- med over 25 års erfaring fra elektrofaget
Oppdatert 01.12.2025Til tross for at blybatterier har vært med oss lenge, er nok dette en teknologi vi fremdeles vil ha om bord og med oss i mange år fremover enda. Her vil jeg gå gjennom noen detaljer som jeg håper hjelper deg til å forlenge levetiden på dine blybatterier, samt noen gode tips og råd om vedlikehold underveis.
Jeg tar med noen eksempler fra båter jeg har besøkt, samt linker til produkter og løsninger jeg selger. Produktene jeg selger i nettbutikken er kun produkter jeg som fagmann og båteier selv har gode erfaringer med, og kan stå inne for.
Selv med den økende populariteten til Litium (LiFePO4), er blybatterier – enten de er av typen Våt, AGM eller GEL – fortsatt ryggraden i mange maritime strømsystemer. Riktig vedlikehold er det eneste som skiller et langlivet batteri fra et som dør før tiden.
Hovedfienden til ethvert blybatteri er sulfatering, som skyldes at batteriet står lenge i delvis utladet tilstand. Ved å følge en konsekvent vedlikeholdsstrategi, kan du forlenge batteriets levetid betydelig.
Først og fremst, og kanskje viktigst av alt: Et blybatteri trives best i en 100% fulladet tilstand. Det er mange myter rundt dette, og jeg har hørt mange ulike meninger. Også blant fagfolk.
Rent teknisk sett og isolert fra alle oppfatninger og ideer, så er dette et faktum man ikke kommer bort fra: Et blybatteri trives best om det får stå toppladet. Dette er også akkurat slik blybatterier i all hovedsak brukes i en lang rekke applikasjoner.
Forutsetningene er de samme om batteriene står montert om bord i en fritidsbåt, men omstendighetene og forholdene rundt har sine egenartede utfordringer. Jeg skal forsøke å belyse og illustrere noen momenter.
Med andre ord: Du bør alltid topplade batteriene dine!
Med moderne, elektroniske batteriladere laget for nettopp vedlikeholdslading, er dette i praksis ikke lengre en problemstilling.
Nesten uten unntak. Det finnes fortsatt mindre gode produkter på markedet, som ikke holder helt hva de lover.
Batteriene om bord kan altså fint stå tilkoblet kontinuerlig lading, forutsett at ladekildene settes opp med riktig ladeprogram.
Bytter du ut batteriene med nye, må du forsikre deg om at ladeprogrammet følger etter: Ulike produsenter og varianter av blybatterier har ofte noe ulike ladeprofiler. Et datablad på batteriet gir fasitsvaret. Har du en lader du selv kan konfigurere akkurat slik som du selv vil?
Mange ladere på markedet har gjerne blåtann og mulighet for omfattende styring via en app på smarttelefon: Enklere blir det altså ikke. Bruk denne gode muligheten for å sikre at dine batterier får optimal lading, og vurder om den gamle laderen med DIP-switcher eller bare ett enkelt ladeprogram bør byttes ut sammen med nye batterier. Det kan være vel verdt investeringen: Alt for ofte ser jeg dårlig samsvar mellom ladekilder og batteriene som står montert.
Jeg har derfor utelukkende valgt å forhandle ladeutstyr fra Nederlandske Victron Energy, som mange andre. Det er svært få aktører som treffer markedet på pris, kvalitet og brukervennlighet – enten man ønsker seg en enkel batterilader eller et komplisert offgrid anlegg, og som samtidig har produkter og løsninger tilpasset det maritime miljøet.
Skal du bytte batterier – så vurdér eksisterende lader samtidig. Selv om fabrikatet er kjent og laderen er av god kvalitet, kan en oppgradering være en god investering.
For blybatterier er hovedregelen at laderen bør levere en strøm som tilsvarer 10–20% av batteribankens totale kapasitet (Ah).
Sulfatering og Komplett Lading: Blybatterier (som forklart i artikkelen) trives best når de er 100% fulladet. Ved å bruke en lader på 10–20% av kapasiteten sikrer man en balanse som gir en rask nok bulk-fase uten å skade batteriet.
Tid i absorpsjonsfasen: Absorpsjonsfasen (hvor batteriet når 100%) er den mest kritiske. Hvis laderen er for liten, vil det ta uforholdsmessig lang tid å nå denne fasen, og du risikerer at batteriet aldri blir fulladet.
Varmeutvikling og gassing: Hvis laderen er for stor, kan den generere for mye varme og føre til overdreven gassing (spesielt for våte batterier) eller skade AGM/GEL-batteriene (som er sensitive for høye spenninger og temperaturer). 20% er et trygt kompromiss for å unngå dette.
For LiFePO4-batterier er regelen helt annerledes. Litium tåler (og foretrekker) en mye høyere ladestrøm, ofte begrenset kun av BMS-en (Battery Management System).
Uansett batteritype, er det fire faktorer som kan justere størrelsen på laderen:
| Faktor | Justering | Forklaring |
| Produsentens Datablad | Obligatorisk: Følg alltid produsentens maksimale anbefalte ladestrøm (som regel spesifisert som en C-rate). | Hvis laderen din er for stor, kan du ofte konfigurere den til å levere en lavere strøm (f.eks. en 100A-lader satt til å levere 75A). |
| DC-Forbruk (Landstrøm) | Legg til strømbehovet til utstyr som går på 12V når du er tilkoblet landstrøm. | Laderen må være stor nok til å dekke både ladingen av batteriene og det løpende forbruket. |
| Inverter/Lader | Hvis du har en kombinert inverter/lader (f.eks. Victron MultiPlus), kan du ha en større lader. | Disse enhetene har ofte en funksjon kalt PowerAssist som trekker ekstra strøm fra batteriet hvis landstrømmen er svak, men dette krever at laderen er dimensjonert for det totale forbruket. |
| Ladetid | Ønsker du kortere ladetid, velg en større lader (innenfor batteriets grenser). | Hvis båten ofte ligger til landstrøm kun over natten, kan en større lader være nødvendig for å sikre full lading. |
Et batteri som ikke er i daglig bruk er i praksis vanskelig å holde fulladet til enhver tid.
Spesielt gjelder dette for en fritidsbåt hvor det kan gå uker mellom hver oppstart, og for mange båter – lange perioder utenom sesong hvor båten ikke brukes.
Dette skyldes typiske ting som:
Det kan derfor være en god start å ta en sjekk om bord i egen båt, for å finne ut hva totalmengden med lekkasjestrømmer er. Mange blir overrasket. Selv med et svært lavt kontinuerlig forbruk over tid, reduseres ladetilstanden til et nivå som ikke er optimalt for lang batterilevetid. En rask sjekk om bord i egen båt ved hjelp av et multimeter eller et amperemeter, er et godt utgangspunkt for veien videre.
Ved å koble et amperemeter i serie med batteriet, kan man se hvor stor den reelle lekkasjestrømmen er i sum.
På forbruksbanken anbefaler jeg å bruke en Victron Smartshunt, eller en Batterimonitor. Her finnes det mange varianter, og garantert en som passer ditt behov.
Mye av utfordringen består i å få en god oversikt. Dette begynner ofte bra, men etter noen år har man gjerne mistet litt kontrollen.
I en typisk fritidsbåt finner man veldig ofte mange «tjuvkoblinger» på ulike typer utstyr som «bare skal ha» litt strøm, gjerne som følge av flere mindre prosjekter gjennom årene. Ofte utført av flere eiere, og dårlig dokumentert.
Les vår artikkel om hvordan et batteri skal og bør sikres.
Dette kan være en alarmenhet, et varmeapparat, instrumentering, radiominne – og så videre. Etterhvert som årene går, vil man i større eller mindre grad oppleve en grad av lekkasjestrømmer, og ofte vil de være til stede selv med hovedbryteren avskrudd fordi utstyr som «bare skal» typisk er koblet direkte til batteripolene.
Min anbefaling er å etablere en egen 24t krets for denne typen forbrukere.
Det kan være kabler, koblinger og brytere som etter mange år om bord ikke lengre er i like god tilstand om den dagen det var nytt. Mange bekker små danner stor å – det danner i sum et dårlig utgangspunkt for å la batteriene «bare stå om bord» uten noen form for vedlikeholdslading.
Utfordringen i en fritidsbåt, er å holde installasjonen ryddig og oversiktelig.
Dette er en nokså typisk installasjon i en fritidsbåt. Ikke så lett å holde kontrollen her.
Denne installasjonen fungerte forøvrig helt fint. Men var den trygg? Og hvor enkelt er det å feilsøke midtfjords i fellesferien når noe plutselig lengre ikke fungerer?
Dette synes er vanlig blant mange norske fritidsbåter, og representerer en rekke faremomenter.
Skaff deg oversikt og overskudd. Alt blir så mye enklere når man har en ryddig og godt dokumentert installasjon.
Tegn opp, merk og systematiser.
For å se ting i sammenheng, må man se litt på hvordan et batteri fungerer, og hvordan kjemisk energi går over til elektrisk energi.
Her finnes det mange gode kilder på blant annet YouTube som fremstiller dette på en grafisk og lettere forståelig måte enn hva jeg klarer å beskrive med egne ord. Dette er 5 anvendte minutt dersom du ikke er kjent med dette fra tidligere av, eller bare ønsker en repitisjon.
Sulfatering oppstår når det dannes et krystallinsk belegg på blyplatene i et blybatteri. Dette skjer når batteriet forblir helt eller delvis utladet over lengre tid. Under utlading dannes blysulfat, og hvis batteriet ikke lades opp igjen raskt, vil denne forbindelsen krystallisere og feste seg til blyplatene. Sulfatering kan forekomme i alle typer blybatterier, inkludert flytende blybatterier, AGM og Gel-batterier.
Sulfatering begynner når batteriets kapasitet synker til under ca. 75 %. Dersom batterispenningen faller under dette nivået, dannes det en hinne på blyplatene. Hvis batteriet lades opp igjen raskt, vil hinnen forsvinne. Men om batteriet forblir utladet over tid, vil belegget herdes og bli vanskelig eller umulig å fjerne gjennom vanlig lading.
Et sulfatert batteri mister gradvis sin evne til å lagre og levere strøm. Dette fører til redusert batterikapasitet, og selv om batteriet kan virke fulladet, vil spenningen falle raskt ved bruk. Til slutt kan batteriet bli ubrukelig.
Langvarig sulfatering kan også føre til dannelse av knallgass, et svært eksplosivt biprodukt. Når batteriet ikke klarer å ta imot ladestrømmen effektivt, forbrukes vannet i cellene, noe som øker risikoen for eksplosjon og potensiell båtbrann.
For å unngå sulfatering er det avgjørende å holde batteriet fulladet så ofte som mulig. Sulfatering utvikler seg gradvis og kan være vanskelig å oppdage før batteriet svikter helt.
Når et blybatteri lades til en gitt cellespenning frigjøres hydrogen og oksygen.
For å kunne si akkurat når dette inntreffer, er det mange faktorer med i bildet.
Ønsker du å fordype deg i emnet anbefaler jeg artikler hos Battery University.
I praksis blir resultatet knallgass – 2H2, og hydrogensulfid – H2S, som er årsaken til at lukten av råtne egg.
Gassen som da kan da slippe ut i umiddelbar nærhet til batteripolene, bidrar til korrosjon. I en båt kan det være flere ytre faktorer som setter ekstra store krav til en maritim batteriinstallasjon. Det er også vanskelig å bare forlate båten dersom noe skjer, og mange systemer om bord er avhengig av en fungerende kraftkilde.
Begge gassblandinger er eksplosive allerede ved 4% konsentrasjon, og helt opp til 75% i vanlig luft.
I slike tilfeller bør man straks lufte godt ut, og koble fra strømtilførsel til lader umiddelbart.
Ikke koble fra på selve batteripolene, da en liten gnist kan forårsake at luftblandingen eksploderer.
Knallgass er en blanding av to volumdeler hydrogengass og en del oksygengass ved samme trykk og temperatur (oksygengassen kan gjerne kan komme fra luften). Ved antennelse eksploderer gassblandingen og det dannes vanndamp:
2H2(g) + O2(g) → 2H2O(g) ΔHof = -241,82 kJ/mol
I kombinasjon med et batteri som begynner å bli gammelt og dårlig, øker problemet. Et dårlig batteri tar i mot lading dårligere, og tiden for opplading blir lengre.
Å fjerne korrosjon og andre forurensninger på batterikassen er aldri feil, men samtidig løser det ikke det grunnleggende problemet ved at levetiden går mot slutten, og batteriet er modent for utskiftning. Noen få, enkle grep gjør at holdbareheten kan bli lengre.
Nyere batterier er ofte «tette» og bruker såkalt rekombinasjon, hvor avgitt gass i utgangspunktet rekombineres i elektrolytten. Dette fungerer bra når batteriet er nytt og i god stand, og forutsatt at batteriene byttes når de begynner å bli utslitt.
En batterikasse som buler er et sikkert tegn på at batteriet nå er modent for utskiftning.
Skalte tette eller ventilregulerte batterier stiller også relativt sett strengere krav til ladekilder: Overlading kan ikke kompenseres ved å fylle på batterivann. Man kan kanskje si at man får et enklere batterivedlikehold, men robustheten svekkes.
Når batteriene eldes, så oppstår det også ofte lekkasje rundt selve batteripolene, som litt forenklet kan forklares ved at er «to metallstenger montert gjennom lokket på en plastkasse.»
Ved hjelp av foringer, eller pakninger, er batteriet i utgangspunktet tett. Når korrosjon på elektroden har pågått, kan imidlertid noe av gassen slippe gjennom. likevel. Denne prosessen er slik sett selvforsterkende, og batteriets levetid nærmer seg slutten.
Ofte kan man også se små «vanndråper» som legger seg ovenpå batteriet, samt korrosjon på metalliske deler i nærheten. Som f.eks. batterifester og kabelsko.
Ofte sees batterier som har korrosjon på batteripoler, at også polsko, kabelsko og kabler dårlige som en følge.
Man har i praksis det som trengs for å oppnå en dårlig kontakt: Høy overgangsmotstand. Dette gir typisk utslag i for eksempel startproblemer: Lav spenning ved belastning. I verste fall kan koblinger løsne helt, og forårsake en kortslutning.
Er batterikabler forlagt på kryss og tvers, er det få barrierer når en feil inntreffer før første sikring.
I en båt er dette svært lite ønskelig. Brann om bord er kanskje en av de mest krevende nødsituasjoner en båteier kan måtte håndtere. Å redusere risiko for brann som følge av feil er båteiers særskilte ansvar.
God tilstand på batterikabler og poler er derfor viktig!
Fremdriftshavari scorer også høyt på Redningsselskapets oppdragsstatistikk, år etter år.
Husk! Det er lov å spør om hjelp.
Før i tiden var det vanlig å ha skrukorker på blybatteriene, slik at man enkelt kunne sjekke og etterfylle batterivann. Dette er blitt mindre vanlig på batterier tilgjengelig i dagens marked, men man finner denne løsningen igjen på traksjonsbatterier – som har blitt brukt til alt fra gaffeltrucker, nødstrømanlegg og ikke minst forbruksbanker i fritidsbåter i en årrekke. De finnes fortsatt på markedet, men er mindre egnet for å brukes som startbatteri, og er sannsynligvis av denne grunn sjelden å finne i hyllene på nærmeste varehus. For en forbruksbank er dette imidlertid fortsatt en bedre løsning enn å bruke tette «fritidsbatterier» som i bunn er konstruert som startbatterier.
Dermed er det enda mer kritisk med riktig ladespenning, og gjerne også temperaturkompensert lading.
For en grundig gjennomgang rundt temaet rundt korrosjon på blybatterier finnes det mange gode, og mange mindre gode filmsnutter tilgjengelig på YouTube. Her er en av de bedre.
Bruk tiden godt på denne amerikanske episoden, som tar for seg temaene som er blitt beskrevet.
Det viktigste steget i vedlikehold er å kjenne batteritypen, da feil ladeprogram kan ødelegge et forseglet batteri.
| Batteritype | Forkortelse | Vedlikeholdskrav | Følsomhet for Lading |
| Våte/Åpne (Flooded) | SLI/DC | Krever kontroll av elektrolyttnivå. | Lav; tåler gassing. |
| AGM | Absorbed Glass Mat | Forseglet. Krever ingen etterfylling. | Middels-Høy; sensitiv for overlading. |
| GEL | Gel-elektrolytt | Forseglet. Krever ingen etterfylling. | Høy; svært sensitiv for overlading og for høy spenning. |
Våte/Åpne batterier må sjekkes regelmessig og etterfylles med destillert vann dersom elektrolyttnivået synker (vanlig etter kraftig lading/gassing).
AGM og GEL-batterier er forseglet (VRLA) og skal ALDRI åpnes eller etterfylles. De er designet for å rekombinere gassene internt. For høy ladespenning vil føre til – for mye gassing, uttørking og permanent skade. En ventil i batteriet slipper ut gassen ved for høyt trykk, og tilstanden forblir varig redusert.
Vi tilbyr det verktøyet som du trenger for å utføre denne jobben, eller du kan ta kontakt og vi kan komme om bord i din båt og ta jobben for deg.
Om du ønsker å bli vist hvordan vedlikeholdet enkelt kan utføres egenhendig, er du naturligvis hjertelig velkommen til å bli med på jobben ved en praktisk gjennomgang.
Løsningen mange tyr til da er å måtte bruke startkabler – noe som i seg selv ikke er helt risikofritt.
Men det vil alltid være en risiko forbundet med å «booste» et dårlig startbatteri uansett metode.
Vær forsiktig, snu gjerne ansiktet bort – en liten gnist kan være nok til å antenne et lag med knallgass som ligger innvendig i batteriet, og som gjennom små ventilasjonshull har «kontakt» med utsiden. Særlig kan et batteri i dårlig tilstand som har nylig har stått tilkoblet en ladekilde innebærer en ekstra risiko.
Det finnes dessverre eksempler på mange slike hendelser. Noen saker fra media:
Ideelt sett bør man bruke et ansiktsvern når man bruker startkabler eller startbooster, men dette kan fort bli upraktisk og vanskelig å ha for hånden.
Elektropersonell som jobber på større batterisystemer bruker nøye tilpasset verneutstyr, som bl.a. ansiktvisir for en grunn.
Syresprut i ansiktet, kan ødelegge både hud og øyne. Dette kan være en høy pris å betale, for “bare å skulle være til hjelp.”
Bare du kan vurdere situasjonen, men ta gjerne to steg tilbake og evaluer et kort øyeblikk.
Faren med startkabler er igjen dette med gnistdannelse, som kan antenne eventuell knallgass – det er ingen barrierer som beskytter mot en feil, eller feil kobling. Man kan også oppleve at slike kabler kan bli svært varme, og man kan i ytterste konsekvens risikere at de tar fyr. PVC isolasjonen som ofte sees på slike kabler tåler i utgangspunktet ikke mer enn 70’C før denne svekkes.
Noen ganger er også flere personer involvert, og misforståelser kan oppstå. Det trengs i utgangspunktet bare en person for å håndtere et par startkabler: Ble enige på forhånd om hvem som skal gjøre hva.
Bruk arbeidshansker dersom du skal håndtere startkabler, så slipper du ubehagelige overraskelser.
Førstehjelpsutstyr og såkalt “burngel” er noe du bør ha om bord.
Startkabler er uansett noe de færreste båtfolk har med seg, det er sjelden en praktisk løsning om bord i båt.
En mye bedre og ikke minst tryggere løsning er derfor en liten startbooster, som ikke sammenkobler energikildene før alle koblinger er på plass. Det kjekke med å ha en startbooster tilgjengelig om bord, er at du kan være til hjelp både for deg selv og ikke minst for andre. Hvor mange har ikke opplevd en strømløs bryggenabo etter en helg i uthavn?
Den tar hverken mye plass eller veier noe særlig, spesielt ikke sammenliknet med et par startkabler. Samtidig kan den jo være nyttig til egenhjelp. Mange boostere har også tilleggsfunksjonalitet, som USB ladeuttak, lommelykt mm.
Min anbefaling er en moderne, liten og lett startbooster basert på Litumbatterier.
Med denne har du alltid nødstrøm for hånden, den er enkel å håndtere og tryggere i bruk enn de gamle startkablene.
Så til sakens kjerne: Man kan gjøre mange enkle preventive grep i tillegg til vedlikeholdslading.
Ved å rengjøre og smøre opp batteripolene med egnet fett oppnår du på en veldig enkelt måte lengre levetid både på selve batteriet, men også på koblinger. Å holde batteriene rene for beltestøv og annen type forurensning er en stor fordel, og man kan gjerne tørke av batterikassen med en fuktig klut. Står batteriene i lukkede batterikasser, er det lurt og åpne for en sjekk med jevne mellomrom.
Samtidig er det en god anledning til å sjekke tilstand på kabler og polsko, samt tilse at alt er skikkelig fastmontert.
I en fritidsbåt er det dessuten krav om at selve batteriene skal være skikkelig fastmontert, og ikke løsne dersom båten for eksempel skulle kullseile. Altså – festemekanismen på batteriet skal kunne holde vekten av selve batteriet, selv om båten ligger opp ned. Det er ikke lov å basere seg på at batterikabelen skal være en del av denne innfestningen!
Rengjør Terminaler: Fjern korrosjon (hvitt eller blågrønn belegg) fra batteriterminalene og kabelskoene. Bruk en stålbørste og en blanding av bakepulver og vann, da dette nøytraliserer syren.
Sjekk Kabler: Sikre at alle kabelsko er rene, tette og godt skrudd fast. Løse tilkoblinger skaper motstand, varme og kan føre til brannfare.
Smøring: Påfør et tynt lag syrefritt fett (f.eks. vaselin eller elektrofett) på terminalene for å hindre fremtidig korrosjon.
Vær oppmerksom på at kontaktflatene skal være rene, og at fett ikke skal smøres på selve kontaktflatene!
Egen sikkerhet kommer først: Bruk vernebriller og hansker som et minimum når du jobber på bly batterier.
Sjekk: Fjern proppene og sjekk elektrolyttnivået. Platen må være fullstendig dekket.
Etterfylling: Hvis nivået er lavt, fyll kun på med destillert vann (batterivann). Aldri fyll på syre eller vann fra springen, da mineraler vil ødelegge batteriet.
Under kraftig lading kan blybatterier avgi små mengder Hydrogengass (H₂). Hydrogen er svært eksplosivt.
Sørg for god ventilasjon rundt batteriet.
Aldri lad et blybatteri i et lukket rom uten ventilasjon.
Kontroller at det ikke er gnistkilder i umiddelbar nærhet av batteriet under lading (spesielt relevant ved bruk av «smarte» ladere med recond-funksjon).
Batterier er mest utsatt for skade i vintermånedene:
Full Ladning: Lad batteriet til 100% før opplag. Et fulladet batteri fryser ved ca. -70°C, mens et utladet batteri kan fryse allerede rundt -5°C.
Kald Lagring: Et kjølig, men frostfritt miljø er ideelt. Kald lagring reduserer selvutladning.
Vedlikeholdslader: Koble batteriet til en vedlikeholdslader som har en Storage/Float-modus, og la den stå tilkoblet gjennom hele vinteren.
Et startbatteri av god kvalitet bør kunne holde fint i 10 år med riktig tilsyn og vedlikehold, såfremt batteriet blir montert og brukt under optimale forutsetninger.
Ved hjelp av riktig tilbehør kan IP65-laderene både fastmonteres, og flyttes rundt på. Det finnes også en hurtigkobling med en magnetkontakt, noe som kan være kjekt for lett å kunne koble til en vedlikeholdslader på maskiner og utstyr, lettbåt og bil. Spesielt biler med dieselmotor kan oppleve utfordringer med mye småkjøring i lave temperaturer: En vedlikeholdslader er derfor en rimelig og god investering! Kjøper du i tillegg en koffert til denne, har laderen et fast sted å oppbevares sammen med tilbehøret som hører med. Da har du glede av denne investeringen i veldig lang tid!
Trenger du en vedlikeholdslader til startbatteri eller mindre forbruksbatteri, for mast montering om bord, er IP67-serien den mest robuste laderen på markedet og som tåler miljøet i et maskinrom.
Jeg anbefaler å bruke Elektrofett fra Würth, syrefri vaselin eller Fluidfilm på batteripoler.
Ved å bruke et egnet verktøy for å fjerne korrosjon fra batteripoler, som denne polbørsten fra Bahco, kan man enkelt fjerne overlatisk irr og korrosjon. Her kan man med fordel avslutte med en runde rensespray før man legger på et lag med elektrofett for å beskytte batteripol, polsko og kabler. Det er også lurt å beskytte batteripolene med en gummihette – polbeskyttelse for å unngå utilsiktet kortslutning og eksponering mot elementene.
Mange sjekker hvilespenning på batteriet for å se an tilstanden. Denne sier egentlig ikke så mye om evnen batteriet har til å for eksempel starte en motor, hvor man typisk trenger mye strøm i kort tid. For en mer reell test må en batteritester benyttes, som bl.a. indikerer CCA. Cold Cranking Amps. Du kan enten kjøpe en selv, ta med batteriene til oss eller andre som har slikt utstyr eller vi kan komme om bord og utføre dette som en del av en vedlikeholdsservice på batteriinstallasjonene om bord.
Hvilespenning for et fulladet blybatteri er typisk 12,7V.
Sikkerhet Om Bord forhandler batterier i alle størrelser og varianter. Ta gjerne kontakt, så finner vi det som du trenger. Vi har forhandleravtale med flere norske distributører, som lagerfører de fleste typer batterier på markedet.
Du finner kun et lite utvalg i vår egen nettbutik, men det meste kan skaffes med kort leveringstid levert nærmeste hentested, hjem til deg eller om bord i båten om du bor her i regionen.
En moderne, intelligent lader er den beste garantien for et langt batteriliv. De benytter et flertrinns ladeprogram for å behandle batteriet optimalt.
Hovedårsaken til at blybatterier feiler er sulfatering – dannelse av harde blykrystaller på blyplatene. Dette reduserer batteriets evne til å motta og levere strøm. Mange gode ladere har et spesielt Rekondisjonerings program som er designet for å reversere lett sulfatering ved å øke spenningen kontrollert over tid.
| Sulfateringstype | Årsak | Konsekvens | Løsning |
| Lett sulfatering | Stått delvis utladet i kort tid. | Midlertidig redusert kapasitet. | Kontrollert Rekondisjonering (hvis tillatt av produsent). |
| Alvorlig sulfatering | Stått utladet i lengre tid (måneder). | Permanent kapasitetstap. | Batteribytte. |
En god vedlikeholdslader går gjennom disse fasene, illustrert i figuren under:
Bulk (Hovedlading): Laderen leverer maksimal strøm for å raskt bringe batteriet opp til ca. 80% kapasitet.
Absorpsjon: Ladespenningen holdes konstant (typisk 14,4V – 14,7V) mens strømmen gradvis reduseres. Dette er avgjørende for å nå 100% og er fasen som Desulfaterer lett sulfatering.
Float (Vedlikeholdslading): Når batteriet er fullt, senkes spenningen til et lavt, sikkert nivå (Float-spenning, typisk 13,5V – 13,8V). Dette motvirker selvutlading uten å skade batteriet.
Lagring (Storage): Noen avanserte ladere senker spenningen ytterligere for langtidslagring, noe som er det absolutt beste for vinteropplag.
Temperaturkompensasjon er obligatorisk for AGM og GEL-batterier. Blybatterier er følsomme for temperatur:
Kaldt batteri: Krever litt høyere ladespenning.
Varmt batteri: Krever litt lavere ladespenning for å unngå gassing.
En god lader bruker en ekstern temperatursensor (festet på batteriet) for å justere spenningen automatisk, som f.eks. denne enheten fra Victron Energy.
Sist, men ikke mindre viktig er dette med batteripolsko og batterikabler.
Altså er det ikke bare selve kablene, men også kabelavslutningene. Som du kan se i dette YouTube klippet, er det å koble batterikabler til batteripolsko med «åpne klemmer» ofte en dårlig løsning, spesielt i en båt. Slike åpne klemmer er ikke tette, slik at både vann, salt og andre typer forurensninger legger seg mellom kordellene og inne i selve koblingen. En kabel trekke fukt nesten som en veke på et stearinlys, og med utette kabelavslutninger blir levetiden redusert.
Fuktighet som trekkes opp i kabelen, forårsaker gjerne at kabelen korroderes i hele sin lengde.
Min personlige anbefaling, er å bruke forniklede batteripolsko med bolt, og kabler med skikkelig terminerte kabelsko.
Et ganske typisk eksempel, hvor polsko ikke er festet skikkelig batteripolene, og hvor det er benyttet hjemmelagede kabelsko hvor det er masse synlig kobber, og ingen beskyttelse mot fukt.
Dette bildet er et ganske typisk eksempel på en dårlig endeavslutning. Kabelsko er presset på med en enklere type presstang uten rundpress, og kabelsko er forsøkt isolert med elektrikertape. Dette er ofte ikke godt nok til å motstå påkjenningene i et maritimt miljø.
Kabelsko bør også være uten inspeksjonshull, da dette tillater fukt å trenge inn i kabelen.
Et stort pluss i boken er imidlertid at kabelen er dobbeltisolert ved hjelp av korrugert rør frem til første hovedsikring.
En liten guide på YouTube viser litt flere detaljer:
Sjekk over kablinger og koblinger årlig. Gjør gjerne jobben selv eller få noen med kompetanse på dette til å vise eller hjelpe deg. Det finnes også mange gode og dårlige eksempler på YouTube, som er en utømmelig informasjonskilde.
Invester i kvalitetsprodukter og godt verktøy. Dette tilbakebetaler seg selv over tid.
Ta, kjenn, føl, lukt, se. Bruk sansene, fornuften og følg med gjennom hele sesongen.
Alt for ofte ser jeg løse koblinger av dårlig i fritidsbåter jeg besøker, samt mange kreative løsninger. At noe fungerer betyr ikke at det er hverken trygt eller bra.
Dette blir dårlige og potensielt farlige koblinger. Det er ikke spenningen som er problemet, men strømmen.
Energimengden er stor, selv om spenningen er lav. Få noen med riktig utstyr til å lage koblinger for deg. Enten om bord, eller som sendes pre-fabrikert.
Episoden fra Youtube som følger like under illustrerer hvor viktig jevnlig tilsyn og vedlikehold av batterier er, samt potensialet for farlige feil er til stede. En ting er et offgrid anlegg i en hytte eller bolig uten bevegelse eller vibrasjon.
Men tenk om korroderte koblinger løsner om bord i din båt, kanskje midtfjords med familien på tur?
Anslagsvis oppstår det ikke mindre enn 250-300 fritidsbåter brenner årlig, i følge Finans Norge.
Men: Ikke gjør som denne bidragsyteren: IKKE BRUK HAMMER for å klemme på kabelsko!
Dette bildet er tatt om bord hos en kunde 28.01.2025, hvor ett av mange batterier i en 47 fot seilbåt utløste hele 5 CO detektorer om bord. Brannvesenet koblet fra og bar ut et svært varmt batteri som avga store mengder gass.
I denne artikkelen har jeg ikke skrevet så mye om batterispenning. Dette er en bevisst tilnærming.
Stort sett gir ikke spenning et godt eller fullstendig bilde av tilstanden på et batteri, og vanligvis er det ikke spenningen i seg selv som er årsaken til problemer. Det skal også mye til at batterispenningen alene forteller oss noe om den faktisk tilstanden på ting som er tilkoblet batteriet. Med andre ord må det en helhetsvurdering til.
Et bedre alternativ er å måle syrevekt, da får man en reell avlesning for hver enkelt battericelle. Dette er imidlertid ikke mulig på alle typer batterier. Har du denne muligheten, kan også batterivann etterfylles, noe du bør gjøre dersom du har muligheten på dine batterier. Mange batterier blir ødelagt som følge av manglende påfylling.
Ved å gi batteriene riktig og god vedlikeholdslading, holde batterier og poler rent, smøre poler med fett og holde kontroll på tilstanden til batteriene er mye av jobben gjort.
Se våre produkter for batterivedlikehold.
Skal man måle spenning må dette skje på et batteri som står helt frakoblet, og som har stått uten belastning eller lading i noen timer. Dette er derfor, i praksis, ikke en veldig god tilnærming for å bedømme tilstanden.
Tommelfingerregelen er: Et 100% oppladet batteri har normalt sett en hvilespenning på 12,7V.
Det er skrevet om batterispenninger i utallige artikler i mange tiår. Dette er på ingen måte feil informasjon, men har kanskje på sett og vis blitt litt misforstått. Sjekk gjerne spenningen for å holde et overordnet «oppsyn» med at batteriene har en OK ladestiland, men ikke baser ditt vedlikehold og tilsyn på spenning alene. Ta en grundig helhetsvurdering.
Jeg håper dette var god informasjon og inspirasjon!
Bruk gjerne kontaktskjema. Alle typer tilbakemeldinger verdsettes stort!
| Spørsmål | Kort Svar og Forklaring |
| Hvorfor dør batteriet mitt så fort? | Som regel på grunn av sulfatering, forårsaket av manglende fullading. |
| Kan jeg bruke en billig lader? | Nei. En billig lader uten flertrinns program og temperaturkompensasjon vil overlade og skade et forseglet AGM/GEL-batteri, eller forårsake skadelig sulfatering. |
| Hvor ofte skal jeg rekondisjonere? | Kun etter behov (f.eks. én gang per sesong) og aldri på GEL-batterier. For AGM, følg produsentens anbefalinger. |
| Hva er gassingsspenning? | Spenningen der elektrolytten begynner å brytes ned i hydrogen og oksygen. Dette skjer typisk over 14,4V ved 25°C. For høy gassingsspenning tørker ut AGM/GEL. |
| Hva er best: AGM eller GEL? | AGM tåler høyere ladestrøm og er mer robust. GEL er bedre for svært dype utladninger og er mer følsom for spenning, ideelt for et stabilt system. |
