Drop-in LiFePO4:
spør før du kjøper
Et drop-in-batteri er celler, batteristyring og en elektronisk bryter i én lukket boks. Du kan ikke se inn i den, så databladet er alt du har å gå etter. Her er elleve spørsmål som viser om batteriet tåler anlegget ditt, og en sjekkliste du kan krysse av underveis.
Fagansvarlig: Stian Aarhus, ETO (STCW III/6) · Sist faglig kontrollert 15. november 2026
- Et drop-in er et LiFePO4-batteri med BMS og halvlederbryter bygget inn. Det beskytter seg selv ved å koble seg fra anlegget.
- Still elleve spørsmål før du kjøper. Kan ikke selgeren vise til datablad eller manual, er det i seg selv et svar.
- Tre punkter avgjør oftest: cellegrensene BMS-en kobler ut på, ladevern i kulde, og toppstrøm med varighet målt mot ankervinsj, baugpropell og inverter.
- Oppgitt kortslutningsstrøm mangler i de fleste datablad. Da regner vi med ca. 10 kA per 12 V 100 Ah når sikringen velges.
- LiFePO4 skal ikke lades under 0 °C. Batteriprodusentens tall for ladespenning og ladestrøm er fasit.
- En enkel båt uten store induktive laster og uten direkte dynamolading klarer seg godt med et godt drop-in på rundt 200 Ah. Da trengs verken ekstern BMS eller Cerbo GX.
- Gjelder for
- Fritidsbåter med skroglengde inntil 24 m og forbruksbank på 12 eller 24 V, der et blybatteri skal erstattes av et ferdig LiFePO4-batteri med innebygd BMS. Dekker ikke næringsfartøy, fremdriftsbatterier, egenbygde banker eller 230 V.
- Bindende regelverk
- Fritidsfartøyforskriften (FOR-2016-01-15-35) gjelder produsenten når båten CE-merkes. For fritidsfartøy gjelder sikkerhetskravene i forskrift om maritime elektriske anlegg, men §§ 6–8 om samsvarserklæring, oppbevaring av dokumentasjon og melding gjelder ikke. Det betyr ikke at installasjonen er uregulert: den som prosjekterer eller utfører arbeidet, er fortsatt ansvarlig for at anlegget oppfyller forskriftens sikkerhetskrav – se DSBs veiledning.
- Relevante standarder
- ISO 23625:2025 (gjeldende, litium-ion-batterier over 500 Wh i småbåter) · ISO 13297:2020 + Amd 1:2022 (gjeldende, elektriske anlegg i småbåter). Standardene er ikke lovkrav i seg selv.
- Bransje- og produsentkrav
- Batteriprodusentens datablad og manual: grenser for spenning, strøm og temperatur, ladeparametre, maks parallell- og seriekobling. Produsentens tall går foran tommelfingerregler.
- Anbefaling, ikke lovkrav
- MRBF-sikring på plusspolen på hvert batteri (12 V, inntil 100 Ah, høyst to i parallell) og Class T som gruppesikring, batterimonitor med shunt, egen lader til forbruksbanken og dynamostrøm via DC-DC-lader. Merket «Vår anbefaling» i teksten.
- Sist faglig kontrollert
- 15. november 2026 (UTKAST)
- Kontrollert mot
- SOBs regelverksregister (iso.org: ISO 23625:2025 kontrollert 7. september 2026, ISO 13297:2020 6. november 2026) · virkeområdet til NS-EN ISO 23625:2025 hos Standard Norge (lest 15. november 2026) · DSBs veiledning til forskrift om maritime elektriske anlegg · kildene nederst på siden
- Revisjonstrigger
- Publisering av ISO 13297-1 (under utarbeidelse) · ny utgave av ISO 23625 · endring i fritidsfartøyforskriften
Hva et drop-in-batteri er
Et drop-in-batteri er et LiFePO4-batteri i samme kasseformat som et blybatteri, med cellene, batteristyringen (BMS) og en elektronisk bryter bygget inn bak lokket.
Et 12 V-batteri inneholder fire celler i serie. Hver celle har 3,2 V nominell spenning, og batteriet får 12,8 V. BMS-kortet måler spenningen på hver celle og temperaturen i batteriet. I strømveien sitter en halvlederbryter bygget av MOSFET-transistorer, ofte kalt FET. Passerer en celle en grense, åpner bryteren, og batteriet forsvinner fra anlegget.
Det er riktig at batteriet gjør dette. En LiFePO4-celle tåler verken overlading eller dyputlading, og utkoblingen er det som redder cellene. Spørsmålet er hva som skjer med resten av båten i samme øyeblikk.
Dra figuren sideveis for å se hele.
- Celler. Fire LiFePO4-celler i serie gir 12,8 V. Cellene er selve batteriet.
- BMS-kort. Måler hver celle og bestemmer når bryteren skal åpne.
- Temperaturføler. Gir BMS-en grunnlag for å sperre lading i kulde og koble ut ved varme.
- Halvlederbryter (FET). All strøm går gjennom den. Den har grenser for både strøm og spenning.
- Intern kabling. Ledere og skinner mellom celler, bryter og poler. Du ser dem aldri.
- Sikring på plusspolen. Sitter utenfor batteriet og er ditt ansvar. Vår anbefalingMRBF på 12 V-batterier inntil 100 Ah, se del 06.
Tre egenskaper ved konstruksjonen forklarer hvorfor spørsmålene under er nødvendige:
- Utkoblingen kommer ofte uten forvarsel. Lys, instrumenter og lading forsvinner samtidig.
- Bryteren er en halvleder. Den tåler en bestemt strøm i en bestemt tid, og en bestemt spenning. Store motorer og invertere kan gå over begge.
- Halvledere svikter som regel kortsluttet. En skadet FET blir stående ledende, og ingenting viser det utenpå. BMS-en er derfor ikke en sikring.
Drop-in er én av tre veier til litium om bord. De to andre – systembatteri med ekstern BMS og egenbygd bank – er sammenlignet i Litiumbatteri i båt: tre veier. Denne guiden handler bare om hva du må vite før du velger et drop-in.
Gjelder dette meg?
| Situasjonen din | Hva du bruker guiden til |
|---|---|
| Du skal bytte forbruksbatteri fra bly eller AGM til litium og vil ha et ferdig batteri | Spørsmålene i del 03 og sjekklisten i del 04, før du bestiller |
| Du har ankervinsj, baugpropell eller inverter på forbruksbanken | Del 05 om innkoblingsstrøm, og del 10 om når systembatteri er bedre |
| Du har allerede kjøpt et drop-in | Del 06 om sikring og del 07 om lading – begge kan rettes i ettertid |
| Du bygger banken selv av løse celler | Ikke denne guiden. Se Bygg EVE-batteribank og REC BMS-guiden |
| Du leter etter en batteritest | Vi har ikke testet eller målt batterier. Sjekklisten lar deg prøve databladet selv |
Guiden gjelder fritidsbåt. Den forteller hva du bør vite og kreve dokumentert. Den erstatter ikke batteriprodusentens manual, og den er ikke en monteringsanvisning.
Elleve spørsmål til selgeren
Et godt svar er et tall med enhet og en henvisning til datablad eller manual. «Det går fint» er ikke et svar.
Svarene er produsentens egne grenser. ProdusentkravVi gjengir ingen fasit for hva tallene skal være, fordi de varierer mellom batterier. Det som teller, er at tallene finnes, og at de passer anlegget ditt.
01Når kobler BMS-en ut – per celle?
BMS-en skal måle hver celle, ikke bare polspenningen. Polspenningen kan se normal ut mens én celle ligger for høyt. Be om grensen for høy og lav cellespenning, og når batteriet kobler inn igjen.
02Hvilke temperaturgrenser gjelder?
Spør om grensene for lading og utlading, både varmt og kaldt, og hvor følerne sitter. Mange batterier har også en egen grense for temperaturen på selve BMS-kortet.
03Sperrer batteriet lading i kulde?
LiFePO4 skal ikke lades under 0 °C. Under frysepunktet rekker ikke litiumet å gå inn i anoden. Det legger seg som metall på overflaten, bygger dendritter og gir varig skade. Dette er en begrensning i kjemien, ikke i et bestemt merke. Vår anbefalingKjøp ikke et batteri til norske forhold uten dokumentert ladesperre i BMS-en.
Innebygd varme løser ikke nødvendigvis problemet. Det avhenger av hvor følerne sitter, hvor varmeelementene ligger, og om cellekjernen faktisk er over 0 °C når ladingen slippes til. Spør om nettopp det.
04Hvilken ladespenning og absorpsjon vil produsenten ha?
LiFePO4 har ingen ladealgoritme slik bly har. Batteriprodusentens tall er fasit. Be om anbefalt ladespenning, lengste absorpsjonstid, om float er ønsket, og anbefalt ladestrøm – ikke bare maksimal. Kontroller så at laderne dine faktisk kan stilles inn slik.
05Hvor mye strøm tåler BMS-en – og hvor lenge?
Kontinuerlig utladestrøm sier hva batteriet tåler time etter time. Toppstrøm sier hva bryteren tåler i et øyeblikk, og den skal alltid oppgis med varighet. Uten varigheten er tallet verdiløst mot en motor som starter.
Dette spørsmålet avgjør om batteriet passer i en båt med ankervinsj, baugpropell eller stor inverter. Mekanismen står i del 05.
06Hvordan balanseres cellene?
Cellene driver sakte fra hverandre. BMS-en retter det opp ved å tappe litt av de høyeste cellene mot slutten av ladingen. Hvor stor balansestrømmen er, står i databladet. Er den liten, må batteriet nå full ladespenning jevnlig og stå der lenge nok.
07Hvor mange kan kobles i parallell og i serie?
Produsenten setter en grense for antall like batterier i parallell, og en egen grense for serie. Vi har ingen egen grense for antall i parallell – produsentens tall gjelder. Seriegrensen henger sammen med spenningen halvlederbryteren tåler. Et batteri som ikke er godkjent for seriekobling, skal ikke brukes i en 24 V-bank. Fordelingen av strøm mellom parallelle batterier er et eget tema i guiden om parallellkobling.
08Hvilke celler sitter inni, og hvordan er de festet?
Prismatiske celler trenger en stiv innfesting som holder dem på plass når de utvider seg. Sylindriske celler er mekanisk sterke, men et batteri har mange av dem, og hver sveis er et koblingspunkt. «A-grade» er ikke en standardisert betegnelse. Spør heller om celleprodusent og celletype.
09Er den interne kablingen bygget for merkestrømmen?
Batteriet er ikke bedre enn den tynneste lederen mellom cellene og polene. Spør om tverrsnittet inni, om polboltenes dimensjon og tiltrekkingsmoment, og om lokket kan åpnes for inspeksjon.
10Hva forteller batteriet deg – og når?
Polspenningen sier lite om hvordan cellene har det. Du bør kunne lese hver cellespenning, temperatur og BMS-ens hendelser, som regel over Bluetooth. Enda viktigere er om batteriet kan varsle før det kobler ut, og om det kan stanse lading uten å kutte forbrukerne. Det siste krever atskilte brytere for lading og utlading.
11Hva er oppgitt kortslutningsstrøm?
Sikringen ved batteriet må kunne bryte den strømmen batteriet leverer ved en kortslutning. Da trengs kortslutningsstrømmen, eller den indre motstanden den kan regnes ut fra. Svært få datablad for drop-in oppgir noen av delene. Spør likevel – og les del 06 om hva du gjør når svaret uteblir.
Sjekklisten: kryss av og få en vurdering
«Dokumentert» betyr at svaret står i datablad eller manual. «Uklart» betyr muntlig eller omtrentlig. Ingenting lagres eller sendes.
Vurderingen sier hvor godt batteriet er dokumentert. Den sier ikke om batteriet passer båten din, og den er ikke en test av batteriet.
Innkoblingsstrøm mot BMS-grensen
En elektrisk motor trekker flere ganger merkestrømmen i det øyeblikket den starter. Den korte toppen er det halvlederbryteren i batteriet må tåle.
En motor som står stille, har ingen motspenning. Det eneste som begrenser strømmen, er motstanden i viklinger og kabler. Først når motoren går rundt, faller strømmen til driftsnivå. En inverter gir en lignende topp når den lader opp kondensatorene sine ved tilkobling.
Dra figuren sideveis for å se hele.
- Innkoblingstoppen. Varer fra millisekunder til et par sekunder, avhengig av lasten.
- BMS-ens toppstrøm. Stiplet gul linje. Produsentkrav
- Varigheten. Hvor lenge BMS-en godtar strøm over toppgrensen før den åpner.
- Kontinuerlig grense. Det bryteren tåler uten tidsbegrensning.
- Driftsstrøm. Det lasten trekker når den går. Dette tallet står i lastens datablad.
Prinsippskisse, ikke måledata. Vi har ikke målt innkoblingsstrøm på bestemte batterier eller laster.
Hva som skjer når toppen er for høy
Går toppen over BMS-ens grense i lengre tid enn varigheten tillater, åpner bryteren. Da skjer to ting samtidig.
Båten mister batteriet. Alt på samme skinne faller ut: instrumenter, lys og styringer. Ladekilder som var i gang, mister batteriet de regulerte mot.
Bryteren åpner en induktiv krets. Strømmen i en vikling eller en lang kabel kan ikke stanse momentant. Når bryteren åpner, driver induktansen strømmen videre, og spenningen over bryteren stiger brått. Jo raskere bryteren åpner og jo større induktansen er, desto høyere blir spissen. En halvleder tåler dette et begrenset antall ganger, eller ikke i det hele tatt.
En FET som er skadet av overspenning, blir som regel stående ledende. Batteriet virker som før, men vernet mot overlading, dyputlading og lading i kulde er borte. Derfor regnes BMS-en aldri som en sikring, og derfor er en batterimonitor med egen måling nyttig ved siden av.
Laster som krever tall fra produsenten
Disse lastene kan trekke mer strøm enn en liten halvlederbryter tåler. Hvor mye, varierer med modell og bruk, og tallet hentes fra produsenten av lasten.
| Last | Hva du trenger å vite |
|---|---|
| Baugpropell | Merkestrøm og innkoblingsstrøm fra produsenten |
| Ankervinsj | Strøm under last, ikke tomgang |
| Elektrisk vinsj | Strøm ved maks trekkraft |
| Stor inverter | Toppeffekt og oppladingsstrøm ved tilkobling |
Vår anbefalingVi setter ingen tallgrense for når et drop-in ikke holder. Sammenlign batteriprodusentens toppstrøm, med varighet, mot lastens innkoblingsstrøm. Dekker toppstrømmen lasten med margin, holder det. Gjør den ikke det, er et systembatteri med ekstern BMS det riktige valget.
Vi setter ingen fast grense i ampere eller watt her. Den riktige grensen er produsentens toppstrøm med varighet, holdt opp mot lastens målte eller oppgitte innkoblingsstrøm. Mangler ett av de to tallene, vet du ikke om batteriet tåler lasten.
Hva du kan kontrollere selv
- Finn merkestrøm og motoreffekt i databladet til vinsj, propell og inverter.
- Finn toppstrøm og varighet i batteriets datablad, og husk at parallelle batterier ikke deler strømmen helt likt.
- Mål driftsstrømmen med en tangamperemeter for likestrøm. Innkoblingstoppen krever et instrument med egen funksjon for det.
- Er du i tvil, er svaret et annet batterikonsept – ikke en større sikring.
Hele mekanismen, med vern og tiltak, står i FET-BMS og induktive laster. Hva som skjer med lading og forbrukere når batteriet kobler ut, står i Når BMS-en kobler ut.
Kortslutningsstrøm når databladet tier
Et LiFePO4-batteri har svært lav indre motstand. Ved en kortslutning leverer det flere tusen ampere, og sikringen må kunne bryte den strømmen uten å stå i lysbue.
Evnen til å bryte kalles bryteevne og oppgis i kiloampere ved en bestemt spenning. En sikring med for lav bryteevne kan smelte uten at strømmen stanser. Tallet du trenger fra batteriet, er derfor størst mulig kortslutningsstrøm. Det får du sjelden.
| Kilde | Regn med | Grunnlag |
|---|---|---|
| ProdusentkravBatteriets datablad | Det oppgitte tallet | Gjelder alltid foran et anslag, når det finnes |
| Vår anbefaling | ca. 10 kA per 12 V 100 Ah | Tommelfingerregel når databladet mangler indre motstand og kortslutningsstrøm |
Tre forhold gjelder uansett hvilket tall du bruker:
- BMS-en holdes utenfor regnestykket. En FET som har sviktet, står ledende. Da er det bare cellene og lederne som begrenser strømmen.
- Bryteevnen leses ved riktig spenning. Samme sikring har lavere bryteevne ved 32 V enn ved 14 V. Les databladet for den spenningen anlegget har.
- Parallelle batterier legger sammen strømmen. To batterier gir om lag det dobbelte ved samleskinnen.
En MRBF-sikring på plusspolen på hvert batteri, og en Class T-sikring som gruppesikring for hele batterigruppen. Egen Class T på hvert batteri er overkill. MEGA brukes som mellomvern lenger ute i anlegget, aldri som hovedsikring på litium. MIDI brukes ikke på litium, og ANL holder ikke på en større litiumbank. Det finnes ingen sikring som passer alle anlegg uten vurdering. MRBF per batteri gjelder 12 V drop-in inntil 100 Ah og høyst to i parallell. Med tommelfingerregelen gir to batterier på 100 Ah rundt 20 kA, og det er grensen for én Class T (Blue Sea oppgir 20 kA ved 125 V DC). Er batteriene større eller flere, bruker vi batteriprodusentens reelle kortslutningstall, eller deler banken i grupper med hver sin Class T. Adler EF3 kan brukes som kortslutningsvern ved banken, men alltid med MEGA eller Class T som overlastvern bak seg. Detaljene står i Sikringer i båt.
Sikringen beskytter kabelen. Tverrsnittet velges først, også etter lengde, og sikringen følger kabelen. Kabelkalkulatoren hjelper med tverrsnittet, og guiden om sikringer i båt går gjennom bryteevne og sikringstyper i detalj.
Lading og lagring: produsentens tall er fasit
Et drop-in passer i batterikassen. Det betyr ikke at det passer til laderen, dynamoen og ladeskilleren som sto der fra før.
| Tema | Linjen vår | Les mer |
|---|---|---|
| Kulde | Ingen lading under 0 °C. Utlading i kulde er som regel tillatt – sjekk produsentens grense | Litiumbatteri i båt |
| Kapasitet | 0–100 % er utnyttbart. Du trenger ikke spare en reserve slik som med bly | Batterimonitor i båt |
| Fulladet over tid | Batteriet bør ikke stå lenge fulladet. Lagres lavere, etter produsentens anvisning | Produsentens manual |
| Landstrømlader | Forbruksbanken får egen lader med litiumforløp. Flerkanals ladere frarådes | Én lader til flere batterier? |
| Dynamo | Ikke direkte på litiumbatteriet. Via DC-DC-lader eller ekstern regulator | Dynamo og litium |
| Ladeskiller | Spenningsstyrte ladeskillere (ACR/VSR) passer ikke sammen med litium | Dynamo og litium |
Balanseringen krever at batteriet blir fulladet jevnlig. Rådet om ikke å stå fulladet gjelder tiden etterpå: lad fullt, bruk batteriet, og la det ikke ligge på toppen i ukevis. Ved vinterlagring teller cellespenningen mer enn prosenttallet. 60–80 % ligger trolig innenfor de fleste produsenters krav, men manualen for ditt batteri avgjør.
Dynamoen er punktet flest overser: den kan gå seg varm mot litiumbankens lave motstand, og den mister lasten brått hvis BMS-en kobler ut. En DC-DC-lader mellom startbatteri og forbruksbank tar seg av begge deler. Detaljene står i Dynamo og litium.
Det første vi anbefaler i et hvilket som helst strømanlegg, er en batterimonitor med shunt. Vår anbefalingDen måler strøm inn og ut uavhengig av BMS-en, og gir en ladetilstand du kan stole på også når batteriets egen app er grov.
Hva garantien faktisk dekker
En lang garanti sier lite før du har lest vilkårene. Les dem før du kjøper, ikke når batteriet har sviktet.
Garanti er et frivillig løfte med garantigiverens egne vilkår. Reklamasjonsretten følger av loven og gjelder overfor selgeren. LovkravKjøper du som forbruker fra en norsk forhandler, gjelder forbrukerkjøpsloven uansett hva garantibeviset sier: etter § 18 a begrenser en garanti ikke forbrukerens rettigheter etter loven. Kjøper du fra en selger i utlandet, bør du vite hvem du skal reklamere til før du betaler.
Dette bør du finne svar på i garantivilkårene:
- Hva som måles. År, sykluser eller restkapasitet – og hva som regnes som feil.
- Hva som utelukkes. Lading utenfor oppgitte grenser, lading i kulde, seriekobling ut over grensen, bruk som startbatteri og vanninntrenging kan være unntatt.
- Om bruk i båt er dekket. Noen vilkår er skrevet for bobil eller solcelleanlegg på land.
- Hva BMS-en logger. Mange batterier lagrer hendelser som overspenning og lading i kulde. Loggen kan brukes til å avgjøre en garantisak.
- Hvem som behandler saken. Forhandler, importør eller produsent – og hvem som betaler returfrakten av et litiumbatteri.
Vår anbefalingVelg batteri etter dokumentasjonen, ikke etter garantien. Garantien er et tillegg.
ISO 23625:2025: gjelder over 500 Wh
StandardISO 23625:2025 er den gjeldende internasjonale standarden for litium-ion-batterier i småbåter. Den gjelder batterier og batterisystemer over 500 Wh, både for vanlige forbrukere om bord og for elektrisk fremdrift. Et 12 V-batteri på 100 Ah lagrer rundt 1 280 Wh, og allerede ved rundt 40 Ah er grensen passert. De fleste forbruksbanker i fritidsbåt er altså omfattet.
En standard er ikke lov i seg selv. Ifølge det offentlige sammendraget stiller ISO 23625:2025 krav og anbefalinger til valg og installasjon av batteriene, og krav til sikkerhetsinformasjonen produsenten skal levere. Den retter seg først og fremst mot produsenter og installatører.
Standard For den som kjøper drop-in, legger vår gjennomgang av standarden vekt på tre ting. Batteriet skal installeres etter produsentens anvisninger. Spenning og temperatur skal overvåkes. Og føreren skal varsles før batteriet kobler ut kritiske forbrukere.
Konsekvensen for den som kjøper drop-in: et batteri uten varselutgang etterlater varslingen til kjøperen, og et batteri uten manual og sikkerhetsinformasjon etterlater valget og installasjonen til kjøperen og den som monterer. Det er ikke forbudt, men det er ditt ansvar å fylle hullet.
Hele standarden, med systemvalg og vern, er gjennomgått i fagguiden om NS-EN ISO 23625.
Når drop-in er riktig – og når systembatteri er bedre
I prinsippet er løse celler eller systembatteri med en skikkelig, ekstern BMS den bedre løsningen. Men mange båter trenger ikke den bedre løsningen.
Vår anbefalingVår hovedinnvending mot drop-in er at batteriet kobler seg ut uten først å stoppe laderne og forbrukerne. Etter vårt syn er få drop-in-installasjoner optimale, og årsaken ligger sjelden i cellene. Den ligger i det som står rundt batteriet.
| Båten og bruken | Drop-in | Systembatteri med ekstern BMS |
|---|---|---|
| Lys, instrumenter, kjøleskap, lading av småelektronikk | Passer godt | Ikke nødvendig |
| Liten inverter til lading og småapparater | Passer, når toppstrømmen er dokumentert | Ikke nødvendig |
| Ankervinsj eller baugpropell på forbruksbanken | Bare når toppstrøm og varighet dekker lasten med margin | Ofte det riktige valget |
| Stor inverter/lader og mye 230 V om bord | Sjelden godt egnet | Bedre: laderen styres av BMS-en |
| Kraftig dynamolading rett til forbruksbanken | Bare via DC-DC-lader | Bedre: regulatoren kan styres av BMS-en |
| Lange turer der strømmen må virke | Bare med forvarsel, og med lensepumpe, lanterner og VHF via battery combiner | Bedre: varsel før utkobling |
Forskjellen ligger i hvordan batteriet beskyttes. Et systembatteri har BMS-en utenfor batteriet. Den ber laderne om å stanse og forbrukerne om å koble ut, med signal. Har anlegget en kontaktor, brytes hovedstrømmen først hvis det ikke hjelper. Victrons Lithium NG er et slikt systembatteri: ifølge Victrons manual skal det kobles til en ekstern BMS. Løsningene er sammenlignet i Litiumbatteri i båt: tre veier.
Du trenger ikke bygge et kraftverk fordi du bytter batterikjemi. Du trenger ikke kaste landstrømladeren du har – den kan bli startbatteriets lader, se Batterilader til båt. Og du trenger ikke egen Class T-sikring på hvert batteri.
Vår anbefalingStartbatteriet beholdes i bly eller AGM. Og du trenger ikke nødvendigvis litium i det hele tatt: brukes båten sjelden, er bly med god vedlikeholdslading fortsatt et godt alternativ for mange.
Det som hører til rundt et drop-in
Dette er komponentene teksten over viser til. Hva som passer anlegget ditt, avhenger av kabeltverrsnitt, strøm og batteriprodusentens krav.
Vern og måling





Lading



Når drop-in ikke holder: systembatteri
Victron Lithium NG er ikke et drop-in. Batteriet overvåker og balanserer cellene selv, men skal ifølge Victrons manual kobles til en ekstern BMS, som stanser ladere og forbrukere med signal. Vår anbefalingTil Lithium NG anbefaler vi Lynx Smart BMS NG. Den har innebygd sikkerhetsrelé, gir forvarsel før utkobling og kobles til GX, slik Victron beskriver den for større anlegg.


Batterikabler kan bestilles ferdig presset med Cembre-kabelsko. Spørsmål om produktene sendes via kontaktsiden.
Vanlige spørsmål
Les videre
Kilder
Kildene er gjengitt med egne ord. Victrons NG-manual og Standard Norges omtale av ISO 23625 er lest 15. november 2026. ISO-status er hentet fra regelverksregisteret vårt. Ved avvik gjelder produsentens datablad og manual.
- Victron Energy: Lithium NG battery 12,8 V – manual – ekstern BMS påkrevd
- Victron Energy: Lithium NG – system design and BMS selection guide – BMS-modeller for NG, Lynx Smart BMS NG for større anlegg og når sikkerhetsrelé trengs
- ISO 23625:2025 Small craft – Lithium-ion batteries – status
- Standard Norge: NS-EN ISO 23625:2025 – virkeområde
- ISO 13297:2020 + Amd 1:2022 Small craft – Electrical systems – status
- DSB: veiledning til forskrift om maritime elektriske anlegg
- Lovdata: fritidsfartøyforskriften (FOR-2016-01-15-35)
- Lovdata: forbrukerkjøpsloven – § 18 a om garanti
Skrevet av Stian Aarhus, ETO (STCW III/6) og grunnlegger av Sikkerhet Om Bord AS, med bakgrunn fra commissioning og drift av elektro- og automasjonsanlegg offshore. Sist faglig kontrollert 15. november 2026 (UTKAST). Guiden er generell fagveiledning og erstatter ikke batteriprodusentens dokumentasjon.