Tallet på pumpa lyver
Kapasitet oppgis i liter per time (l/t) eller gallons per hour (GPH). Problemet er hvordan tallet måles.
Nær sagt alle nedsenkbare sentrifugalpumper rates ved «åpen flyt»: ingen slange, ingen motstand, null løftehøyde, ved 13,6 volt etter innkjøring. Det er best tenkelige forhold – ikke virkeligheten i en båt. Så snart pumpa skal løfte vannet opp og ut gjennom slange og skroggjennomføring, faller ytelsen kraftig:
- Uavhengige tester viser at pumper typisk yter 15–33 % under oppgitt kapasitet allerede ved beskjeden motstand.
- Tommelregel: rundt 5 % tap per fot (30 cm) løftehøyde. En populær Rule 2000 yter ca. 87 % ved 0,9 m løft, 70 % ved 1,8 m og bare 55 % ved 2,7 m.
- I tillegg kommer tap fra lange slangestrekk, hver bend, riflet slange, tett sil og spenningsfall i kablingen (mer om det i punkt 05).
Regn med at den reelle kapasiteten er rundt 50–60 % av tallet på esken. En «3000 l/t»-pumpe gir deg i praksis kanskje 1700–1900 l/t ferdig montert. Dimensjonér alltid etter det – aldri etter reklametallet.
Enhetsomregner: l/min · l/t · GPH
Datablad blander enheter: noen oppgir liter i minuttet, andre liter i timen, og amerikanske pumper GPH. Dra i slideren for å se alle tre samtidig.
Klarer pumpa lekkasjen?
Velg hullstørrelse, hvor dypt under vannlinjen hullet sitter, og pumpa di. Kalkulatoren regner ut hvor mye vann som strømmer inn – og hva pumpa faktisk kaster ut når du tar med løftehøyde og motstand.
Forenklet modell for å illustrere størrelsesorden. Reell ytelse = oppgitt × (1 − 0,164 × løft) × 0,82 (slange/bend/sil/spenningsfall).
Hvor fort kommer vannet inn?
Dette er regnestykket nesten ingen gjør – og det er her de fleste tar grundig feil. Innstrømningen avhenger av hullstørrelsen og dybden under vannlinjen. Jo dypere, jo høyere trykk, jo mer vann.
| Hull / dybde | 0,3 m | 0,6 m | 1,0 m | 1,5 m |
|---|---|---|---|---|
| 13 mm (½») | 12 | 16 | 21 | 26 |
| 25 mm (1″, tommel) | 43 | 61 | 78 | 96 |
| 38 mm (1½») | 99 | 140 | 181 | 221 |
| 50 mm (2″) | 171 | 242 | 313 | 383 |
Liter per minutt. Amerikanske BoatUS oppgir tilsvarende at et 1-tommes hull to fot under vannlinjen slipper inn rundt 120 l/min.
Sett tallene opp mot pumpa: et 25 mm hull 0,6 m under vannlinjen slipper inn ca. 61 l/min = 3 660 l/t – «en 1100 GPH-pumpe» på papiret, men den yter reelt kanskje 2 500 l/t montert. Du taper allerede. Et 50 mm hull slipper inn rundt 14 500 l/t – mer enn selv en Rule 4000 klarer å kaste ut.
Strøm til pumpa – den skjulte feilkilden
Pumpa er bare så god som strømmen den får. Den vanligste grunnen til at en lensepumpe «ikke virker» er ikke pumpa – det er tilkoblingen.
Ohms lov i praksis: en tynn kabel over en lang strekning gir spenningsfall. En 12V-pumpe som bare får 10,5 V trekker mer strøm, går tregere, yter mindre – og kan svikte akkurat når du trenger den. Spenningsfallet regnes slik:
Spenningsfall (V) = 2 × lengde × strøm × 0,0175 ÷ tverrsnitt. Lengden ganges med 2 fordi strømmen går gjennom både pluss- og minusleder. 0,0175 er koppers resistivitet (Ω·mm²/m). Tverrsnitt i mm².
Lensepumpa er en kritisk krets etter ABYC – maks 3 % spenningsfall (0,36 V på 12 V, 0,72 V på 24 V). Prøv selv:
Spenningsfall-modell. Sjekk i tillegg at kabelen tåler strømmen (ampacitet) – bruk fortinnet marinekabel. Regn på hele anlegget med kabelkalkulatoren.
Koblingen er ofte den egentlige synderen
Her er en svært vanlig feil i praksis: koblingene til lensepumpa sitter ofte like lavt som pumpa selv, nede i kjølsvinet der det alltid er fukt – og de er gjort med vanlig teip eller åpne skjøtehylser. Da korroderer kobberet, motstanden i skjøten stiger, spenningen ved pumpa synker, og resultatet er en pumpe som går dårlig eller ikke i det hele tatt. En grønnsvart, tæret skjøt kan alene «spise» mer spenning enn hele kabelstrekket.
Skjøter i bilgevann. Løsningen: skjøt høyt og tørt, bruk limfôrede krympeskjøter (adhesive-lined) og fortinnet marinekabel, og plasser sikringen nær strømkilden. Da holder pumpa spenningen – og virker den dagen det gjelder.
Selv en stor motorpumpe blir fort for liten
En 8 HK bensindrevet motorpumpe flytter i størrelsesorden 1 000 liter i minuttet – langt mer enn noen nedsenkbar 12V-pumpe. Likevel blir den fort akterutseilt, av to grunner:
- Lekkasjen vinner kappløpet. Et større brudd – en avbrutt gjennomføring, skade i sterndrev/akselgjennomføring, eller hull i skroget – kan overstige pumpekapasiteten alene.
- Det blir verre mens det står på. Når båten synker dypere, øker dybden under vannlinjen, trykket stiger og innstrømningen akselererer – samtidig som vannet når batterier og slår ut de elektriske pumpene.
Du må kunne stoppe eller bremse selve lekkasjen. Pumpekapasitet alene redder ikke en båt med et alvorlig brudd – det gir deg minutter til å tette, tilkalle hjelp og komme til land. Se punkt 08.
Tenk system, ikke én pumpe
Trygg lensing bygges i lag. Hvert lag dekker en svikt i det forrige:
Automatisk pumpe lavt i kjølsvinet som tar daglig vann – regn, pakkboks, kondens.
Kraftigere pumpe montert høyere, på egen krets og egen flottørbryter. Starter først når vannet stiger – din reserve.
Manuell pumpe er siste forsvarslinje når strømmen er borte. «Den beste lensepumpa er en redd person med en bøtte.»
Billig livsforsikring som varsler deg før det blir kritisk – mens du fortsatt kan handle.
Rundt pumpene: egen sikret strømkrets, riktig dimensjonert slange med så få bend som mulig, sil som hindrer at pumpa tetter seg, og tilbakeslagsventil der det trengs.
Veiledende kapasitet etter båtstørrelse
| Båt | Arbeidspumpe | Nødpumpe (i tillegg) |
|---|---|---|
| Jolle / RIB < 5 m | 1500–2000 l/t | Manuell pumpe |
| Daycruiser 5–8 m | 3000 l/t | 4000+ l/t på flottør |
| Seilbåt / motorbåt 8–12 m | 3000–4000 l/t | 7000+ l/t + manuell |
| Yrkesfartøy > 12 m | Flere pumper, separate kretser, bronse/230V – dimensjonér etter ISO 15083 | |
Disse tallene holder båten tørr ved normalt vanninntak. De stopper ikke en alvorlig lekkasje – les neste punkt.
Tett lekkasjen – utstyret som faktisk redder båten
Dette er delen folk mangler. En håndfull rimelige produkter, lett tilgjengelig om bord, er forskjellen på en skummel historie og et forlist fartøy. Samle dem i en egen lekkasjepakke ved nærmeste rømningsvei.
Softwood-propper (trepropper)
Den eldste og billigste livforsikringen som finnes: en konisk treplugg som drives inn i en røket gjennomføring eller slange. Gammel sjømannsregel – og krav på mange yrkes-/klasseregistrerte fartøy – er å ha én treplugg festet ved hver skroggjennomføring. Selges i sett med ulike diametre.
TruPlug og ekspansjonsplugg
Forespar TruPlug er en myk skumkjegle du kan klemme og forme i hånden – den tetter uregelmessige hull opp til ca. 12 cm, ikke bare runde. Ekspansjonsplugger (gummi med vingmutter) utvider seg når du strammer, og passer runde gjennomføringer. Begge er raske å sette i og krever ikke verktøy.
Tetningsmasse, tape og epoxy
Moldbar tetningsmasse (typen Stay Afloat) presses inn i sprekker og rundt rør, og tetter selv under vann. Selvvulkaniserende silikontape redder en sprukket slange. Undervannsepoxy herder i vann og gir en mer varig nødreparasjon. Alt tar liten plass og koster lite.
De færreste norske nettbutikker har samlet dette på ett sted. En ferdig «beredskaps-/lekkasjepakke» (propper + TruPlug + tape + masse) er både god beredskap og et sterkt produkt.
Standarder verdt å kjenne
- ISO 8849 — Elektriske DC-lensepumper for fritidsbåt. Definerer hvordan ytelse måles og merkes (husk: ved null løftehøyde).
- ISO 15083 — Lensepumpesystemer for fartøy opp til 24 m. Krav til antall pumper, kapasitet og plassering.
- ABYC H-22 / E-11 — Amerikansk bransjestandard for lensepumper og elektrisk installasjon. Lensepumpe = kritisk krets, maks 3 % spenningsfall.
Standardene angir minimumskrav. Som denne guiden viser, ligger god praksis et godt stykke over minimum – særlig på reell kapasitet, tilkobling og evnen til å tette en lekkasje.