktstå alene etter inntak
- Stirr på horisonten. Frisk luft. Midtskips-posisjon
Hodepine, kvalme og svimmelhet er felles for sjøsyke og CO-forgiftning. Blir flere om bord dårlige samtidig, eller bedres ikke symptomene i frisk luft: mistenk CO. Evakuer og ring 113.
Tre nivåer av førstehjelp-kit
- Burngel 50g
- Øyeskyll 250 ml
- Vandtette bandasjer
- Elastisk bandasje
- Sterile kompresser
- Hypotermi-teppe
- HLR-munnstykke
- Hansker × 4 par
- Saks og pinsett
- Sjøsyketabletter
- Smertestillende
- CO-detektor om bord
- Alt fra nivå 1
- SAM Splint
- Tourniquet (CAT / SOFTT)
- Sårpakningsgaze
- Burngel 100g
- Triangeltørkler × 3
- Steri-Strip sårlukkere
- Medisinsk tape
- Personlig PLB
- Øyeskyll ekstra
- Alt fra nivå 1 og 2
- AED (hjertestarter)
- Medisinsk oksygen
- Cervikalskrage
- Termometer (hypo)
- Medisinsk håndbok offshore
- Telemedisin (satellitt)
- Offshore overlevelsesdrakter
Ta et HLR-kurs – Røde Kors tilbyr gratis digitalt kurs. Et maritim førstehjelps-kurs gir deg praksis i de situasjonene som faktisk oppstår til sjøs. En dag investert er mer verdt enn all utstyr i kofferten.
- European Resuscitation Council (ERC) – retningslinjer 2021
- Røde Kors og Norsk Førstehjelpsråd – kurs og retningslinjer
- Redningsselskapet – sjøsikkerhet, MOB og PLB
- Kystverket – VHF og maritim kommunikasjon
- DSB – Beredskapsleksa og 72-timers beredskap
- Folkehelseinstituttet – medisinske retningslinjer
- Helsenorge – førstehjelp
- Sikkerhet Om Bord – VHF: Hvorfor det?
Utarbeidet av Sikkerhet Om Bord AS basert på internasjonalt anerkjente retningslinjer fra ERC, Røde Kors og Norsk Førstehjelpsråd. Veiledende – erstatter ikke godkjent førstehjelpsopplæring eller profesjonell medisinsk behandling. Oppdatert 2026.
Sett opp riktig beredskap for ditt fartøy
Vi hjelper deg velge riktig kit og utstyr for ditt driftsområde og fartøytype.