Høstvedlikehold av båt:
sjekklisten før
vinteropplag

Hurtigsjekklisten

Høstvedlikehold handler om fire ting: få vann og fukt ut av båten, konservere det som skal stå stille, sikre båten mot storm og strømbrudd – og kontrollere at sikkerhetsutstyret fortsatt er gyldig. Værforhold og lavere temperaturer stiller større krav til alt fra personlig sikkerhetsutstyr til teknisk vedlikehold om bord. Her er punktene du alltid bør gjennom – detaljene finner du i hver seksjon.

Slik legger du opp høsten

Rekkefølgen betyr like mye som punktene. Motorarbeidet gjøres mens båten fortsatt går, opplagsarbeidet når den er tatt opp eller lagt for vinteren – og fortøyningen skal være på plass før den første høststormen, ikke etter.

Drivstoff og dieseltank

Forsikre deg om at alle pakninger på påfyllingslokk og stusser er tette, og smør gjerne opp med et tynt lag syrefri vaselin.

Hvor skitten er egentlig dieselen?

Motor og motorolje

Motoroljens hovedoppgave er å redusere slitasje på friksjonsflater, kjøle komponenter i maskineriet og forhindre korrosjon. En båtmotor i vinteropplag møter noen særegne utfordringer.

Drev og propell

• Sjekk drevolje for vann og emulsjon – melkehvit olje betyr lekkasje som må utbedres før opplag.
• Kontroller propell, aksling og anoder. Anoder som er mer enn halvveis tæret, bør byttes.
• Smør drev og styremekanisme etter produsentens anvisning.

Kjølevæske

Kjølevæsken overfører varmeenergi til varmeveksleren, smører simmerringer og pakninger – og forhindrer frostsprengning i minusgrader.

• Tilsetningsstoffene som hindrer korrosjon reduseres over tid. Kjølevæske skal derfor byttes med faste intervaller.
• I båt bør kjølevæsken byttes langt oftere enn i bil – selv med «long life»-produkter.
• Kjølevæske i båt er utsatt for utfelling av metallpartikler fra varmeveksler, varmtvannstank og varmeregister.
• Høsten er riktig tidspunkt for å sjekke tilstanden – og eventuelt bytte. Følg motorprodusentens anbefalinger.

Sjøvannskrets og frostsikring

Kjølevæsken beskytter den lukkede kretsen. Sjøvannssiden har ingen frostvæske i seg i det hele tatt – og det er der frostskadene kommer. En ferskvannskjølt motor har fortsatt en saltvannskrets som må tømmes eller konserveres, selv om kjølevæsken er helt i orden.

• Steng bunnventilen og tøm sjøvannssiden: sjøvannsfilter, pumpehus, varmeveksler, ladeluftkjøler, eksosbend og vannlås. Vann som blir stående her er den klassiske frostskaden – og den dyreste.
• Sug giftfri frostvæske inn gjennom sjøvannsinntaket til den kommer farget ut av eksosen. Da vet du at hele kretsen er dekket, ikke bare det du får tak i med en slange.
• Ta ut impelleren når båten skal stå lenge. Gummiet får varig formforandring av å ligge presset mot pumpehuset gjennom vinteren, og pumpeevnen blir aldri den samme igjen.
• Mangler impelleren vinger, ligger de nedstrøms – som regel i varmeveksleren. Finn dem nå, ikke når motoren går varm på første tur.
• Legg impelleren tørt og merket ved motoren, sammen med en lapp om at den er tatt ut. Motorer har blitt startet uten impeller om våren.
• Rens sjøvannsfilteret og kontroller pakning og glass. Et filter som lekker luft gir dårlig kjøling uten å lekke vann.
• Se over sjøvannsslanger og slangeklemmer. Under vannlinjen skal det sitte doble klemmer i syrefast – se guiden om skroggjennomføringer og bunnventiler.

Batterier

Korrosjon og koblinger

Korrosjon og dårlige koblinger gir spenningsfall og krypstrøm. Riktig kjemi på riktig sted forebygger:

• Elektrofett på større terminaler, batteripoler og koblinger.
• Hvit vaselin på pakninger og utsatte anleggsdeler.
• Fluid Film på kabelsko, rekkeklemmer, synlige koblingspunkter og elektronikk.
• Korroderte kabelsko renses med egnet børste.

Det elektriske anlegget

Har du hatt en problematisk sesong med strøm om bord, er vinterhalvåret riktig tidspunkt for en opprydning. Det er lettere å få hjelp utenom sesong – når alle kommer samtidig i april og mai, blir det fort ventetid og tomt på lager.

• Elektrisk utstyr for båt er kostbart, men det svarer seg sjelden å velge de rimeligste alternativene.
• En god installasjon krever gode produkter, god kunnskap og tid til planlegging og montasje.
• Det er få aktører med dokumentert kompetanse – sjekk bakgrunn og referanser.
• Feil på elektriske anlegg kan føre til brann, eksplosjon og berøringsfare.
• Et velfungerende anlegg gir økt sikkerhet – og langt høyere trivsel om bord.

Landstrøm

Landstrøm gir gode forutsetninger for batteriladere, frostvakt, avfukter og alarmsystem gjennom vinteren – men stiller krav til installasjonen.

• Elektrogalvanisk tæring oppstår når krypstrøm går via vått metall tilbake til landjord – skilletrafo er den sikreste løsningen.
• Maritime installasjoner krever egnet materiell. Boligmateriell tåler ikke vibrasjon, fukt og saltmiljøet om bord.
• Avbrudd på landstrøm kan gi følgeskader – installer et styringssystem med overvåking.
• Installer brannvarsler med fjernvarsling: tidlig varsling kan redde nabobåter, liv og verdier i havna – en båtbrann i en tett marina sprer seg på minutter.
• Landstrømkabler og kontakter må være konstruert for maritimt bruk – en båt beveger seg kontinuerlig, og utstyret eksponeres for saltvann og saltholdig luft.

Fukt og avfukting

Fuktighet er fiende nummer én for tekniske installasjoner, interiør og tekstiler om bord.

• Avfukting er som regel det mest effektive tiltaket – bruk kun elektriske luftavfuktere med hygrostat.
• Vi anbefaler avfuktere produsert i Skandinavia: høy kvalitet, lang levetid og tilgang på reservedeler. Dyrere avfuktere har også lavere energibruk gjennom smartere styring.
• En avfukter som blåser fuktig luft ut av båten kan fastmonteres skjult og brukes året rundt – ingen tanker som må tømmes eller gjennomføringer som må stå åpne.
• Overvåk fuktnivå og temperatur gjennom et styringssystem, og suppler gjerne med fuktbeskyttende kjemi.

Renhold

Utvendig

• Vask båten grundig etter siste tur, og påfør gjerne et lag voks eller gelcoatbeskyttelse før vinteren.
• Sjekk for småskader i gelcoat og reparer før vann trenger inn – små hull og riper trekker til seg vann som kan fryse og gi større skader.
• Sjekk grundig for lekkasjer i vinduer, luker og gjennomføringer. Tettes de ikke før vinteren, risikerer du mugg, fuktskader på interiør og frostsprengning i laminat og materialskjøter.

Innvendig

• Smuss og organiske rester gir grobunn for mugg og bakterier – godt renhold er starten på et godt vinteropplag.
• Grønske gir glatte treflater og opphopning av vann som fryser til is – en sikkerhetsrisiko på inspeksjonsrunder i vinterhalvåret.
• Blader og rask kan tette dreneringshull og kanaler. Et fungerende dreneringssystem hindrer at nedbør havner inne i båten.
• Vi tilbyr leie av dampvasker og tekstilrenser.
• En ryddig båt er enklere å følge med på gjennom vinteren i tilfelle lekkasjer eller andre problemer.

Fortøyninger og rigg

• Sjekk over tauverk, innfestinger og strekkavlastere. Tauet ryker sjelden på midten – se etter slitasje der det går over kant, gjennom klyss og rundt fortøyningsøret, og legg på slitehylse der det gnager.
• Kontroller sjakler, kauser og løkker. En sjakkelbolt som ikke er sikret, gjenger seg opp av bevegelse alene gjennom en vinter.
• Fortøy for storm. Legg gjerne på et ekstra sett med fortøyninger, så er du forberedt på høst- og vinterstormene.
• Seilbåteiere bør sjekke at alle fall og skjøter er festet og strammet opp – stram fall reduserer slag mot riggen.
• Seil tas med fordel ned og lagres innendørs. Vinterhalvåret er en god anledning for sjekk hos seilmaker.
• Går seilbåten i opplag, kan tauverk i løpende rigg tas ned for vask og vedlikehold.

Redningsutstyr og sikkerhetsmateriell

• Kontroller redningsvestene: at CO2-patronen er hel og skrudd helt til, at utløseren ikke er utgått på dato, og at blæra holder luft et helt døgn etter at du har blåst den opp med munnen. En vest som ikke er klar til bruk, kan bli en livsfare i en nødsituasjon.
• Redningsvester eldre enn ti år bør sjekkes nøye og vurderes byttet ut.
• Sjekk redningsflåten: når er neste service? Flåter følges opp i henhold til produsentens anbefalinger og ISO 9650-1. Bestill service på vinteren – om våren er alle servicestasjoner fulle.
• Se over nødbluss, raketter og lys. Pyroteknisk utstyr har utløpsdato – typisk fem år – og må byttes i tide. Noter datoen nå, så vet du til våren om utstyret er gyldig.
• Sjekk batteridato på EPIRB og PLB, og at registreringen stemmer med båt og eier. EPIRB registreres hos Sjøfartsdirektoratet, PLB hos Nkom.
• Har du redningsdrakter om bord: heng dem tørt, sjekk glidelås og pakninger, og la dem aldri overvintre sammenkrøllet i en fuktig baug.
• Har du gassanlegg om bord? Steng flaskeventilen, og sjekk slanger og regulator for sprekker og alder før neste sesong.

Vann og pumpesystemer

• Tøm vanntanker, pumper og toalett. Vann som fryser utvider seg og kan ødelegge både rør og pumper.
• Kjør giftfri frostvæske gjennom systemet til den kommer farget ut av hver eneste kran og dusj – ekstra trygghet dersom noe vann ligger igjen. Husk varmtvannsberederen: den tømmes for seg, og mange beredere har en bunnplugg som er lett å glemme.
• Sjekk at du har automatisk lensepumpe installert, og at den faktisk fungerer. Løft flottøren for hånd og hør at pumpa går, og se etter at slangen har svanehals eller tilbakeslagsventil – ellers renner vannet tilbake. Hvert år synker fritidsbåter som følge av vanninntrengning.
• Koble opp varsling til mobiltelefon ved høy vannstand om bord.
• Sjekk alle skroggjennomføringer og bunnventiler. Ventilene skal kunne opereres for hånd – beveg dem, og bytt slangeklemmer med rustangrep.

Tilsyn gjennom vinteren

Et godt opplag er ikke ferdig når båten er dekket til. De fleste skadene vi ser om våren, kunne vært oppdaget på en tilsynsrunde i november eller januar. Sett en fast rytme: hver andre til fjerde uke, og alltid etter uvær med kuling eller mer.

Fra november gjøres runden i mørket. Ha en ordentlig lykt i bilen framfor mobillys – se Lys for nattseilas – og gå aldri alene på isete brygger uten at noen vet hvor du er.

Da blir turen til båten en kontroll, ikke en bekymring.

Oppsummering

Et godt høstvedlikehold gjør at båten holder seg i topp stand gjennom vinterhalvåret – og du slipper ubehagelige overraskelser neste sesong. Gå gjennom hurtigsjekklisten, og ta detaljene seksjon for seksjon. Skal du dypere ned i ett av temaene, ligger alt vi har samlet i fagguidene våre.

Har du flere tips? Vi vil gjerne høre fra deg – send oss gjerne en e-post.

Spørsmål og svar om høstvedlikehold