ENShopping from abroad? We ship worldwide outside the EU with DHL Express – to the UK non-electrical gear only. Order directly in the webshop. How international orders work.
Hopp til innhold
Sikkerhet Om Bord AS
Fagguide · Strøm om bord · Fase 5 · Del 7

Galvanisk korrosjon i båt:
jording, bonding og landstrøm

Galvanisk korrosjon er det som skjer når to ulike metaller står i samme sjøvann og er elektrisk forbundet. Det minst edle metallet tæres. Landstrømkabelen kan forlenge den kretsen til nabobåtene og kaien. Her er mekanismen, anodevalget, de fire jordsystemene som blandes sammen, og hva som faktisk bryter kretsen.

Sist faglig kontrollert 15. november 2026 · Fagansvarlig: Stian Aarhus, ETO (STCW III/6)

Faktaboks
Gjelder for
Fritidsbåter inntil 24 m med 12/24 V likestrøm og enfase 230 V landstrøm. Dekker ikke næringsfartøy, påtrykt strøm-anlegg (ICCP), elektrisk fremdrift eller selve bryggeanlegget.
Bindende regelverk
Fritidsfartøyforskriften (FOR-2016-01-15-35) gjelder produsent og importør ved CE-merking. For elektrisk arbeid om bord gjelder sikkerhetskravene i forskrift om maritime elektriske anlegg og fek. Ingen norsk forskrift regulerer anodevalg på fritidsbåt.
Relevante standarder
ISO 13297:2020 + Amd 1:2022 (gjeldende, under revisjon; norsk utgave NS-EN ISO 13297:2021). NEK 400:2026 gjelder bryggeanlegget på land, ikke anlegget om bord.
Bransje-/produsentkrav
Motor- og drevprodusentens anodespesifikasjon. Victrons manual for skilletrafo.
Anbefaling, ikke lovkrav
Skilletrafo på båter som ligger med landstrøm. 2-polt jordfeilautomat på hver kurs. Jevn anodekontroll. Jord- og bondingledere som tåler I²t fra foranliggende DC-vern. Merket Vår anbefaling i teksten.
Sist faglig kontrollert
15. november 2026 (UTKAST), Stian Aarhus, ETO
Kontrollert mot
iso.org (status og virkeområde), Victron Energy (Wiring Unlimited kap. 8 og manual for skilletrafo), Lovdata og DSB. Fullteksten av ISO 13297:2020 er ikke sitert.
Revisjonstrigger
Publisering av ISO 13297-1 (i dag ISO/DIS), endret forskrift, ny utgave av produsentmanualene, eller avklart SOB-linje for bonding og sjøjord.
Kort fortalt
  • Galvanisk korrosjon krever tre ting: to ulike metaller, en elektrolytt (sjøvann) og en elektrisk forbindelse mellom metallene. Fjern én av dem, og strømmen stopper.
  • Anoden er det minst edle metallet i kretsen og tæres med vilje. Materialet velges etter vanntype og hva som skal beskyttes: sink eller aluminium i saltvann, aluminium i brakkvann, magnesium bare i ferskvann.
  • Landstrøm kobler båtens jordpunkt til kaiens jord og til nabobåtene gjennom jordlederen (PE). Da kan anodene dine ende opp med å beskytte andres metall.
  • Skilletrafo bryter den metalliske forbindelsen til land, og er den løsningen vi anbefaler i Norge. En galvanisk isolator er ikke likeverdig.
  • Jordlederen skal ikke kobles fra for å spare anoder. Da virker ikke jordfeilvernet som forutsatt.
  • Ligger båten aldri på landstrøm, trenger du ikke skilletrafo for korrosjonens skyld. Riktige anoder og jevn kontroll er da nok.
Lovkrav lov og forskriftStandard ISO – ikke lovProdusentkrav produsentens dokumentasjon – ikke lovBransjepraksis det kildene er samstemte omVår anbefaling Sikkerhet Om Bord

Gjelder dette meg?

Alle båter med metall under vann har galvanisk korrosjon å forholde seg til. Hvor mye du må gjøre, avhenger av hvordan båten ligger og hva den er bygget av.

Din situasjonHovedrisikoDet som betyr mest
Plastbåt, aldri på landstrømGalvanisk korrosjon mellom egne metaller: propell, aksel, drev, rorRiktig anodemateriale og jevn kontroll. Skilletrafo er ikke nødvendig for korrosjonens skyld.
Plastbåt, fast på landstrømJordlederen kobler båten til kaien og nabobåteneSkilletrafo, og fortsatt anoder for båtens egne metaller.
Seildrev, hekkaggregat eller påhengsmotor i aluminiumAluminium er lite edelt og tæres raskt når beskyttelsen svikterProdusentens anodespesifikasjon, hyppigere kontroll, skilletrafo ved landstrøm.
Stål- eller aluminiumsskrogHele skroget er en del av kretsenSkilletrafo ved landstrøm, isolasjonsovervåking og fagperson på korrosjonsvernet. Se aluminiumsbåter.
Anodene forsvinner på ukerKan være feilstrøm (elektrolytisk tæring), ikke galvanisk korrosjonFinn årsaken før du kjøper utstyr. Se forskjellen under.

Oppsett av selve landstrømanlegget – kabel, inntak, vern og IT/TN-nett – står i Landstrøm i båt. Denne guiden handler om korrosjonen.

Hva galvanisk korrosjon er

Definisjon: Galvanisk korrosjon er tæring av det minst edle av to elektrisk forbundne metaller som står i samme elektrolytt. Båten din er i praksis et svakt batteri.

Hvert metall har sitt eget elektriske potensial i sjøvann. Kobler du to ulike metaller sammen, går det en liten likestrøm mellom dem. Det minst edle metallet (anoden) gir fra seg metallioner og tæres. Det edleste (katoden) beskyttes. Sleipner oppgir rundt 0,3 V mellom kobber og stål som eksempel. Victron oppgir 0,1 til 1 V mellom et metallskrog og vannet nær land.

Tre vilkår må være oppfylt samtidig:

  • To ulike metaller. For eksempel bronsepropell og rustfri aksel, eller aluminiumsdrev og rustfri propell.
  • En elektrolytt. Sjøvann leder godt. Brakkvann og ferskvann leder dårligere, men nok.
  • En elektrisk forbindelse. Direkte metallkontakt, en bondingleder, motorblokken – eller jordlederen i landstrømkabelen.

All beskyttelse går ut på å styre ett av disse vilkårene. Anoder styrer hvilket metall som tæres. Maling og belegg skjermer metallet fra elektrolytten. Skilletrafo bryter forbindelsen til land.

Spenningsrekken – hvem taper?

MetallPotensial i sjøvannRolle om bord
Magnesiumanodeca. −1,5 VMinst edel. Anode for ferskvann.
Aluminiumanodeca. −1,1 VAnode for salt- og brakkvann.
Sinkanodeca. −1,03 VTradisjonell anode for saltvann.
Aluminium i skrog og drev−0,76 til −1,00 VLite edelt. Ligger nær anodene og har liten margin.
Stål, bronse, rustfritt ståledlereBeskyttes av anoden, i økende edelhet.

Produsentkrav Tallene er hentet fra Sleipners korrosjonsguide og er omtrentlige. Eksakte verdier avhenger av legering, temperatur og referanseelektrode.

Messing er en legering av kobber og sink. I sjøvann kan sinken løses ut (avsinking), uten at det synes utenpå. Det gjelder særlig skroggjennomføringer og sjøventiler. Materialvalget der står i Skroggjennomføring og sjøventil.

Galvanisk eller elektrolytisk tæring?

De to forveksles ofte, og tiltakene er forskjellige. Galvanisk korrosjon drives av metallenes egen spenningsforskjell. Den er langsom og forutsigbar. Elektrolytisk tæring drives av en ytre strømkilde, som regel båtens eget batteri. En skadet pluss-leder i kjølvannet eller en lensepumpe med lekkasje kan sende strøm ut gjennom et undervannsmetall.

Viktig skille

Feilstrøm fra batteriet har langt høyere spenning enn noen hundre millivolt, og kan tære raskt. Verken anoder eller skilletrafo retter en feil i båtens eget likestrømsanlegg. Forsvinner anodene uvanlig fort, er første skritt å finne årsaken, ikke å henge på flere anoder.

Anoder: sink, aluminium eller magnesium?

En offeranode er et stykke metall som er mindre edelt enn det den beskytter. Den tæres i stedet for propell, aksel og drev. Den utsetter korrosjonen – den fjerner den ikke.

Produsentkrav Motor- og drevprodusenten spesifiserer anodemateriale for sitt utstyr. Det er fasit. Tabellen under viser hva kildene våre er enige om, og gjelder når produsenten ikke sier noe annet.

VanntypePlast- eller trebåt, innenbords motorStålskrogAluminium: skrog, drev, seildrev, påhengsmotor
SaltvannSink eller aluminiumSink eller aluminiumAluminium, i legering godkjent av produsenten
BrakkvannAluminiumAluminiumAluminium
FerskvannMagnesium eller aluminiumMagnesium eller aluminiumAluminium; magnesium bare i rent ferskvann og etter produsentens spesifikasjon
Veksler mellom salt og ferskAluminiumAluminiumAluminium

Bransjepraksis Sammenstilt fra Sleipner, anodeprodusenten Martyr og Practical Sailor. Ingen norsk forskrift regulerer anodevalg på fritidsbåt.

Anodevelger

Anodemateriale etter vanntype og båt
Velg hvor båten ligger og hva som skal beskyttes. Svaret er veiledende bransjepraksis – produsentens spesifikasjon går foran.
Hvor ligger båten?
Hva skal beskyttes?
Sink eller aluminium
Sink er det tradisjonelle valget i saltvann. Aluminiumanoder har litt høyere drivspenning og lengre levetid for samme størrelse. Bruk samme materiale på alle anoder som er elektrisk forbundet.

Hvorfor materialet betyr noe

  • Sink i ferskvann slutter å virke. Anoden blir passiv og leverer ikke lenger strøm. Sleipner skriver at sink kan slutte å virke etter få måneder i ferskvann.
  • Magnesium i saltvann er feil. Den tæres opp på kort tid. På aluminium kan den i tillegg overbeskytte, slik at malingen løsner og metallet angripes. Sleipner advarer om skade etter få timer.
  • Aluminiumanoder er ikke rent aluminium. Legeringen har sink og litt indium, som hindrer at oksidlaget stopper anoden.
  • Ikke bland materialer. Anoder som er elektrisk forbundet, bør være av samme metall. Ellers jobber den mest aktive alene, og kan ende med å beskytte de andre anodene.

Under norske forhold er det verdt å tenke over hvor båten faktisk ligger. Innerst i fjorder og ved elveutløp kan overflatevannet være brakt deler av året. En båt som ligger slik, eller som flyttes mellom innsjø og kyst, er i kategorien «veksler».

Kontroll du kan gjøre selv

Bransjepraksis Dette er visuell kontroll når båten står på land, og reduserer risikoen for at beskyttelsen svikter uten at du merker det:

  • Bytt ved omtrent halv masse. Kildene våre er samstemte om rundt 50 prosent forbruk som byttegrense.
  • En anode som ikke tæres, virker ikke. Ser den ny ut etter en sesong, er kontakten dårlig eller materialet feil for vannet.
  • Blankt metall mot blankt metall. Rengjør anleggsflaten ved bytte. Ingen maling, fett eller tetningsmasse mellom anode og det den skal beskytte.
  • Mal aldri anoden. En malt anode er skjermet fra elektrolytten.
  • Noter forbruket. Et bilde hver høst viser om noe har endret seg. Brå økning etter flytting til ny havn er et signal.

Måling av skrogpotensial med referanseelektrode er metoden fagfolk bruker for å se om beskyttelsen er riktig. Det er en jobb for den som har utstyr og erfaring til å tolke tallene.

Landstrøm som korrosjonsvei gjennom jordlederen

Landstrømkabelen har tre ledere. Fase og nøytral fører strømmen du bruker. Den tredje, jordlederen (PE), er der for sikkerheten – og det er den som kobler båten din til alle andre.

På land er jordlederen forbundet med kaiens jord og med jordlederen til alle andre båter på samme anlegg. Om bord er den forbundet med båtens jordpunkt, og derfra med motorblokk, aksel, propell eller drev. Dermed står dine undervannsmetaller elektrisk forbundet med nabobåtens, og med stålspunt og armering i kaien. Sjøvannet lukker kretsen.

Victron beskriver sløyfen slik: skrog, vann, land, jordspyd, jordleder og tilbake til skroget. Ingenting skjer før kretsen lukkes. Det gjør den i det øyeblikket du setter i støpselet.

Galvanisk strømkrets mellom to båter via landstrømmens jordleder To båter ligger ved samme kai og er koblet til samme strømsøyle. Jordlederen forbinder undervannsmetallene i begge båtene, og sjøvannet lukker kretsen. Med skilletrafo er den metalliske forbindelsen brutt. Strømsøyle Kai Din båt Nabobåt Propell Propell Anode Oppbrukte anoder Jordpunkt Jordpunkt Sjøvann (elektrolytt) Jordleder (PE) Galvanisk likestrøm Skilletrafo Ingen metallisk forbindelse – kretsen er brutt Isolator Sperret under terskelen – åpner over den

Direkte landstrøm: Jordlederen forbinder undervannsmetallene i din båt med nabobåtens. Naboen har oppbrukte anoder, så din anode er det minst edle metallet i hele kretsen. Den tæres for begge båtene.

Med skilletrafo: Landsiden ender på trafoens primærvikling. Båten får sitt eget jordsystem på sekundærsiden. Det finnes ingen metallisk forbindelse til kaien, og den galvaniske strømmen har ingen vei. Anoden beskytter bare din egen båt.

Med galvanisk isolator: Diodene sperrer så lenge spenningen ligger under terskelen, omtrent 1,4 V ifølge Victron. Jordlederen er fortsatt en metallisk forbindelse. Over terskelen leder isolatoren, og beskyttelsen er borte.

Illustrasjonen er prinsipiell. Strømmens størrelse bestemmes av motstanden i kretsen, blant annet kabellengde og jordingsforholdene på land.

Hvorfor anodeforbruket endrer seg med havnen

Dette forklarer tre ting båteiere ofte lurer på. Anodeforbruket kan øke når du bytter havn. Det kan øke når en ny nabo legger til. Og en plastbåt er ikke unntatt: kretsen går gjennom propell, aksel og drev, ikke bare gjennom et metallskrog. Victron nevner nettopp skrog, propell og aksel som undervannsmetallene som tæres.

Ikke koble fra jordlederen

Den enkleste måten å bryte kretsen på er å fjerne jordforbindelsen. Det er også den farligste. Uten jordleder kan en isolasjonsfeil sette metalldeler om bord under spenning, og jordfeilvernet virker ikke som forutsatt. Victron avviser løsningen som utrygg. Beskyttelseslederen skal være hel fra strømsøylen til båtens jordpunkt, eller erstattes av en skilletrafo som gir båten sitt eget jordsystem.

Skilletrafo – og hvorfor galvanisk isolator ikke er likeverdig

Det finnes to utbredte måter å hindre galvanisk strøm i jordlederen uten å fjerne den. Den ene bryter forbindelsen. Den andre legger en terskel i den.

Skilletrafo: ingen metallisk forbindelse

En skilletrafo (isolasjonstransformator) overfører effekten magnetisk. Landstrømmen kobles til primærviklingen, båten til sekundærviklingen. Landsidens jordleder føres ikke videre til båtens jordpunkt. På sekundærsiden får båten sitt eget jordsystem, slik at jordfeilvernet om bord fungerer.

Produsentkrav Victrons manual beskriver at båtens metalldeler forbindes med sekundærsidens nøytral, og at trafoen gjør galvanisk isolator overflødig. Når båten står på land, skal landjord og båtjord forbindes. Trafoen har en egen tilkobling for det. Detaljene står i manualen for den modellen du har.

Vår anbefaling Dette er ikke et generelt norsk lovkrav. Vi anbefaler skilletrafo på båter som ligger med landstrøm, og regner den som den eneste fullgode løsningen i Norge. Begrunnelsen er todelt:

  • Korrosjon. Trafoen fjerner forbindelsen i stedet for å begrense den. Det spiller ingen rolle hva som skjer på land eller hos naboen.
  • Nettsystem. Norske bryggeanlegg er en blanding av IT- og TN-fordeling, og svært få er nye. Båten vet ikke hva den kobles til. Bak en skilletrafo har den samme jordsystem om bord uansett havn.

Galvanisk isolator: en terskel, ikke et skille

En galvanisk isolator er dioder i jordlederen, koblet i antiparallell slik at de sperrer i begge retninger. Dioder leder først over en viss spenning. Victron oppgir terskelen til omtrent 1,4 V. Galvaniske spenninger ligger normalt lavere, så strømmen sperres. Ved en reell jordfeil er spenningen høyere, og isolatoren slipper feilstrømmen gjennom.

Svakhetene følger av virkemåten:

  • Den er fortsatt en forbindelse. Ligger det en spenning over terskelen i jordlederen, for eksempel fra en jordfeil et annet sted på anlegget, leder isolatoren. I et IT-nett kan en slik feil bli stående lenge. Se landstrømguiden.
  • Den sitter i sikkerhetslederen. Svikter isolatoren, sitter feilen i selve jordforbindelsen, og det synes ikke utenpå.
  • Den dekker bare jordlederen. Victron peker på at galvanisk strøm også kan gå via nøytrallederen hvis nøytral er jordet gjennom utstyr om bord, for eksempel et støyfilter.
  • Den hjelper lite mot feilstrøm. Feilstrømmer ligger ofte over terskelen.
EgenskapDirekte landstrømGalvanisk isolatorSkilletrafo
Metallisk forbindelse til landJaJa, via dioderNei
Galvanisk strøm via jordlederGår frittSperret under terskelenIngen vei
Virkning ved spenning over terskelen–LederUendret
Samme jordsystem om bord i alle havnerNeiNeiJa
Vekt og plass–LitenBetydelig, avhengig av type

Hele sammenligningen, med vern og nettsystem, står i Landstrøm i båt.

Tre ting å vite om skilletrafoer

  • Utgangsspenningen kan ligge høyere enn inngangen. Victrons skilletrafo har omsetningsforhold 1:1,05 og gir 5 prosent høyere sekundærspenning. Det kompenserer for spenningsfall i havnen, men kan bli høyt ved lite last og stiv forsyning.
  • Innkoblingsstrømmen er høy. En trafo uten mykstart kan løse ut vernet på strømsøylen. Victron har mykstart som standard.
  • Anodene skal fortsatt være der. Trafoen fjerner forbindelsen til land. Den galvaniske kretsen mellom båtens egne metaller er uendret.

Vår anbefaling Etter trafoen anbefaler vi 2-polt jordfeilautomat på hver kurs. Da brytes begge ledere uansett hvordan anlegget er jordet.

Fire systemer som blandes sammen

«Jord» brukes om fire forskjellige ting i en båt. De har ulike oppgaver, og mye forvirring om korrosjon kommer av at de omtales som ett system.

SystemOppgaveFører strøm til vanlig?Forveksles med
DC-minusReturleder for likestrømsanlegget. En del av strømkretsen.Ja, hele tiden«Jord», fordi motorblokken ofte er minus
AC-jord (PE)Beskyttelsesleder for 230 V. Leder feilstrøm slik at vernet løser ut.Nei, bare ved feilDC-minus og bonding
BondingLeder som forbinder undervannsmetaller med hverandre og med anoder, slik at de får samme potensial.Bare små galvaniske strømmerPE og lynvern
LynavlederLeder lynstrøm fra mast eller høyeste punkt til sjøen via jordplate eller kjøl.NeiBonding, selv om tverrsnittet er et helt annet

Radiojord for SSB/HF er et femte system med egne krav. Det behandles ikke her.

De fire systemene møtes som regel i ett punkt om bord. Det er her det oppstår valg, og det er her kildene spriker.

Bonding av undervannsmetaller: to skoler

Bransjepraksis Det finnes to utbredte måter å gjøre det på, og begge har faglig begrunnelse:

  • Bondet. Alle undervannsmetaller forbindes med hverandre og med en felles anode. Argumentet er at alt holdes på samme potensial, at én anode beskytter flere deler, og at en feilstrøm får en lederbane tilbake til kilden.
  • Isolert. Hver gjennomføring står for seg selv, uten elektrisk forbindelse til resten. Argumentet er at et metall som ikke er koblet til noe, ikke kan inngå i en krets. Flere europeiske serieprodusenter bygger slik. Practical Sailor fremhever dette for trebåter, der bonding kan skade treverket rundt beslagene.

Begge skoler forutsetter at det velges ett prinsipp og at det holdes ved like. En bondingleder med dårlig kontakt gir verken det ene eller det andre.

Vår anbefaling Følg båt- og motorprodusenten. Båtprodusentens dokumentasjon viser hvilket prinsipp båten er bygget etter, og motorprodusenten angir hva drev og aksling skal ha. Vi tar ikke stilling til bondet eller isolert som generell regel.

Vår anbefaling Uansett prinsipp gjelder én regel for lederne: en jord-, PE- eller bondingleder som kan få feilstrøm fra likestrømsanlegget, skal tåle energien det foranliggende DC-vernet slipper gjennom før det bryter (I²t). Det finnes ingen tommelfingerregel for tverrsnittet. Det må beregnes mot vernet, med tallene fra sikringsprodusentens datablad. Hva I²t er, står i Sikringer i båt.

Standard ISO 13297:2020 har krav til beskyttelsesleder for vekselstrømsanlegget og til jording av likestrømsanlegget. Hva standarden krever om forbindelse mellom DC-minus, beskyttelsesleder og båtens jord- eller sjøforbindelse, må verifiseres mot lisensiert fulltekst av ISO 13297:2020. Vi gjengir ikke punktene fra hukommelsen.

DC-minus og sjøen

På de fleste båter med innenbords motor er DC-minus forbundet med motorblokken. Via aksel og propell har den dermed kontakt med sjøen. Det er utgangspunktet for det meste av den galvaniske kretsen om bord. Victron beskriver at propell, motor og skrog alle er forbundet med jord, og at det derfor går små strømmer mellom dem.

Produsentkrav For metallskrog beskriver Mastervolt at utstyr om bord bør ha isolert minus, og at batteriets minus forbindes med skroget i ett sentralt punkt. Hensikten er at skroget ikke skal føre returstrøm. Dette er én produsents veiledning, ikke et norsk krav.

Jordingsplate

En jordingsplate er en plate av sintret bronse som monteres utvendig under vannlinjen. Den gir en definert elektrisk forbindelse til sjøen. Platen brukes som radiojord, og i noen anlegg som sjøforbindelse for jordsystemet om bord. Den er ikke et korrosjonsvern. Den er tvert imot et nytt undervannsmetall som inngår i regnestykket. Om båten trenger en, avhenger av hvordan jordsystemet er bygget opp. Det er omtalt i landstrømguiden.

Lynvern

Lynvern har en annen oppgave og andre dimensjoner enn bonding. Practical Sailor oppgir at en leder må være minst 6 AWG, om lag 13 mm², for å kunne føre lynstrøm. En tynn bondingleder er ikke et lynvern. Lynvern på fritidsbåt er et eget fagfelt, og vi går ikke inn i det her.

Aluminiumsbåter spesielt

Aluminium tåler sjøvann godt alene, fordi metallet danner et tett oksidlag. Problemet oppstår når det kobles til noe edlere.

Aluminium ligger nær anodene i spenningsrekken. Det betyr at nesten alt annet metall om bord er edlere: bronse, messing, rustfritt stål og kobber. Victron omtaler aluminiumsskrog som særlig utsatt for galvanisk korrosjon via landstrøm. Det samme gjelder i mindre skala for seildrev, hekkaggregat og påhengsmotorer i aluminium.

Bransjepraksis Dette er det kildene er samstemte om for aluminium:

  • Skilletrafo ved landstrøm. Skroget er selv undervannsmetallet. En direkte jordforbindelse til en stålkai gjør hele skroget til anode.
  • Hold edle metaller unna, eller isoler dem. Sleipner fraråder beslag i bronse, messing og Monel direkte mot aluminium, og anbefaler festemidler i 316 rustfritt stål.
  • Aluminiumanoder, ikke sink, på aluminiumsdrev. Sink ligger for nær aluminium i potensial til å gi god margin. Følg produsentens legering.
  • Aldri magnesium i salt- eller brakkvann. Overbeskyttelse løfter malingen og angriper metallet.
  • Skroget skal ikke føre strøm. Utstyr med isolert minus og ett definert jordpunkt er vanlig praksis på metallskrog. Isolasjonsovervåking viser om noe har endret seg.
  • Bunnstoff. Malingsprodusenten International skriver at bunnstoff med metallisk kobber eller kobberoksid aldri skal brukes på aluminium. Bruk et bunnstoff og en grunning som produsenten har godkjent for aluminium.

Vår anbefaling På aluminiumsbåter anbefaler vi et isolert, 2-polt likestrømsanlegg der skroget aldri fører strøm, med ett definert jordpunkt og isolasjonsovervåking som varsler om lekkasje til skroget.

Når fagperson må inn

På et aluminiumsskrog kan en liten feil i likestrømsanlegget gi skade på kort tid. Korrosjonsvern, jordsystem og potensialmåling på metallskrog bør vurderes av fagperson med erfaring fra slike båter. Practical Sailor gir samme råd.

Det du ikke trenger

Ikke alle båter trenger alt. Her er det vi mener du kan la være å kjøpe.

Aldri på landstrøm? Da trenger du ikke skilletrafo for korrosjonens skyld
En båt som ligger på svai, på land eller i en havn uten strøm, har ingen jordleder til land. Kretsen i figuren over finnes ikke. Riktige anoder og jevn kontroll er da nok. Lader du med solcelle eller motor, endrer det ingenting.
  • Du trenger ikke både isolator og skilletrafo. Trafoen gjør isolatoren overflødig.
  • Du trenger ikke flere anoder enn produsenten har tegnet inn. Overbeskyttelse er også en feil, særlig på aluminium og på malte stålskrog.
  • Du trenger ikke jordingsplate bare fordi du har fått skilletrafo. Om anlegget trenger en egen sjøforbindelse, avhenger av hvordan jordsystemet om bord er bygget opp. Se på det først.
  • Du trenger ikke legge om bondingen fordi et forum sier det. Båtprodusentens dokumentasjon viser hvilket prinsipp båten er bygget etter. Jevnt og normalt anodeforbruk over flere sesonger er et tegn på at ingenting har endret seg.

Ligger båten bare noen dager i gjestehavn om sommeren, er eksponeringen liten. Da er det en avveining du kan ta selv. Ligger den fast på landstrøm hele sesongen eller hele året, er regnestykket et annet.

Regelverk og ansvar

Lovkrav Når en fritidsbåt CE-merkes og omsettes, må produsenten dokumentere at den oppfyller sikkerhetskravene i fritidsfartøyforskriften. Kravet retter seg mot produsent og importør, ikke mot eieren i ettertid.

Standard ISO 13297:2020 med Amd 1:2022 er standarden for likestrøm inntil 50 V og enfase vekselstrøm inntil 250 V i småbåter. Den er harmonisert under fritidsfartøydirektivet og er den vanlige måten å dokumentere anlegget på. Standarden er ikke lov i seg selv. Den er under revisjon, og ISO/DIS 13297-1 er på vei.

Standard NEK 400:2026 gjelder bryggeanlegget på land, etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Den gjelder ikke anlegget om bord. Om bord bruker vi ISO-standardene.

Vår anbefaling Ingen norsk forskrift pålegger en fritidsbåteier skilletrafo eller et bestemt anodemateriale. Det er faglige anbefalinger, og vi står for dem selv.

Ansvar

For fritidsfartøy gjelder sikkerhetskravene i forskrift om maritime elektriske anlegg, men §§ 6–8 om samsvarserklæring, oppbevaring av dokumentasjon og melding gjelder ikke. Det betyr ikke at installasjonen er uregulert: den som prosjekterer eller utfører arbeidet er fortsatt ansvarlig for at anlegget oppfyller forskriftens sikkerhetskrav. Arbeid på 230 V-anlegget er arbeid for kvalifisert fagperson. Se DSBs veiledning til forskriften.

Aktuelle produkter

Produktene under gjelder landstrømsiden av problemet: å bryte den metalliske forbindelsen til land og verne kursene om bord. Anodemateriale og -størrelse velges etter motor- og drevprodusentens spesifikasjon.

Skilletrafoer

Fire trafoer med ulike styrker. Alle bryter den metalliske forbindelsen til land. Forskjellen ligger i byggemåte, vekt og hvordan de oppfører seg i bruk.

Victron skilletrafo 230/230 V – isolasjonstransformator for båt – Sikkerhet Om Bord
Victron skilletrafo 230/230 V
Budsjettvalget. Mykstart. Gir 5 % høyere sekundærspenning.
fra 5 009 kr
Noratel LS16LI-230/230 skilletrafo 16 A for båt – Sikkerhet Om Bord
Noratel LS16LI-230/230 (16 A)
Solid bygget, uten vifte.
16 995 kr Bestillingsvare
Mastervolt Mass GI 3.5 kVA skilletrafo – Sikkerhet Om Bord
Mastervolt Mass GI 3.5 kVA
Når plass og vekt teller.
16 995 kr På lager hos norsk leverandør
CRISTEC IT3600-M skilletrafo 3600 VA – Sikkerhet Om Bord
CRISTEC IT3600-M (3600 VA)
Se databladet for vekt og mål.
17 999 kr Bestillingsvare

Vern og landstrømtilkobling

Etter trafoen kommer vernet, og før den kommer kabel og inntak. Kabeltverrsnittet vi anbefaler for landstrøm er 2,5 mm².

Eaton xDigital jordfeilautomat 2-pol type F 30 mA – Sikkerhet Om Bord
Eaton xDigital jordfeilautomat, 2-pol
Én per kurs etter trafoen.
1 599 kr Bestillingsvare
Ratio MP16 landstrømsett – inntak og kontakt for båt – Sikkerhet Om Bord
Ratio MP16 landstrømsett
Inntak og kontakt på båten.
3 999 kr Fra leverandørlager
Ratio landstrømpakke med kabel, rekkeklips og bag – Sikkerhet Om Bord
Ratio landstrømpakke
Kabel, rekkeklips og bag.
fra 2 385 kr
Victron landstrømsinntak i rustfritt stål med deksel 16 A – Sikkerhet Om Bord
Victron landstrømsinntak, rustfritt
16 A inntak med deksel.
fra 1 289 kr

Jordingsplate

Dynaplate jordingsplate i sintret bronse til båt – Sikkerhet Om Bord
Dynaplate jordingsplate
Definert sjøforbindelse. Ikke et korrosjonsvern.
fra 1 909 kr

Dynaplate er aktuell der jordsystemet eller radioen trenger en egen sjøforbindelse. Platen beskytter ikke mot tæring, og den trengs ikke på alle båter.

Har du spørsmål om produktene, når du oss via kontaktsiden.

Vanlige spørsmål

Galvanisk korrosjon drives av spenningsforskjellen mellom to ulike metaller i sjøvann, typisk noen hundre millivolt. Elektrolytisk tæring drives av en ytre strømkilde, som regel en feil i båtens eget likestrømsanlegg. Den første er langsom og håndteres med anoder. Den andre kan gå fort og må løses ved å finne feilen.
Det frarådes av kildene vi bruker. Sink blir passiv i ferskvann og kan slutte å virke i løpet av få måneder. Magnesium eller aluminium er valgene for ferskvann. Flyttes båten mellom ferskvann og saltvann, er aluminium kompromisset.
Ligger båten på landstrøm uten skilletrafo, er den forbundet med kaien og nabobåtene gjennom jordlederen. Ny havn betyr ny krets: andre naboer, andre metaller og andre jordingsforhold. Vannets saltinnhold og temperatur spiller også inn. Øker forbruket brått, bør årsaken undersøkes før neste sesong.
Ligger den med landstrøm, anbefaler vi det. Problemet gjelder alle båter med metall i vannet, som propell, aksel eller drev. Ligger plastbåten aldri på landstrøm, trenger den ikke skilletrafo for korrosjonens skyld. Oppsettet er beskrevet i Landstrøm i båt.
Nei. En galvanisk isolator sperrer bare spenninger under diodeterskelen, omtrent 1,4 V ifølge Victron, og jordlederen er fortsatt en metallisk forbindelse til land. En skilletrafo fjerner forbindelsen. Vi regner skilletrafo som den eneste fullgode løsningen i Norge, blant annet fordi bryggeanleggene er en blanding av IT- og TN-fordeling.
Nei. Jordlederen er beskyttelseslederen for 230 V-anlegget. Uten den kan en isolasjonsfeil sette metalldeler under spenning, og jordfeilvernet virker ikke som forutsatt. Den trygge måten å bryte den galvaniske kretsen på er skilletrafo.
Det finnes to utbredte praksiser, bondet og isolert, og begge har faglig begrunnelse. Det viktige er at båten følger ett prinsipp og at det holdes ved like. Båtprodusentens dokumentasjon viser hva båten er bygget etter. Hva ISO 13297:2020 krever, må leses i standardens fulltekst.
Når omtrent halvparten av massen er borte. For mange båter betyr det én gang i året, men forbruket varierer med vann, havn og bruk. Kontroller ved hvert opptak, og følg motor- og drevprodusentens intervall der det finnes.

Les videre

Kilder

Kildene er lest 15. november 2026. Fagblader og produsentkilder er brukt for mekanisme og praksis, ikke som norsk krav. Ved avvik gjelder produsentens gjeldende dokumentasjon for ditt utstyr.

Skrevet av Stian Aarhus, ETO (STCW III/6) og grunnlegger av Sikkerhet Om Bord. Bakgrunn fra elektro, automasjon og telekom siden 1998, offshore og redningstjenesten. Sist faglig kontrollert 15. november 2026 (UTKAST).

Skjemaene på siden er beskyttet av reCAPTCHA. Googles personvernerklæring og vilkår gjelder.