Merker Handle etter behov

Fagartikkel · Strøm om bord

Slik bygger du en Winston-bank (12 / 24 / 48 V)

En praktisk oppskrift på å bygge et trygt og holdbart litiumbatteri fra Winston WB-LYP-celler – celleantall, kompresjon, BMS, balansering, kortslutningsvern og lading.

LiFeYPO4 / Winston12 / 24 / 48 VDIY litiumbankSikkerhet

Raskt svar

Du kobler celler i serie for spenning og i parallell for kapasitet: 4 celler i serie gir 12 V, 8 gir 24 V og 16 gir 48 V. En komplett bank trenger fire ting i tillegg til cellene: kompresjon (monteringsramme), BMS (balansering og beskyttelse), kortslutningsvern (Class T eller Adler EF3) og riktig dimensjonert kabel. Top-balanser cellene før første bruk.

Hvor mange celler trenger du?

Winston WB-LYP er 3,2 V nominelt per celle. Antall celler i serie bestemmer systemspenningen:

SystemCeller i serieNominell spenningTypisk ladespenning*
12 V412,8 Vca. 14,2–14,6 V
24 V825,6 Vca. 28,4–29,2 V
48 V1651,2 Vca. 56,8–58,4 V

* Ladespenning = ca. 3,55–3,65 V per celle. Følg laderens LiFePO4-profil og BMS-grensene. Kapasiteten (Ah) øker du ved å koble flere celler/strenger i parallell – f.eks. 8 stk 300 Ah i serie+parallell for en stor 24 V-bank.

Delene du trenger

Serie og parallell – kort forklart

Serie (pluss til minus, celle etter celle) legger spenningene sammen og beholder kapasiteten: 4 × 3,2 V = 12,8 V, samme Ah. Parallell (pluss til pluss, minus til minus) legger kapasitetene sammen og beholder spenningen. Skal du ha en stor bank, parallellkobler du gjerne celler først (for å øke Ah), og setter så gruppene i serie for spenningen.

Kompresjon og montasje

Prismatiske LiFePO4-celler skal monteres under jevn, kontrollert kompresjon. Det holder cellene plane gjennom lade-/utladesyklusene (de «puster»), reduserer slitasje og forlenger levetiden. En monteringsramme med gjengede stenger gir riktig trykk og holder banken samlet i båtens bevegelser. Trekk terminalboltene til anbefalt moment – ikke for hardt.

BMS og balansering

Et litiumbatteri er et system, og BMS-et er hjernen: det balanserer cellene, og kobler ut ved over-/underspenning, overstrøm og for høy/lav temperatur. Uten BMS risikerer du at enkeltceller overlades eller dyputlades. Vi fører REC Active BMS med aktiv balansering for 12 V-banker, med ledningssett, WiFi-modul og programmeringskit.

Top-balansering før første bruk: nye celler er sjelden helt like. Parallellkoble alle cellene og lad dem sakte til ca. 3,6 V til strømmen faller mot null – da står alle på samme nivå. Først da setter du dem i serie. Dette steget alene avgjør ofte hvor godt banken oppfører seg i årevis.

Hvorfor REC BMS – og ikke en FET-basert JK eller Daly?

Det finnes to hovedtyper BMS. En FET-basert BMS (som JK, Daly og JBD) leder hele lade- og utladestrømmen gjennom MOSFET-transistorer på selve kretskortet – og det er de samme transistorene som skal slå av når noe går galt. En relé-/kontaktorstyrt BMS som REC Active BMS leder ikke hovedstrømmen gjennom elektronikken: den måler og styrer, og kobler ut via en ekstern kontaktor – eller ved å kommandere laderne til å stoppe.

Problemet med «avalanche breakdown». En MOSFET tåler bare en viss spenning over seg (VDS). De verste belastningene om bord er induktive forbrukere – baug- og hekkpropell (thrustere), ankervinsj og andre store DC-motorer. Når en FET-BMS bryter strømmen brått mens en slik last trekker mye strøm – for eksempel ved overstrøm – tvinger induktansen spenningen kraftig opp (V = L·di/dt). Overstiger spranget transistorens grense, går FET-en i avalanche breakdown: sperresjiktet bryter sammen og må svelge energien selv. Tåler den ikke energien, ryker den – og MOSFET-er svikter nesten alltid kortsluttet (lukket). Da ser BMS-et tilkoblet ut, men kan ikke lenger koble batteriet fra. En kontaktor har ikke dette svakhetspunktet: den er en mekanisk bryter dimensjonert for strømmen, uten et halvledersjikt som kan rase sammen.

Derfor er DVCC så viktig i båt. En båt har ladekilder som ikke tåler å bli brutt brått – særlig dynamoen. Kobler du fra en ladende dynamo momentant, får du et load dump: et spenningssprang som kan ødelegge dioder og elektronikk, og som presser nettopp en FET-BMS mot avalanche. DVCC (Distributed Voltage and Current Control) løser dette ved at BMS-et snakker med Victron-utstyret over CAN-buss og regulerer ladingen ned i forkant: det setter lade- og utladegrenser (CVL/CCL/DCL), deler batteriets tilstand med alle ladekilder og stopper ladingen mykt – før noe må brytes fysisk. REC Active BMS er bygget for dette; en typisk FET-BMS hardkutter i stedet.

En FET-BMS er rimeligere og helt grei i mange enkle 12 V-oppsett. Men i en båt – med dynamo, store vekselrettere og krav til driftssikkerhet – mener vi en kontaktorstyrt, DVCC-kompatibel BMS er den tryggere løsningen. Se også fagguiden vår om litium om bord etter NS-EN ISO 23625, og EVE-batteribank-guiden om du bygger med EVE-celler.

Lading – og dynamo-fellen

Lad etter en LiFePO4-profil (ca. 3,55–3,65 V/celle, lite eller ingen float). Winstons yttrium-kjemi (LiFeYPO4) tåler lading helt ned til −30 °C, men følg alltid BMS-grensene.

Lader du fra dynamo? Ikke koble litiumbanken rett på en standard dynamo – et litiumbatteri trekker så mye strøm at dynamoen kan overopphetes, og ladingen styres ikke riktig. Bruk en DC-DC-lader eller en ekstern dynamoregulator som er laget for litium, slik at lading og temperatur styres trygt.

Kortslutningsvern og kabel

LiFePO4 kan levere enorme kortslutningsstrømmer, så hovedsikringen må ha riktig bryteevne (AIC). Bruk Class T eller Adler EF3 så nær batteripluss som mulig. Dimensjoner kabel og sikring i kabelkalkulatoren.

Hovedbryter og frakobling

Et kortslutningsvern tar feilstrømmer – men du trenger også en hovedbryter for å koble banken trygt fra ved service, vinteropplag eller nødssituasjon. En mekanisk batteribryter er minimum; for litium er en fjernstyrt bryter eller kontaktor ekstra nyttig fordi den kan utløses fra et nødstopp eller styres av BMS-et. Dette er et annet tema enn sikringen – plasser bryteren på plusslederen, gjerne ved siden av kortslutningsvernet nær batteriet.

Steg for steg

  1. Planlegg banken: velg systemspenning og kapasitet, og dermed celleantall og koblingsmønster.
  2. Top-balanser alle cellene i parallell før montasje.
  3. Monter cellene i monteringsramme under kontrollert kompresjon.
  4. Koble seriestrengen med terminalledere; sett på BMS og balanseringskabler.
  5. Monter kortslutningsvern (Class T/EF3) nær plusspolen og hovedbryter.
  6. Dimensjoner og koble kabel til last og lader (DC-DC ved dynamo).
  7. Idriftsett: sjekk cellespenninger, BMS-funksjon og at lader følger LiFePO4-profil.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange Winston-celler trenger jeg for 12 V?
4 celler i serie gir et 12 V-system (12,8 V nominelt). 8 celler gir 24 V og 16 celler gir 48 V. Kapasiteten øker du ved å koble flere i parallell.
Må jeg ha BMS?
Ja. BMS-et balanserer cellene og beskytter mot over-/underlading, overstrøm og temperatur. En litiumbank skal ikke driftes uten.
Hvorfor trenger cellene kompresjon?
Prismatiske celler «puster» når de lades og utlades. Jevn kompresjon holder dem plane, reduserer slitasje og forlenger levetiden. En monteringsramme gir riktig, kontrollert trykk.
Kan jeg lade litiumbanken fra dynamoen?
Ikke direkte. Bruk en DC-DC-lader eller en dynamoregulator laget for litium, ellers kan dynamoen overopphetes og ladingen blir ukontrollert.
Hva er top-balansering?
Å parallellkoble alle cellene og lade dem til samme spenning (ca. 3,6 V) før de settes i serie, slik at hele banken starter på samme nivå.
Generell fagveiledning, ikke en erstatning for prosjektering av ditt konkrete anlegg. Ladespenninger og momenter er omtrentlige – følg databladet til celler, BMS og lader. Usikker? Ta kontakt, så hjelper vi deg.

Kilder: Winston/Thunder Sky celledatablad; alminnelig praksis for LiFePO4-bankbygging (kompresjon, top-balansering, BMS, ladeprofil). Sist oppdatert 27.06.2026.