Evakueringsmulighetene på sjøen er veldig begrenset, og det kan ta tid før hjelpen kommer frem til akkurat der du er. Jo lengre fra land og trafikkerte farvann man går, jo større blir også konsekvensen dersom noe skulle skje.
Imidlertid skjer uønskede hendelser også i hjemlige farvann, hvor brann om bord kanskje må sies å være den vanskeligste nødsituasjonen å kunne håndtere. Å ha en redningsflåte om bord gir deg et større handlingsrom og en ekstra trygghet, som få andre typer redningsutstyr tilbyr.
En redningsflåte er derfor en avgjørende del av sikkerhetsutstyret om bord, uansett om du ferdes på innsjøer, langs kysten eller på åpent hav. Mange båteiere tror at redningsflåter kun er nødvendig for havseilas, men statistikken viser noe annet. I fritidsbåter blir redningsflåten oftest brukt ved plutselige lekkasjer eller brann om bord – situasjoner som kan oppstå like gjerne i rolig skjærgård som ute på havet.
Når uhellet først er ute, teller hvert sekund. En redningsflåte for fritidsbåt gir deg et trygt og raskt alternativ til å komme deg i sikkerhet, selv under krevende forhold.
En redningsflåte erstatter ikke øvrig redningstutstyr.
I denne artikkelen får du informasjon om:
Anbefalinger og krav
ISO 9650 standarden
Forskjellen mellom Type I (gruppe A og B) og Type II
Hva du bør sjekke når du velger flåte (materialer, garantier, overhaling, levetid)
Plastimo sin rolle innen sikkerhet, kvalitet og garanti
Reelle redningshistorier
Å ha riktig sikkerhetsutstyr om bord er avgjørende for trygg seilas, spesielt i norske farvann hvor været kan snu raskt og sjøtemperaturen er relativt sett lav store deler av året. I denne artikkelen gir vi deg en oversikt over hvilke krav og anbefalinger som gjelder for redningsflåter i fritidsbåter i Norge.
Vi anbefaler også å lese artikkelen om redningsutstyr.
For fritidsbåter som skal:
Krysse fjorder
Seile i åpent hav
Operere i værutsatte farvann
Seile i kalde områder eller om vinteren
– Anbefales det å ha en godkjent redningsflåte om bord.
Denne bør være:
Sertifisert etter ISO 9650-1 for havseilas
Eller ISO 9650-1 type B / ISO 9650-2 for kystnær seilas
Flåten bør også være lett tilgjengelig og plassert slik at den raskt kan sjøsettes, for eksempel montert med hydrostatisk utløser om bord.
Per i dag er det ingen lovpålagte påbud om å ha redningsflåte i fritidsbåter under 24 meter i Norge. Men det finnes:
Krav om egnet redningsutstyr i henhold til fartøyets størrelse, antall personer om bord og seilasens art (Forskrift om krav til sikkerhetsutstyr i fritidsfartøy).
Anbefalinger fra Sjøfartsdirektoratet om å ha redningsflåte om bord ved seilas langt fra land, i åpent hav, eller i værutsatte områder.
Deltakelse i regattaer, spesielt de som går utaskjærs eller over åpent hav eller andre typer organiserte seilaser – stiller egne krav til sikkerhetsutstyr. For mange av arrangementene kreves det at man har med seg redningsflåte.
I korte trekk er kravene:
ISO 9650-1 redningsflåte
Godkjent redningsutstyr for antall personer om bord
Flåten må være innenfor serviceintervallet og inspisert av autorisert verksted
Dette er vanlig praksis både i norske og internasjonale regattaer, og følger ISAF Offshore Special Regulations – OSR.
Selv om det ikke er et formelt krav, vil enkelte forsikringsselskaper kunne kreve redningsflåte ved:
Seilas i vinterhalvåret
Lenger distanseseilaser utenfor fastlandet
Ønske om utvidet dekning
Uansett er en redningsflåte et viktig redningsutstyr i en nødsituasjon hvor man må forlate båten, og i enkelte scenario kan det tenkes at dette må skje fort. Brann er alle båteieres største frykt. Tall fra finans norge indikerer rundt 300 fritidsbåtbranner årlig her til lands.
Min erfaring fra utallige besøk om bord hos kunder, er at de fleste båter har tekniske svakheter
– mange som kan forårsake branntilløp.
Andre eksempler på nødsituasjoner som krever rask evakuering, kan for eksempel være plutselig stor vanninntrengning eller kollisjon. Det kan være med et flytende objekt, eller et annet fartøy.
Spesielt dersom man er flere om bord, vil en redningsflåte være en god investering i egen sikkerhet. En slepejolle eller gummibåt vil ikke ha de samme egenskapene, spesielt ikke i dårlig vær.
For de som har vært utaskjærs eller ute på havet i litt dårlig vær – er det opplagt at en gummibåt uansett ikke vil være et særlig godt hjelpemiddel i en nødsituasjon i grov sjø.
Krav om å ha redningsflåte om bord er fornuftig og er der av en grunn. Ikke minst er sertifisering og strenge krav til selve redningsflåtene i seg selv en god trygghet. Handler man av en kjent produsent som har lang erfaring med produksjon av redningsflåter, er også dette et viktig moment – å utvikle og produsere denne typen produkter av høy kvalitet krever både erfaring og kompetanse.
Man kan derfor som fritidsbåtbruker tenke seg til at det kanskje ligger gode intensjoner bak anbefalingene og at investering i egen beredskap og sikkerhet bør stå høyt på prioriteringslista.
Det er dyrt å kjøpe, eie og vedlikeholde en fritidsbåt. Dessverre prioriterer mange sikkerhetsutstyret ned, enten på grunn av begrenset erfaring og kompetanse for sikkerhet på sjøen eller et begrenset budsjett. En mulighet kan da være å leie dyrt utstyr som f.eks. redningsflåte. Sikkerhet Om Bord er en aktør som tilbyr utleie av redningsflåter.
For seilere som deltar i regatta er ISAF OSR – Offshore Special Regulations – et regelverk de fleste må forholde seg til. Her har man satt opp ulike kategorier, hvor krav om sikkerhetsutstyr følger.
Her tar vi for oss den laveste kategorien av utaskjærs seilas – og seilas på delvis åpent hav, som er typisk for den sikkerhetskategorien mange arrangement i Norden organiseres etter.
4.20.2 Minimum Liferaft Equipment
a) c) d) a SOLAS liferaft shall contain as a minimum a SOLAS A pack,
an ISO 9650 liferaft shall contain as a minimum Pack 2 (less than 24 hours pack),
the minimum contents of the ISO liferaft equipment packs are listed below. Some
items, as indicated below, may be carried within accompanying waterproof grab
bag(s) which shall be in a readily accessible location:
i portable buoyant bailer easily operable by hand,
ii 2 sponges,
iii pair of buoyant paddles with handles (not mitts) tied into raft adjacent to an
entrance,
iv whistle,
v waterproof torch with 6 h duration, and
vi spare waterproof torch or spare battery and bulb,
vii signalling mirror,
viii 6 anti-seasickness pills per person,
*
ix seasickness bag per person, each with a simple, effective, closure system,
*
x 3 red hand flares in accordance with LSA Code Chapter III, 3.2,
xi 2 red parachute flares in accordance with LSA Code Chapter III, 3.1 – 1 may be
stowed in the grab bag,
xii kit to repair leaks in most inflatable compartments, operable in wet conditions
and during violent motion,
xiii hand operable air pump, capable of and ready for immediate use to inflate most
compartments – Loose parts captive to the pump,
12SECTION 4 – PORTABLE EQUIPMENT
Categories MoMu1,2 MoMu0,1,2 MoMu0,1,2 MoMu0,1,2 MoMu0,1,2 MoMu0,1,2 MoMu0,1,2 MoMu1,2 MoMu0,1,2 MoMu0,1,2 MoMu0,1,2 MoMu0,1,2 MoMu0,1,2 MoMu0,1,2 MoMu0,1,2 Mo0,1,2,3
Mu**
Mo1,2,3
A boat shall have:
* may be packed in grab bag instead of liferaft.
4.20.3 Liferaft Packing and Stowage
a) Each liferaft shall be packed either in:
i a rigid container securely stowed on the working deck, in the cockpit or in an
open space, or
ii a rigid container or valise securely stowed in a dedicated weather tight locker
containing liferaft and abandon ship equipment only which is readily accessible
and opens onto the cockpit or working deck, or transom.
b) On a monohull with moveable ballast or a multihull, the liferaft shall be readily
deployable whether or not the boat is inverted.
c) d) The end of each liferaft painter should be securely fastened to the boat.
Each raft shall be capable of being moved to the lifelines or launched within 15
seconds.
e) In a boat with series date before June 2001, a liferaft may be packed in a valise not
exceeding 40 kg securely stowed below deck adjacent to a companionway.
4.20.4 Liferaft Servicing
a) A liferaft shall be serviced at a manufacturer authorized service station at the
following maximum intervals:
i SOLAS liferafts annually,
ii ISO 9650 canister packed liferafts every 3 years,
iii ISO 9650 valise packed liferafts every 3 years except that hired liferafts shall be
serviced annually,
iv ISAF liferafts annually,
v ORC liferafts annually.
b) Servicing certificates (original or a copy) on board.
Dette er fornuftige krav som er basert på erfaring og ulykker gjennom årtier med regattaer i hele verden. Dette er også en god rettesnor for andre båtfolk som prioriterer egen sikkerhet.
Hva betyr dette i praksis?
Ved å benytte en ISO 9650-1 flåte er denne i seg selv innenfor kravene til ISAF OSR CAT 3, og da er det kun kravene i forhold til montering og oppbevaring du trenger å bruke tid på.
ISO 9650 («Small craft – Inflatable liferafts») er en standard som regulerer design, ytelse, merking og testmetoder for oppblåsbare redningsflåter for små fartøy (vanligvis opptil ca. 24 meter skroglengde).
Den nyere versjonen er ISO 9650-1:2022 som dekker Type I og Type II flåter, og gir krav til flåter med kapasitet 4 til 16 personer.
| Type | Bruksområde | Gruppe A / B (for Type I) | Viktige egenskaper |
|---|---|---|---|
| Type I | Offshore, langdistanse, arena med krevende forhold | Gruppe A: Kalde forhold (vanntemperatur under 0 °C) Gruppe B: Mildere / temperert (over 0 °C) | Fullt overlevelsesutstyr, isolert gulv, robuste materialer, høy flyteevne, kan tåle mange dager til sjøs alene, skal kunne vendes opp av én person hvis den velter. |
| Type II | Kystfarvann, innaskjærs, kortere seilaser | (Ingen gruppeinndeling som A/B) | Mindre isolasjon og enklere overlevelsesutstyr, kortere tid antatt for redning, lettere vekt, enklere håndtering. |
| Egenskap | ISO 9650-1 (Type I) | ISO 9650-2 (Type II) |
|---|---|---|
| Bruksområde | Offshore og åpent hav | Kystnært og innaskjærs |
| Kapasitet | 4 – 12 personer | 4 – 8 personer |
| Maks høyde over vannet | 6 meter | 4 meter |
| Temperaturområde | Gruppe A: -15°C til +65°C (dobbeltisolert gulv) Gruppe B: 0°C til +65°C (enkeltisolert gulv) | 0°C til +65°C (enkeltisolert gulv) |
| Fribord | 250 mm (4 personer) 300 mm (>4 personer) | 200 mm (4 personer) 250 mm (>4 personer) |
| Innvendig areal per person | 0,372 m² | 0,250 m² |
| Oppdrift per person | 96 liter | 82 liter |
| Overbygg | Automatisk oppblåsing | Automatisk oppblåsing |
| Utvendig lys | 4,3 cd | 0,75 cd |
| Reflekstape | 1500 cm² | 1500 cm² |
| Nødutstyr | Over 24 timer eller under 24 timer | Under 24 timer |
En ISO9650-1 er bygget mer robust, har bedre plass om bord og mer oppdrift. Denne vil ha et større bruksområde, og i Norge vil en ISO9650-1 gruppe A redningsflåte dekke alle aktuelle fartsområder, og alle årstider. Man har da en redningsflåte som dekker alle behov, og som vil være lett omsettelig på bruktmarkedet. Man har da en redningsflåte som man kan stole på kommer til å takle de aller fleste type klimatiske utfordringer gjennom sesongen.
Vi har derfor valgt å begrense vårt produktutvalg til nettopp ISO9650-1 i nettbutikken.
ISO 9650 krever at redningsflåter gjennomgår en rekke tester for å dokumentere:
Inflasjonstid (skal blåses opp raskt) i gjeldende temperaturforhold
Bestandighet mot vær, bølger og vind
Stabilitet (flåten skal kunne vendes dersom denne har snudd eller tippet)
Tett oppdriftskammer / lekkasjetoleranse
Merking, synlighet og nødutstyr som nødbluss, nødraketter etc
Kapasitet og flyteelementer som skal opprettholde flyt selv ved skader
Plastimo ble grunnlagt i 1963 i Frankrike, og er i dag en av Europas mest anerkjente produsenter av redningsflåter. Med sin patenterte dobbeltkammerkonstruksjon og vakuumpakking, tilbyr de lang levetid og høy driftssikkerhet.
Grunnlagt i 1963 av Antoine Zuliani i Lorient, Frankrike.
Startet med relativt enkle marineprodukter (kompasser, flytevester etc.), men har over tid utviklet seg til en fullverdig leverandør av sikkerhetsutstyr til fritidsbåter og proffmarkedet.
I 1979 lanserte Plastimo sin første redningsflåte, med patentert “tube-within-a-tube” dobbeltkammer-teknologi.
Dobbeltkammerkonstruksjon («tube within a tube») – denne teknologien gjør at hvis den ytre kammeret blir skadet, kan flåten fortsatt fungere med den indre, og det er mulig å reparere flåten med reparasjonssett.
Plastimo bruker vakuumpakking (vacuum bag) for sine flåter, noe som beskytter dem før de tas i bruk og reduserer risiko for skader eller aldring under lagring.
Fabrikk og produksjon i Europa med god kontroll – sveising, søm og limfrie metoder der det er mulig for å redusere risiko for materialforringelse.
Plastimo har utvidet garantien / levetiden på sine redningsflåter til 18 år, gitt at vedlikehold skjer hvert 3. år hos et godkjent servicepunkt.
«Blue Pearl» – britiske seilere reddet etter storm utenfor Bermuda
Tre britiske seilere og deres hund var om bord i båten Blue Pearl da den ble ødelagt av kraftig storm flere hundre nautiske mil utenfor Bermuda. Flåten måtte tas i bruk — med store bølger, dårlig sikt og vind opp til ~40 mph — de brukte en redningsflåte og en EPIRB for å sende nødmelding. Et tankskip (Tilda Kosan) endret kurs og kom dem til unnsetning. The Guardian
Yacht Monsun – DaimlerChrysler North Atlantic Challenge
Under et regattaarrangement fikk yacht Monsun store problemer da den tok inn vann i kraftig vær. Mannskapet måtte forlate skipet og ta redningsflåten. Etter omtrent tre timer i flåten ble de plukket opp av kystvakt/assistansen koordinert internasjonalt. sailing.org
SV Sunny Deck – brann om natten, mot havet uten klær
På vei mellom øyene Rarotonga og Tonga ble yacht SV Sunny Deck tatt av brann i maskinrommet midt på natten. Mannskapet fikk ikke tid til å skifte eller hente mye, men klarte å aktivere EPIRB og hoppe i redningsflåten. De ble reddet av et containerskip som endret kurs etter å ha mottatt nødmeldingen. mysailing.com.au
18 timer på redningsflåte
En tysk seiler, Martin Daldrup (også kjent i YouTube/“sailing adventures”-kretser), måtte forlate båten sin Jambo etter at den fikk stor skade og tok inn vann av ukjent årsak. Han drev rundt i ca. 18 timer i redningsflåte før redning. Marine Industry News
«Raindancer» – etter kollisjon med hval i Stillehavet
Fire seilere ble sendt i redningsflåte da deres seilbåt Raindancer ble skadet av en hval. De klarte å klatre om bord, koble flåten fra båten som sank, og ble liggende utstyrt med vann, proviant og overlevelsesutstyr. Flere kommunikasjonsmidler hjalp til med å varsle om hjelp. boatwatch.org
«Dagmar Larsen» – norsk klassisk historie
I mars 1963 ble kutteren Dagmar Larsen skadet i Nord-Sjøen og besetningen drev i tre dager i en redningsflåte før de ble reddet. Denne redningshistorien markerte et viktig moment for VIKING som redningsflåteprodusent og deres senere satsing på sikkerhet og kvalitet. viking-life.com
Erfaringene over tid viser tydelig at redningsflåter godkjent etter ISO eller SOLAS standarder øker muligheten for å overleve en nødsituasjon på sjøen.
Når du skal velge redningsflåte til fritidsbåt, er det flere viktige faktorer som påvirker sikkerhet, holdbarhet og brukervennlighet. Her er de viktigste punktene du bør vurdere før kjøp:
En godkjent redningsflåte følger internasjonale krav for sikkerhet og ytelse.
ISO 9650-1: For offshore og langseilas
ISO 9650-2: For kystnær bruk og kortere seilaser
Kontroller at flåten er sertifisert og leveres med tydelig merking og dokumentasjon.
Tips: En ISO 9650-1 redningsflåte dekker de fleste behov i norske farvann.
En komplett redningsflåte leveres med nødvendig overlevelsesutstyr for å håndtere nødsituasjoner.
Se etter at flåten inneholder:
Nødbluss, signalraketter og lys
Øsekar og svamp
Drikkevann og nødproviant (avhengig av modell)
Termisk beskyttelse og isolert gulv
Tak eller overbygg som beskytter mot vær og vind
Rask oppblåsingstid ved aktivering
Kvalitet i materialer og utførelse avgjør flåtens levetid og pålitelighet.
Dobbeltkammerkonstruksjon for ekstra sikkerhet
Holdbare materialer, sveiser og sømmer uten limede skjøter
Beskyttelsespakke: container (for dekkmontering) eller bag (for lagring om bord)
En redningsflåte må jevnlig inspiseres og overhales for å sikre at den fungerer når du trenger den.
Følg anbefalt serviceintervall (vanligvis hvert 3. år)
Sørg for at overhaling utføres av autorisert verksted
Kontroller garantitid og produsentens ansvar
Be om servicebevis etter hver inspeksjon
Synlighet øker sjansen for rask redning i en nødsituasjon.
Velg flåte med kraftige farger (gjerne oransje eller rød)
Sørg for reflekstape på alle sider
Lysstyrke bør være godt synlig i mørke (LED- eller xenonbasert lys anbefales)
Merk gjerne flåten med båtnavn og kallesignal
Oppsummering:
Velg en redningsflåte som er ISO 9650-godkjent, produsert av en anerkjent leverandør, og som kan serves hos et autorisert verksted.
Kvalitet, vedlikehold og synlighet kan være avgjørende for sikkerheten når uhellet først er ute.
Re-sertifisering av en flåte med ukjent tilstand kan bli kostbart, spesielt dersom denne må sendes til utlandet. Har du en gammel flåte du ønsker å bli kvitt, donér heller denne til noen som vil bruke denne i forbindelse med kurs eller øvelse. Vi tar gjerne i mot utrangerte redningsflåter og bruker på våre kurs og arrangement.
For å få lov til å ta service på en redningsflåte følger dette et strengt lovverk og sertifiseringsordning fra hver enkelt produsent. Sjøfartsdirektoratet utsteder til slutt tillatelse, og denne er begrenset til de flåteprodusentene servicepunktet har sertifisering på. Mer informasjon er tilgjengelig hos Sjøfartsdirektoratet.
En redningsflåte tilgjengelig om bord av god kvalitet – gir økte muligheter for redning. Selv i vanskelige værforhold.
Erfaringer fra havseilas viser at overlevelsesutstyr og aktive tiltak mot hypotermi – er avgjørende for overlevelse.
Sertifisering bidrar til at flåtene har vært testet under reelle krevende forhold – noe som reduserer risikoen for svikt ved kritiske øyeblikk.
Mange fritidsbåter installerer flåtekrybber med hydrostatisk utlåser, som sikrer at flåten løser ut automatisk dersom denne havner under vann. Men hvor mange fritidsbåter synker så plutselig uten at man får muligheten til å løse ut flåten i forkant? Dette er både et fordyrende element i innkjøp, men også en komponent som må byttes på 2 årig basis. Dette resulterer i at du enten får falsk trygghet ved å ha en hydrostatutløser som kanskje ikke fungerer fordi denne ikke har vært byttet, eller et relativt sett dyrere vedlikehold til liten praktisk nytte. I tillegg har Sjøfartsdirektoratet avdekket at mange hydrostatløsere er feilmontert. Man kan kanskje trekke som konklusjon at dette er et fordyrende og unødvendig element for fritidsbåter flest.
Hydrostatisk utløser kan virke som en god løsning, men for de fleste fritidsbåter er det unødvendig og kostbart.
En manuell løsning er ofte mer praktisk og driftssikker.
For kommersielle fartøy er det egne krav, som er fornuftige nok. Men vurder både flåtens plassering og festeanordning etter dine erfaring og behov.
Konklusjon
ISO 9650 er standarden for deg som vil ha trygghet når du seiler – spesielt utenfor kysten.
Hvis du kun seiler kystnært og med snarlig tilgang til redning sommerhalvåret, kan en ISO 9650-2 redningsflåte være tilstrekkelig.
Plastimo er et merke med dokumentert kvalitet, solid historie og sterke garantier – med over 60 års erfaring, robust produksjon og lang levetid.
