Sikringer i båt
Bryteevne, kabelvern og riktig valg

Hvilken sikring skal jeg ha i båten?

Velg kabelen først, la sikringen følge kabelen, og kontroller til slutt at bryteevnen og merkespenningen holder for batteriet ditt.

På en litiumbank anbefaler vi Class T eller Adler EF3 som hovedvern. På drop-in-litium anbefaler vi MRBF på hvert batteri og én Class T for banken. Startbatteriet klarer seg normalt med MRBF. Avgangene får hver sin sikring, også inverteren.

Sikringen beskytter kabelen – derfor velges kabelen først

Sikringens viktigste oppgave i en DC-kurs er å beskytte kabelen mot farlig overstrøm, både overbelastning og kortslutning.

1. Kabelen. Tverrsnittet velges ut fra strøm, lengde, spenningsfall og forlegning. Varme, bunting og høy omgivelsestemperatur senker det kabelen tåler.
2. Sikringen. Den velges slik at den beskytter kabelen og samtidig tillater normal last og startstrøm. Utløsekurven skal passe det kabelen tåler.
3. Bryteevne og spenning. Bryteevnen skal ligge over kortslutningsstrømmen batteriet kan levere. Høyeste driftsspenning, også under lading, skal ligge under sikringens merkespenning.

Kabelkalkulatoren regner ut tverrsnitt og spenningsfall, og gir et estimat av kortslutningsstrømmen (Ikmax) i kretsen. Estimatet erstatter ikke batteriprodusentens oppgitte kortslutningsstrøm. Batteriets og sikringens datablad er grunnlaget for valget.

Hva er bryteevne, og hvorfor faller den med spenningen?

Bryteevne (AIC) er den største kortslutningsstrømmen sikringen kan bryte ved en gitt spenning.

Overskrides bryteevnen, kan sikringen smelte uten at lysbuen slukker, og strømmen fortsetter. Jo høyere spenning, jo vanskeligere er lysbuen å slukke. Derfor oppgir produsentene bryteevnen sammen med en spenning. Litiumbatterier har lav indre motstand og kan levere svært høye kortslutningsstrømmer, ofte betydelig høyere enn en sammenlignbar blybank. Den faktiske strømmen avhenger av batteriets oppbygning og oppgis i batteriets datablad.

Tallene gjelder de navngitte produktseriene. Andre produsenter av samme sikringstype kan ha andre verdier. Sjekk alltid databladet for varenummeret du kjøper.

Hvilken sikring til litiumbatteri, startbatteri og avganger?

Dette er vår anbefaling, bygget på produsentenes datablad og praktisk erfaring. Forutsetningen i høyre kolonne må være oppfylt.

Egen Class T på hvert drop-in-batteri trengs ikke i denne oppbygningen. MRBF tar batterigrenen, og Class T tar gruppen. Ved parallelle batterier kan en feil i én gren få strøm fra alle de andre batteriene. Derfor skal MRBF-en kontrolleres mot hele den strømmen, ikke bare det ene batteriets. MRBF er uegnet når anleggets høyeste ladespenning er over 58 V.

Adler EF3 og Victron Lynx: hva produsentene sier, og hva vi gjør

EF3 er en sikring i MEGA-format med høy bryteevne, utviklet for elbiler og andre høyenergianlegg. Den kan være et alternativ til Class T, når modell, bryteevne, merkespenning, utløsekurve og montering er kontrollert.

Adler oppgir opptil 50 000 A bryteevne ved 150–250 V DC for bestemte modeller. Andre varianter har lavere verdier, så tallet må hentes for varenummeret du bruker. Utløsekurven er en annen enn for en vanlig MEGA. Adler oppgir drift ned mot omtrent 410 % av merkestrømmen. Brukes EF3 på en avgang, må kurven kontrolleres mot det kabelen tåler og mot lastens høyeste strøm. Trengs det overlastvern som EF3 ikke gir, må kursen ha det i tillegg.

Holderen har sin egen strømgrense

At en sikring passer i holderen, betyr ikke at holderen tåler sikringens merkestrøm.

5502 er ikke tenningsbeskyttet (ignition protected), og skal ikke stå der det kreves, for eksempel i et bensinmotorrom. Velg da 5502100. Alle tre holderne er spesifisert for 160 V DC, men Class T-sikringen setter grensen på 125 V DC.

Hvor skal hovedsikringen sitte?

Hovedsikringen skal sitte så nær batteriets plusspol som mulig.

Kabelen mellom plusspolen og hovedsikringen er ubeskyttet. Sikringen beskytter bare kabelen på sin egen utgangsside. Derfor skal strekket fra polen fram til sikringen være så kort som mulig, festet og mekanisk beskyttet, for eksempel med ekstra isolasjon eller kabelrør. MRBF i holder på polen gir det korteste strekket. Holderen må passe for miljøet der den står, for eksempel tenningsbeskyttet der det kreves. Bruker du Class T i egen holder, monteres holderen like ved batteriet.

Har anlegget Lynx Shunt med CNN-sikring, er det fortsatt hovedvernet ved batteriet som beskytter kabelen fram til Lynx-skinnen. CNN-sikringen beskytter det som ligger etter den.

Selektivitet: at sikringen nærmest feilen går først

Målet er at vernet nærmest feilen løser ut, uten at hovedvernet kobler ut resten av anlegget.

Det må kontrolleres for hver kombinasjon. Ved svært store feilstrømmer kan begge sikringene gå. Kontrollen sammenligner energien avgangssikringen slipper gjennom før den har brutt (I²t ved brudd), med energien hovedvernet tåler før det begynner å smelte. Tid/strøm-kurvene og toleransene til begge sikringene tas med.

Ingen av produsentene vi har kontrollert, oppgir tall for kombinasjonen Class T og EF3 eller MEGA. Derfor gir vi ingen tommelfingerregel. Sammenlign kurvene i databladene.

Når du normalt ikke trenger å oppgradere

Ikke alle anlegg trenger Class T.

• Blybank. En blybatteribank trenger normalt ikke Class T, når vernet i dag er riktig dimensjonert og har nok bryteevne for banken.
• Startbatteri. Startbatteriet trenger normalt ikke Class T. MRBF på polen holder, når kortslutningsstrøm og spenning ligger innenfor databladet.
• Lynx Distributor fra før. Har du Lynx Distributor fra før, kan EF3 brukes uten ny holder. Victron godkjenner ikke dette, se punkt 05.
• Lite 12 V-anlegg. Et 12 V-anlegg med ett drop-in-batteri og uten inverter kan klare seg med MRBF alene. Det forutsetter at kortslutningsstrømmen er kontrollert mot MRBF-ens 10 000 A ved 14 V, og at kabelen og batteriprodusentens krav stemmer.

Hva loven krever, hva standardene sier, og hva vi anbefaler

Sjekkliste før du bestiller

• Kabeltverrsnittet er valgt etter strøm, lengde og forlegning, for eksempel med kabelkalkulatoren.
• Sikringens merkestrøm og utløsekurve passer kabelen og lasten.
• Bryteevnen ved anleggets spenning er høyere enn kortslutningsstrømmen fra batteriet.
• Høyeste ladespenning ligger under sikringens merkespenning.
• Holderen tåler strømmen, og er tenningsbeskyttet der det kreves.
• Hovedvernet sitter så nær plusspolen som mulig, og kabelen fram til det er kort og beskyttet.
• Hver avgang har sin egen sikring, også inverteren.
• Det ligger en reservesikring om bord. Har en sikring løst ut, er årsaken funnet og rettet før den byttes.

Spørsmål om sikringer i båt

Les videre

Kilder