Pumpa forteller deg ingenting
En automatisk lensepumpe løser ett problem: den fjerner vann. Den løser ikke det andre problemet, som er at du ikke vet at den jobber.
Det er selve poenget. Pumpa går når den skal, den slutter når den skal, og du merker ingenting. Det er akkurat like taust når sikringa har gått, når slangen har løsnet fra skroggjennomføringen, når silen er tett av hår og maling, eller når innstrømningen er større enn kapasiteten. Fire helt forskjellige feil – samme lyd. Ingen.
De fleste båteiere oppdager lekkasjen på én av tre måter: de kjenner at båten ligger tungt, de finner vann over dørken, eller de får en telefon fra havnevakta. Alle tre er sene. Den første er sen fordi trimforandringen kommer lenge etter at vannet begynte å komme inn. Den andre er sen fordi vann over dørken betyr at kjølsvinet allerede er fullt. Den tredje er sen fordi da er båten ofte allerede på bunnen.
En lensealarm løser ikke lekkasjen. Den kjøper deg tid – og tid er den eneste ressursen som faktisk avgjør om en lekkasje blir en reparasjon eller et forlis.
Lensepumpa er dimensjoneringsspørsmålet. Det tar vi i Klarer pumpa di lekkasjen?, der du finner kalkulator for innstrømning mot pumpekapasitet. Denne guiden svarer på det neste spørsmålet: hvordan vet du at pumpa går, og hvordan vet du det i tide?
Tre nivåer av lekkasjeovervåking
Det finnes ikke én riktig løsning. Det finnes tre, og de skiller seg på én eneste ting: hvor langt unna båten kan du være og fortsatt få beskjed?
Automatpumpe med innebygd bryter
Pumpa har flottør eller føler innebygd og starter selv. Dette er det minimum et fartøy skal ha for å kunne lenses – men det gir ingen varsling i det hele tatt. Du får vite om lekkasjen når du kommer om bord.
Riktig for: jolle, dagsbåt og båter som ligger på henger eller i tett tilsyn.
Attwood Sahara Mk2 ->Egen nivåbryter og panel ved styreplass
En bryter som står høyere enn pumpas startnivå, koblet til et panel med lyd og lys. Da vet du om lekkasjen mens du er om bord, også når du sitter i cockpit med motoren i gang.
Panelet gir deg dessuten manuell overstyring, så du kan kjøre pumpa uten å ligge på knes i motorrommet.
Bryterpanel for lensepumpe ->Full overvåking med varsling til mobil
Solid state-alarm fra Blue Guard, eller integrasjon mot Cerbo GX med varsling via VRM. Dette er det eneste nivået som varsler deg når du ikke er om bord – og det er da de fleste båter synker.
Riktig for: alt som ligger i bås over natta, og alt som står i vinteropplag.
Blue Guard solid state ->Sektorene følger fargekoden vi bruker over hele siten: rødt rundtlysende betyr lovkrav, gult betyr bransjenorm, grønt betyr vårt råd. Merk at det røde nivået her er lovkravet om at båten skal kunne lenses – ikke et krav om alarm. Alarm er ikke lovpålagt på fritidsbåt. Se punkt 11.
Når flottøren svikter
Den mekaniske flottørbryteren er den vanligste løsningen, den billigste, og den som svikter oftest. Årsakene er ikke mystiske – de er fire, og de er alle mekaniske.
| Feilmåte | Hva som skjer | Når |
|---|---|---|
| Begroing og slam | Hengslet setter seg, armen beveger seg ikke fritt | Over én sesong |
| Olje og diesel | Film på flottøren endrer oppdriften, bryteren slipper ikke | Motorrom |
| Vipping i sjøgang | Vannet skvulper, pumpa starter og stopper i ett kjør | Underveis |
| Fastkiling | Slangebit, plastpose eller isolasjonsrest låser armen | Når som helst |
Det som gjør listen alvorlig, er ikke at bryteren feiler. Det er at den kan feile i begge retninger: fastlåst opp gir en pumpe som går tørr til den brenner seg og tømmer batteriet, fastlåst ned gir en pumpe som aldri starter.
Solid state – hva forskjellen faktisk er
En solid state-bryter har ingen bevegelige deler. Den måler i stedet feltet eller ledningsevnen i vannet, og bytter tilstand elektronisk. Den reelle gevinsten er ikke at den er «bedre elektronikk» – det er at tre av de fire feilmåtene over forutsetter et hengsel. Uten hengsel forsvinner de.
Det som står igjen er begroing på selve sensorflata, og det løses med en klut én gang i sesongen. Til gjengjeld koster en solid state-bryter mer, og den bruker litt strøm hele tida – se punkt 06.
Har du en mekanisk flottør som du løfter og tester ved hver sesongstart, og som sitter rent og tørt, er den god nok som pumpestyring. Poenget med denne guiden er at du legger en alarm i tillegg – ikke at du bytter ut noe som virker.
Plassering og alarmnivå
Dette er punktet folk oftest gjør feil, og feilen er alltid den samme: alarmbryteren monteres i samme høyde som pumpebryteren. Da piper alarmen hver gang pumpa jobber normalt, og etter to uker er den koblet fra.
Alarmnivået skal ligge over pumpas startnivå. Alarmen skal bety én ting og bare én ting: vannet stiger raskere enn pumpa klarer, eller pumpa går ikke.
Slik plasserer du de to bryterne
- Pumpebryteren nederst i kjølsvinet, så lavt som du får den, men fri fra slam og over selve bunnen.
- Alarmbryteren et stykke høyere – høyt nok til at normal pumpesyklus aldri når den, lavt nok til at du får beskjed lenge før vannet når dørken, motorens svinghjul eller batteriene.
- På båter med død kjøl eller flate bunner: monter i det dypeste punktet ved normal trim, ikke der det er lettest å komme til.
- Har båten flere vanntette rom, trenger hvert rom sin egen føler. En alarm i akterrommet vet ingenting om forpiggen.
Monter bryteren på en plate eller brakett, ikke direkte på skroglaminatet med selvskjærende skruer. Kabelen skal opp og ut av bilgen umiddelbart, og skjøtene skal ligge høyt og tørt – en skjøt nede i bilgevannet korroderer og gir deg til slutt en alarm som ikke virker, uten at du merker det.
Egen krets, egen sikring
Det finnes en tankefeil som er lett å gjøre: å ta strøm til alarmen fra pumpekretsen, siden ledningen allerede ligger der. Da har du bygget en alarm som dør i nøyaktig det øyeblikket den trengs.
Går sikringa til pumpa – fordi pumpa har gått seg fast, kjørt tørr eller fått en kortslutning i det våte – så ryker alarmen i samme sekund. Du mister pumpa og varselet om at du mistet pumpa, samtidig.
Slik skal det kobles
- Egen kurs fra batteriet til alarmen, med egen sikring dimensjonert etter alarmens forbruk – ikke etter pumpas.
- Sikringa plasseres nær strømkilden, ikke nær forbrukeren. Det er kabelen som skal beskyttes.
- Alarmen kobles foran hovedbryteren, eller på en krets som ikke slås av når du forlater båten. En alarm som slås av sammen med resten av båten, overvåker ingenting mens du er borte.
- Fortinnet marinekabel. Limfôrede krympeskjøter. Aldri sukkerbiter i en bilge.
- Tverrsnitt beregnes med kabelkalkulatoren – også for små strømmer, fordi lange strekk akterut fort spiser spenningen.
Har du to pumper – en arbeidspumpe lavt og en nødpumpe høyere – skal de også ha hver sin krets og hver sin sikring. Da er du oppe i tre uavhengige kretser i bilgen, og det er ikke overdrevet. Det er hele poenget: én feil skal ikke kunne ta alt.
Strømtrekk og hvilestrøm
En alarm som skal virke mens du er borte, må stå på hele tida. Da blir hvilestrømmen relevant, særlig på båter uten landstrøm eller solcelle.
Regnestykket er enkelt, men det er verdt å gjøre. En overvåkingsenhet som trekker 10 mA i hvile bruker 0,24 Ah i døgnet, altså rundt 7 Ah i måneden. På et 100 Ah blybatteri som allerede skal tåle eget selvutladningstap, er det ikke ingenting – men det er håndterbart. Trekker enheten 50 mA er du oppe i 36 Ah i måneden, og da må båten ha lading.
Hvilestrømmen står sjelden på esken, og når den står der gjelder den ofte ved 12,0 V og romtemperatur. Mål den med et multimeter i serie når anlegget er ferdig montert – da får du tallet som gjelder din båt.
Har du et Victron-anlegg med batteriovervåker, ser du hvilestrømmen direkte og trenger ikke måle. Da ser du også om alarmen faktisk står på.
Cerbo GX og varsling via VRM
Har du allerede en Cerbo GX om bord, har du sannsynligvis lensealarm liggende ubrukt i anlegget. Cerbo GX har fire digitale innganger, og hver av dem kan settes opp som lensealarm.
Hva Victron-dokumentasjonen sier
Fra Cerbo GX-manualen, kapittel 17 Digital Inputs:
- Hver digital inngang kan konfigureres som én av flere forhåndsdefinerte sensortyper, med mulighet for å sette den opp som alarm. Listen inneholder både Bilge pump (tilstand On/Off) og Bilge alarm (tilstand Ok/Alarm).
- Funksjonen settes i Remote Console under Settings -> Integrations -> Digital I/O. Når inngangen er konfigurert, dukker den opp i enhetslista.
- I enhetens oppsett velger du om inngangen skal behandles som en alarmtilstand, om merkelappene skal snus (Inverted), og om logikken skal snus (Inverted alarm logic) – det siste hvis lav inngang, 0 V, skal regnes som den positive tilstanden.
- Tilstanden kan også leses ut over Modbus TCP.
De digitale inngangene er ikke galvanisk skilt, de arbeider på 3,3 V logikknivå, har en intern 10 kΩ pull-up-motstand til 3,3 V, og tåler maksimalt 5 V.
Du kan derfor ikke koble en 12 V lensebryter rett inn på inngangen. Victron anbefaler at inngangene kobles til en potensialfri bryter- eller relékontakt, en open collector-utgang eller en optokoblerutgang. En 12 V-bryter må altså gå via et relé, og reléets tørrkontakt legges på inngangen.
Fra inngang til mobil
Selve varslingen skjer i VRM. Fra VRM-manualens kapittel om alarmer og overvåking: de digitale inngangene kan utløse alarmvarsel i VRM og sende e-post til valgte brukere. Varslene kan komme som push-varsel i VRM-appen, som web-push i nettleseren, eller som e-post. Du legger inn regelen med «Add new alarm rule»; de digitale inngangene vises som egne enheter når du oppretter regelen.
For en båt som allerede har Cerbo GX koster full lekkasjeovervåking med varsling til mobil bare en nivåbryter, et relé og litt kabel. Du trenger ikke et eget alarmsystem. Se Cerbo GX-guiden for oppsettet, og konfiguratoren for å sette sammen anlegget.
Merk: dette forutsetter at Cerboen har nettforbindelse. Ligger båten uten wifi eller mobildekning, faller varslingen bort – da er en frittstående alarm med lokal sirene det du faktisk har.
Når du ikke er om bord
De fleste båter som synker, synker ved kai. Ikke i storm, ikke underveis – i bås, en helt vanlig uke, mens eieren er på jobb. Årsaken er nesten alltid en langsom lekkasje som fikk stå uforstyrret: en slangeklemme som ga etter, en pakkboks som dryppet litt mer for hver dag, regnvann gjennom en luke som ikke lukket.
Det er nøyaktig dette scenarioet nivå 3 er bygget for. En lokal sirene hjelper deg ikke når ingen hører den. Varsel til mobil gjør det.
Vinteropplag
På land er ikke lekkasje problemet – det er vann og fukt av andre grunner: snøsmelting gjennom en presenning, kondens, en luke som står på gløtt. En lensealarm i kjølsvinet fanger også dette, særlig hvis båten står med bunnpluggen i.
Skal du overvåke selve fukten og ikke bare vannet, er det en annen jobb – den tar vi i Muggvakt og fuktkontroll i vinteropplag.
Alarmen skal stå på en krets som ikke slås av med hovedbryteren, og batteriet skal ha lading nok til å bære den gjennom hele perioden. En alarm på et utladet batteri er en alarm som ikke finnes.
Vannalarm som ikke er lensealarm
Ordet «vannalarm» brukes om to helt forskjellige ting, og det er verdt å holde dem fra hverandre før du kjøper feil produkt.
| Lensealarm | Drivstoff-vannalarm | |
|---|---|---|
| Måler | Vann i kjølsvinet | Vann i drivstoffilterets bunn |
| Varsler om | Lekkasje eller pumpesvikt | Forurenset diesel, kondens i tank |
| Konsekvens | Båten kan synke | Motorstopp, skade på innsprøytingen |
| Sitter | I bilgen | På filteret, f.eks. Racor |
Racor Water Probe RK21069 er det siste. Den skrus i bunnen av et Racor-filter og varsler når vannet i skillekammeret når opp til føleren, slik at du kan tappe før vannet går videre til motoren. Den sier ingenting om vann i skroget.
På en dieselbåt hører begge hjemme. De løser hver sin feil, og ingen av dem duger for den andre. Den ene redder båten, den andre redder turen.
Falske alarmer, og hvordan du slipper dem
En alarm som piper uten grunn blir slått av. Det er ikke et disiplinproblem, det er en forutsigbar menneskelig reaksjon – og derfor er falske alarmer et sikkerhetsproblem, ikke bare et irritasjonsmoment.
- Alarmnivået for lavt. Den vanligste årsaken. Se punkt 04: alarmen skal ligge over pumpens startnivå.
- Ingen forsinkelse. En føler uten tidsforsinkelse utløser på skvulp i sjøgang. Velg en enhet som krever at nivået holder seg i noen sekunder før den varsler, eller legg inn forsinkelsen i panelet.
- Føleren står der vannet samler seg ved krengning. Test i praksis, ikke bare ved kai i blikkstille.
- Skitten sensorflate. Oljefilm på en ledningsevneføler kan gi både falsk alarm og manglende alarm. Tørk av én gang i sesongen.
- Dårlig jording. En løs minusforbindelse gir tilfeldige utslag som ser ut som sensorfeil.
Løft alarmføleren for hånd og sjekk at sirene og lampe gjør jobben. Løft deretter pumpebryteren og sjekk at pumpa går. Gjør det ved sjøsetting og ved opptak. En alarm som aldri er testet, er en antakelse.
Hva loven faktisk krever
Det finnes ikke noe norsk krav om at en fritidsbåt skal ha lensealarm. Vi sier det rett ut, fordi påstanden dukker opp i markedsføring med jevne mellomrom.
Det som står
- Småbåtloven § 22 stiller et generelt krav: på enhver fritidsbåt skal det finnes «slikt utstyr og slike innretninger, samt være truffet slike forholdsregler, som er nødvendig for å beskytte sikkerheten og helsen til personer om bord». Bestemmelsen navngir ikke lensepumpe, og den navngir ikke alarm.
- Småbåtloven § 23 handler om rednings- og flyteutstyr, ikke om lensing.
- Fritidsfartøyforskriften, vedlegg 1 punkt 3.5 «Vannfylling» sier at alle fritidsfartøy skal være konstruert slik at risikoen for å synke er så liten som mulig, og at det der det er relevant skal legges særlig vekt på blant annet «lensing av vann med pumper eller annet utstyr». Dette er et konstruksjonskrav rettet mot produsent og importør ved CE-merking, ikke et utstyrskrav rettet mot deg som eier. Og det handler om lensing – ikke om varsling.
Standarden
Selve lensesystemet på båter med skroglengde inntil 24 m er dekket av ISO 15083:2020 Small craft – Bilge-pumping systems, utarbeidet av ISO/TC 188. Standarden gjelder lensesystemet. Vi bruker den ikke her som hjemmel for et alarmkrav, og du bør ikke møte noen som gjør det heller.
Båten skal kunne lenses. Alarmen er frivillig. Argumentet for å ha den er ikke juridisk, det er konsekvens: uten alarm er sannsynligheten for at du oppdager en langsom lekkasje i tide, avhengig av hvor ofte du tilfeldigvis går ned i båten.
Er du usikker på hva forsikringen din krever, står det i vilkårene – ikke i loven. Flere selskap stiller egne krav til båter som ligger i sjøen om vinteren. Sjekk polisen din, ikke det du har hørt på bryggekanten.
Slik velger du
Start med én avgjørelse: skal alarmen nå deg når du ikke er om bord? Svaret på det bestemmer resten.
| Båten din | Nivå | Dette trenger du |
|---|---|---|
| Jolle, henger, dagsbåt | 1 | Automatpumpe med innebygd bryter |
| Bås i sesongen, du er innom ofte | 2 | Nivåbryter og panel ved styreplass |
| Ligger i sjøen, du er borte i uker | 3 | Blue Guard, eller Cerbo GX og relé |
| Har Victron GX fra før | 3 | Nivåbryter, relé og VRM-regel |
| Diesel om bord | – | I tillegg: vannalarm på filteret |
Da starter du der. Klarer pumpa di lekkasjen? tar deg gjennom kapasitet, løftehøyde, kabeltverrsnitt og hvor mange pumper båten faktisk trenger. Alarmen kommer på toppen av et lensesystem som virker – ikke i stedet for det.
