Drivanker til båt:baugen mot sjøennår det virkelig gjelder
Et drivanker holder ikke båten fast – det holder den riktig vei. Ved motorhavari eller uvær bremser det driften og trekker baugen opp mot bølgene, slik at båten møter sjøen med den sterkeste delen av skroget. Denne guiden viser hvordan du velger riktig størrelse, rigger det riktig og unngår de klassiske feilkjøpene.
Det viktigste først
Hva gjør egentlig et drivanker?
Når en båt mister motorkraft eller ikke lenger kan seile aktivt i grov sjø, legger den seg naturlig med siden mot bølgene. Det er den mest sårbare posisjonen et fartøy kan ha: hele slagsiden eksponeres, rullingen blir voldsom, og risikoen for vannfylling, skade og i verste fall rundslag øker dramatisk.
Drivankeret løser dette på en enkel og mekanisk pålitelig måte. Det fungerer som en fallskjerm i vannet: Når det settes fra baugen og båten driver akterover, strammes lina, og motstanden i skjermen trekker baugen rundt – opp mot vinden og sjøen. Båten ligger da og «rir» kontrollert med baugen mot bølgene, med kraftig redusert drift.
- Redusert drift – du kjøper deg tid og avstand. Med motorstopp i pålandsvind kan forskjellen på ukontrollert drift og drivanker være forskjellen på å nå å få hjelp – eller å ende i fjæra.
- Kontrollert posisjon – baugen mot sjøen gir mindre rulling, mindre belastning på båt og mannskap, og et langt tryggere arbeidsmiljø om bord.
- Avlastning av mannskapet – båten «passer seg selv» i påvente av assistanse, reparasjon eller værbedring.
Drivankeret er beredskapsutstyr, ikke komfortutstyr. Det hører hjemme i samme kategori som redningsflåten: utstyr du håper aldri å bruke, men som må være riktig valgt og riktig rigget den dagen det trengs.
Drivanker eller drogue? To verktøy, to jobber
| Egenskap | Drivanker (sjøanker) | Drogue (slepeanker) |
|---|---|---|
| Settes fra | Baugen | Hekken |
| Formål | Nesten stoppe båten, holde baugen mot sjøen | Bremse og stabilisere båt som seiler unna været |
| Typisk situasjon | Motorhavari, avvente hjelp/vær, hindre drift mot le land | Lense i grov følgesjø, hindre bredsiding og surfing |
| Størrelse | Stor skjerm i forhold til båten | Mindre motstand – båten skal fortsatt bevege seg |
Kort sagt: drivankeret er for å ligge stille og ri av, droguen er for å fortsette kontrollert. For de fleste fritidsbåter i norske farvann er drivankeret det primære beredskapsvalget.
Dimensjonering: riktig størrelse etter båten din
Et drivanker som er for lite, gir ikke nok motstand til å trekke baugen opp – båten blir liggende skrått mot sjøen med et «trygt» drivanker ute. Det er verre enn å vite at man ikke har noe, fordi det gir falsk trygghet.
- Følg produsentens tabell for båtlengde og deplasement.
- Er du mellom to størrelser: velg den største. Et noe for stort drivanker bremser bedre; et for lite gjør ikke jobben.
- Ta hensyn til vindfang. Motorbåter med mye overbygg og lite kjøl krever mer skjermareal enn slanke seilbåter med dyp kjøl.
- SOLAS-godkjente modeller finnes for den som ønsker samme standard som profesjonell skipsfart og redningstjeneste.
Usikker på størrelse? Send oss båttype, lengde og vekt, så hjelper vi deg å finne riktig skjermstørrelse – det tar to minutter og koster ingenting.
Drivankre og sjøankre i riktig størrelse
Fra kompakte drivankre til fritidsbåt til SOLAS-godkjente modeller. Priser og lagerstatus oppdateres automatisk.

Lina er halve drivankeret
Line og lengde
Bruk line med elastisitet (nylon/polyamid er klassikeren) slik at rykkbelastningene dempes. Gi ut nok line til at drivankeret ligger i riktig bølgefase i forhold til båten – og heller for mye enn for lite i grov sjø.
Innfesting
Drivankeret belaster som en fortøyning i storm. Fest i pullert, samlingsbeslag eller annet punkt som er dimensjonert for det – ikke i rekkestøtter eller lettbeslag.
Gnagbeskyttelse
Lina vil arbeide mot baugbeslag og klyss i timevis. Uten gnagbeskyttelse er gnag den vanligste årsaken til at drivankerrigger havarerer over tid.
Svivel og tripline
En svivel mellom line og drivanker hindrer at skjermen roterer og tvinner lina. En tynnere hentelinje (tripline) til toppen av skjermen gjør det mulig å «kollapse» drivankeret ved innhaling – uten den kan et stort drivanker i sjøgang være svært tungt å få inn igjen.
Feilkjøp og feilbruk vi ser oftest
- For lite drivanker. Den vanligste feilen. Skjermen må dimensjoneres etter båtens størrelse og vindfang – ikke etter hva som ser «passelig» ut i butikken.
- Feil rigging. For kort line, manglende svivel eller ingen gnagbeskyttelse gjør at systemet svikter når belastningen er størst.
- Utstyret ligger utilgjengelig. Et drivanker nederst i en stappfull kistebenk er i praksis ikke om bord. Beredskapsutstyr skal kunne settes raskt, av én person, i dårlig vær.
- Aldri prøvd i fredelige forhold. Sett drivankeret en rolig dag, kjenn på kreftene, og finn ut hvor det skal festes og hvordan det hentes inn.
Drogue brukt som drivanker – eller omvendt. En liten drogue fra baugen holder ikke baugen oppe. Et stort drivanker fra hekken i følgesjø kan i verste fall stoppe båten så brått at hekken tas av sjøen. Riktig verktøy, fra riktig ende av båten.
Vedlikehold og kontroll
Drivankeret er lavteknologisk og takknemlig å vedlikeholde: skyll i ferskvann etter bruk, la det tørke helt før pakking, og kontroller sømmer, liner, sjakler og svivel årlig – gjerne samtidig med den øvrige sikkerhetsgjennomgangen om våren. Sjekk at det fortsatt ligger der det skal, og at alle om bord vet hvor det er og hvordan det settes.
Vanlige spørsmål om drivanker
Er drivanker påbudt i fritidsbåt?
Kan jeg bruke en bøtte eller pøs som drivanker?
Trenger jeg drivanker hvis jeg har redningsflåte?
Hvilken line skal jeg bruke?
Hvor mye reduserer et drivanker driften?
Inkludert SOLAS-godkjente modeller. Usikker? Send oss båttype, lengde og vekt – vi hjelper deg med valget.

