- med over 25 års erfaring fra elektrofaget
– en teknisk guide for landstrømtilkobling av fritidsbåt.
Denne artikkelen er skrevet for å være en mest mulig komplett,
faglig korrekt og praktisk anvendelig ressurs
rundt temaet: Landstrøm og skilletrafo i fritidsbåt.
Artikkelen bygger på kravene i ISO 13297, ISO 10133 og ABYC E-11 og er skrevet for å være mest mulig i tråd med disse, samt NEK 400 og FEL. Disse setter kravet om at alle elektriske anlegg, inkludert tilkobling til landstrøm, skal ha et forsvarlig sikkerhetsnivå.
Denne guiden dekker:
Alle båter i samme havn.
Brygge / marinaens elektriske anlegg.
Landjord.
Dette gir risiko for:
Strømmer går gjennom vannet mellom metallkomponenter:
Drev.
Akslinger.
Skrog.
Propell.
Ror.
→ Dette kan resultere i store og kostbare skader i løpet av uker.
Hvis en annen båt har jordfeil, kan din båt bli spenningssatt. Du får problemene som følge av andre har feil på sine anlegg. Det samme kan gjelder for landstrømsfeil.
Den som har feil på sitt anlegg kan bli vanskelig å identifisere, og på sjøen er forsikringsreglene annerledes enn i f.eks. trafikken. Du må i utgangspunktet selv dekke kostnader for skader på eget fartøy, selv om det er andre som har «skylden.»
Det har forekommet dødsfall både i Norge og internasjonalt som følge av feil i forbindelse med landstrøm i båt.
Det anbefales ikke å bade i en havn med fritidsbåter, da risikoen for strømgjennomgang er til stede. Ja, det kan være farlig å bade i båthavn.
Den største risikoen er elektrisk lekkstrøm fra landstrømstilkoblede båter, som kan lamme musklaturen og føre til drukning uten forvarsel. Bading anbefales derfor ikke i marinaer med landstrøm.
Selv etter at jordfeilvern har løst ut er båten fortsatt elektrisk forbundet med jording fra landstrøm: Bryggens jordingssystem og andre båter.
Et annet problem er at jordfeilvern ofte ikke fungerer, og man kan risikere at et vern som burde ha blitt slått ut «henger.» I Norge er dessuten IT-nett utbredt, en type nettsystem som tillater stående jordfeil uten at jordfeilvern slår ut.
Et jordfeilvern alene er ofte derfor ikke en god nok beskyttelse for en fritidsbåt tilkoblet landstrøm.
Jordfeil i båthavner og marinaer er en utfordring som går igjen da slike installasjoner utsettes for helt andre påkjenninger enn installasjoner i bygninger på land.
Uten en direkte
elektrisk forbindelse.
Dette gir:
Norge, i likhet med noen andre land, har historisk sett benyttet IT-jordingssystemer (Isolert Nøytral) i store deler av distribusjonsnettet.
⚠️
Dette er den viktigste tekniske grunnen til at en skilletransformator ikke bare er anbefalt, men nærmest obligatorisk for å sikre en trygg landstrøminstallasjon i norske farvann.
| Jordingssystem | Egenskaper (Forenklet) | Sikkerhetskonsekvens ved første Jordfeil |
| TN-nett (Vanlig i Europa) | Nøytral (N) er jordet på land. Skaper en klar returvei til jord (PE). | Jordfeilbryteren (30mA) fungerer og løser ut umiddelbart. |
| IT-nett (Vanlig i Norge) | Nøytral (N) er ikke jordet. Ingen klar returvei til jord (PE). | Jordfeilbryteren fungerer ikke. I praksis kan jordfeilvernet i et IT-nett ofte ikke garanteres å løse ut ved første jordfeil, fordi feilstrømmen kan bli for lav. Systemet forblir da spenningssatt selv med jordfeil. |
Dødelig Konsekvens i IT-nett
I et TN-nett vil et jordfeilvern fungere som tiltenkt ved den første feilen. I et norsk IT-nett derimot, vil en feilstrøm fra en enhet om bord (f.eks. varmtvannsbereder) som lekker til jord, ofte ikke være stor nok til å utløse vernet.
⚠️ ⚠️
Dette betyr at du kan ha en stående jordfeil i båtens elektriske system uten at du merker det. Feilspenningen kan føres ut via akslingen/propellen og skape det vi kaller «Electric Shock Drowning (ESD)» – et strømførende vann rundt båten og brygga som kan lamme en person i vannet.
⚠️⚠️⚠️
Skilletransformatoren omgår dette sikkerhetsproblemet ved å:
Isolere fra Land: Den kutter all elektrisk forbindelse mellom båt og land.
Etablere Lokalt TN-S: På sekundærsiden (båtsiden) ved å laske Nøytral (N) til Beskyttelsesjord (PE).
Ved å etablere et lokalt TN-S-nett om bord, skaper man en klar, lavimpedant returvei for feilstrømmer. Dermed vil 30 mA jordfeilvernet kunne fungere som tiltenkt og normalt løse ut raskt ved første jordfeil, uavhengig av om bryggen leverer IT- eller TN-nett, forutsatt at installasjonen om bord er korrekt utført.
Konklusjonen er klar: Uten en skilletransformator i Norge risikerer man at det livreddende jordfeilvernet ikke fungerer, og at båten blir en del av det potensielt sett «farlige» IT-jordingssystemet.
♥
| Egenskap | Skilletrafo | Galvanisk isolator |
|---|---|---|
| Full galvanisk isolasjon | ✅ | ❌ (jordforbindelse bevart) |
| Blokkering av DC-korrosjon | ✅ | ✅ (men kun lave spenningsforskjeller) |
| Beskytter mot AC jordfeil fra land | ✅ | ❌ |
| Gir ny 230VAC fordeling om bord | ✅ | ❌ |
| Endrer jordingssystem om bord | ✅ (kan defineres i trafo – IT/TN-S/TT) | ❌ (landjord fortsatt) |
Bryter alle elektriske forbindelser mellom land-siden og båt-siden (primær → sekundær) ved hjelp av induksjon.
– Dermed stoppes korrosjon og tæring ved at metallkomponenter ikke lengre har elektrisk forbindelse til landjord.
Tar bort risiko for jordfeil som kommer fra landstrømtilkobling (lekkestrøm fra andre båter eller brygge).
Gir et separat «rent» 230VAC system om bord som gjør det enklere å styre jording, vern og spenningskvalitet.
Forenkler drift av elektronikk, invertere og ladeanlegg ved at støy, harmoniske og koblingsforstyrrelser fra land reduseres.
Den tar ikke bort jordforbindelse fra land!
Båtens jordsystem – PE er fortsatt koblet til landjord (eller samme jordsystem som på land eller bryggealegg.)
– Den blokkerer kun lave DC – likespenninger som kan forårsake galvanisk tæring.
Den hindrer ikke AC lekkasjestrøm eller store jordfeil som kan oppstå i på landstrømtilførsel, som kan forårsake elektrogalvanisk tæring.
– Denne er i praksis et «filter» og gir ikke fullverdig isolasjon som dekker alle forhold.
Den gir ikke ny sekvens av vern eller mulighet til å endre jording eller systemtype om bord slik en trafo gir: Din båt får samme jordingssystem som tilførsel fra land.
– For mange båter betyr dette redusert sikkerhet; da 230V AC fordeling om bord er bygget på TN-S jordingssystem og ofte med 1-polt brudd på kurssikringer.
Dersom man er koblet til et IT-anlegg har man med 1-polt brudd fortsatt spenning over 50V AC i strømuttak og utstyr, selv med kurssikringer slått ut.
Den gjør ikke at sekundærsiden er elektrisk uavhengig: Jordfeil fra land eller andre fartøy kan fortsatt overføres til din båt.
– Det er din båt som får skadene i de fleste tilfellene.
I Norge hvor IT-nett fortsatt er utbredt, kan man ha en stående jordfeil uten at jordfeilvern slår ut.
Forskjellen mellom galvanisk tæring (også kalt galvanisk korrosjon) og elektrogalvanisk tæring (som ofte kalles elektrolytisk korrosjon eller elektrisk tæring i båtsammenheng) ligger i årsaken til strømmen – som driver korrosjonsprosessen.
🧪
Galvanisk tæring er en naturlig, elektrokjemisk prosess som oppstår uten ytre spenningskilde (som landstrøm eller batteri) og kan sammenlignes med et lite batteri.
Årsak: Krever to ulike metaller med forskjellig elektrokjemisk potensial som er i elektrisk kontakt og senket i en elektrolytt (som saltvann).
Prosessen: Det mindre edle metallet (anoden, f.eks. sink eller aluminium) vil gi fra seg elektroner og tæres for å beskytte det edlere metallet (katoden, f.eks. bronse eller stål).
Strøm: Strømmen (elektronflyten) er intern og genereres av spenningsforskjellen mellom metallene selv.
Løsning: Bruk av offeranoder (som er et bevisst mindre edelt metall) som tæres i stedet for kritiske metalldeler på båten.
Elektrogalvanisk tæring er en akselerert, unormal korrosjon forårsaket av en ytre, påført strømkilde.
Årsak: Oppstår når «lekkasjestrøm» (likestrøm) utilsiktet lekker fra båtens eller landstrømmens elektriske anlegg (f.eks. på grunn av potensialforskjell, feil, dårlig isolasjon, eller krypstrømmer) og går gjennom metaller i vannet.
Prosessen: Den eksterne spenningen (batteri, lader, landstrøm) tvinger en strøm gjennom metalldelene i vannet, og dette akselererer korrosjonen langt raskere enn vanlig galvanisk tæring.
Strøm: Strømmen er ekstern og kan være mye høyere enn i en galvanisk celle, noe som fører til rask og alvorlig tæring.
Løsning: Korrigering av elektriske feil, eller bruk av en skilletransformator for å isolere båtens jordingssystem fra landstrømmens jord.
| Egenskap | Galvanisk Tæring (Galvanisk Korrosjon) | Elektrogalvanisk Tæring (Elektrolytisk Korrosjon) |
| Hovedårsak | Naturlig spenningsforskjell mellom to ulike metaller i kontakt i en elektrolytt. | Lekkasjestrøm (vanligvis DC) fra en ekstern kilde (batteri, landstrøm) gjennom metalldeler i vannet. |
| Strømkilde | Metallene selv («batteriet» de danner). | Båtens eget elektriske anlegg eller landstrømsanlegget. |
| Hastighet | Relativt sett langsom (naturlig prosess). | Svært rask og ødeleggende. |
| Forebygging | Offeranoder (sink/aluminium). | Korrekt elektrisk installasjon, isolering av metaller, skilletransformator. |
Elektrogalvanisk tæring er den farligste formen fordi den er rask og ofte skyldes en feil som må identifiseres og rettes.
Galvanisk tæring er naturlig og håndteres med offeranoder.
Ønskes maksimal sikkerhet, minimum risiko for elektrogalvanisk tæring og frihet i forhold til jording av det elektriske landstrømanlegget om bord, så er
skilletrafo beste løsning!
I tilfeller hvor budsjett, plass eller vekt er store begrensninger, kan galvanisk isolator være delvis løsning – men da må man være klar på at den ikke gir total beskyttelse i alle situasjoner. I mange tilfeller får man heller ingen alarm eller indikasjon på at det er feil ved landstrømtilkoblingen.
Prioriter alltid din egen sikkerhet!
En skilletrafo er for de fleste med båt en beskjeden kostnad sett opp mot det skadepotensiale landstrøm om bord medfører, og sammenliknet med kostnaden for kjøp og vedlikehold en typisk norsk fritidsbåt.
Spenning ut fra trafo genereres altså uten en direkte elektrisk forbindelse. Dette gjør at en transformator blir en strømforsyning som står om bord, og som etablerer et lokalt jordingssystem helt uten å ta hensyn til forankoblet nett. Dette gjør at man kan ligge trygt på landstrøm året rundt og hvor som helst. Det finnes også muligheter for å koble om trafo for 115VAC forsyning, og det finnes modeller som gjør denne omkoblingen automatisk.
Har du en amerikansk båt kan også en transformator settes opp for å gi 115VAC på sekundærsiden, slik at du kan beholde det amerikanske landstrømoppsettet om bord. Men vær obs på at europeiske krav ihht ISO13297 krever at man har sikringer med 2-polt brudd på vekselstrømanlegg om bord.
Det finnes også enkelte sikringer på markedet som tar inn begge faseledere, via to tilkoblingsklemmer, men som kun bryter en av disse internt i vernet: Det er derfor viktig å sjekke dokumentasjon på det utstyret som skal benyttes.
En skilletrafo er altså ikke nok en ny «dings» som gir deg flere knapper eller skjermer om bord. Dette er en nokså enkel elektromekanisk innretning som ikke krever interaksjon, og som oftest blir montert et sted hvor den ikke synes. Den har heller ingen betjening så lenge båten ligger på sjøen, men enkelte produsenter anviser at man skal laske PE mellom inn og utgang dersom man kobler til landstrømanlegget når båten står på land.
På samme måte som elektrisk strøm ikke er synlig, trenger heller ikke en skilletrafo å være det. Men den generer litt lyd, og for enkelte kan dette oppleves som sjenerende. Man bør derfor finne et godt egnet sted om bord hvor lyden ikke høres for godt eller forplanter seg i skrog eller struktur.
Selve transformatoren må festes skikkelig til fast underlag, som f.eks. en vannfast finérplate limt til skottet med epoxy. Den bør også stå et tørt sted, og med mulighet for å kunne inspisere denne innvendig i ettertid. Den kan imidlertid monteres i alle retninger, også liggende. Men vær obs på at IP grad tar utgangspunkt, på de fleste av produktene, at utstyret monteres «stående.»
En slik transformator generer også noe varme, slik at den bør monteres et sted hvor det er tilstrekkelig med lufting.
Husk at når båten din selges, så skal den elektriske installasjonen fungere for neste båteier også: Ta deg tid til å finne en god løsning, så trenger jobben bare å gjøres én gang. Husk å få installasjonen godt dokumentert og med en skisse eller tegning som viser hvordan denne er koblet opp mot båtens øvrige anlegg.
«Godt nok» holder sjelden vann for elektriske installasjoner. Spesielt gjeleder dette for strøm og elektriske anlegg om bord i båt.
De fleste transformatorer på markedet har ikke interne vern som beskytter mot feil internt i transformator: Som alt annet elektrisk utstyr kan også denne feile, selv om den i utgangspunktet er en enkel og robust enhet. Det skal monteres et type vern som beskytter transformatoren mot overbelastning. Vern skal også beskytte kabler mot overbelastning, installasjonen mot kortslutning samt koble fra kurser med jordfeil.
Primærsiden av trafo
Anbefalt vern:
Tåler innkoblingsstrøm fra trafo.
Tåler startstrøm fra lader/inverter.
Det er i utgangspunktet ikke påkrevd jordfeilvern her, fordi:
Landstrømuttak på brygge skal ha jordfeilvern.
To jordfeilvern i serie kan gi selektivitetsproblemer.
MEN: Ofte ser man at jordfeilvern på bryggeanlegg er ikke-fungerende. Dette er eier av bryggeanlegg sitt ansvar.
Meld derfor i fra til driftsansvarlig for havneanlegget dersom du opplever uregelmessigheter eller feil ved det elektriske anlegget fra land.
Eaton NDRBM-16/2/C/003-F
Fordeler:
Inverter
I mange tilfeller monteres en kombinert lader/inverter i direkte sammenheng med en skilletrafo, og det er kun en kort kabel mellom enhetene.
Såfremt dette er en direkte kobling kan sekundærside på trafo sikres på følgende to måter:
A) C16A automatsikring
Fordeler:
Eaton NDRBM-16/2/C/003-F
Fordeler:
– Det kan altså brukes jordfeilvern mellom trafo og inverter dersom man ønsker beskyttelse mot interne feil i inverter/lader,
samtidig som dette strengt tatt ikke er påkrevd og i praksis gir to jordfeilvern i serie.
Eaton NDRBM-16/2/C/003-F
Dette vernet beskytter:
Alt utstyr og alle strømuttak tilkoblet 230V AC om bord.
Uansett om båten forsynes fra:
F.eks.: Victron Multiplus og Quattro har to 230VAC utganger: Dette betyr i praksis at man må ha to slike jordfeilvern.
→ Jordfeilvern på strømuttak på land eller brygge
→ Primærvern
→ Skilletrafo
→ Sekundærvern
→ Inverter
→ Hovedvern
→ Videre fordeling
Mål:
Videre skal fartøyet ha en fornuftig underfordeling som sørger for selektivtet og fordeling av forbrukerskurser.
Typisk:
Større båter har ofte mer kompliserte oppsett.
I noen tilfeller kan det være lurt å dele opp underfordeling, slik at inverter kun forsyner deler av anlegget.
Ønsker man å kjøre f.eks. varmtvannsbereder på strøm fra inverter, så kan dette kreve mye batterikapasitet.
Dette er i utgangspunktet ikke en teknisk begrensning, men en stor batteribank gir en mer kostbar installasjon.
Victron energy sine Multiplus og Quattro har to 230V AC utganger, som henholdsvis går utenfor og via inverter.
Kabel som skal gå fra landstrømuttak på land eller brygge blir utsatt for en rekke relativt tøffe påkjenninger, både klimatiske og rent mekaniske. I tillegg bør man tenke på egen sikkerhet – en landstrømkabel kan fort bli en snublefelle. Dette kan løses ved å bruke plastklips, som klipsene fra Ratio Electric, slik at kabelen løftes opp fra dekk.
Anbefalte spesifikasjoner for landstrømkabel:
Minimum 2,5mm² lederverrsnitt for en 16A kurs. (Større ledertverrsnitt for større kurser.)
CEE plugg mot uttak på brygge.
Europeisk standard. Såkalte husmorstikk – Schuko ikke ihht gjeldende forskrifter, NEK 400-7-709.
Produktene som du bør velge:
IEC 60309-basert: Ratio Electric MP16-systemet er basert på verdensstandarden for utendørs tilkoblinger (IEC 60309). Dette er standarden som definerer de blå, runde CEE-pluggene brukt på bryggene, og MP16-systemet er utviklet for å møte de samme kravene til sikkerhet og ytelse i et maritimt miljø.
ISO 13297: Selv om selve MP16-kontakten er en proprietær plugg (den er ikke en CEE-plugg), er kravene til elektriske anlegg om bord på fritidsfartøy (opp til 24m) spesifisert i ISO 13297-standarden. Produkter som Ratio Electric er utviklet for å oppfylle kravene i denne marine standarden.
CE-Samsvar: Selve pluggen (MP16) er beskrevet som å ha CE-samsvar og er godkjent for opptil 16A og beskyttelsesklasse IP44 (eller høyere for noen inntak), som er nødvendig i maritime miljøer.
MP16/MP32-systemet fra Ratio Electric er et utbredt, CE-merket marint landstrømsystem, og produsenten deklarerer samsvar med ISO 13297. For landsiden gjelder NEK 400-7-709, som forutsetter CEE (IEC 60309) på bryggeanlegg. Ved bruk av proprietære kontaktløsninger som MP16/MP32 på båtsiden bør det alltid gjøres en faglig vurdering, slik NEK sine landstrømsveiledere anbefaler.
Systemet er spesifikt utviklet for å være:
Vanntett (IP-klassifisert): Kontaktene er designet for å tåle sjø, fuktighet og mekanisk slitasje.
Sikker: Bajonettlåsen forhindrer at kabelen løsner utilsiktet.
Kombinasjonen av en CEE-plugg mot bryggen (europeisk standard) og en MP16-plugg mot båten (anerkjent og CE-samsvarende marin standard) er en meget vanlig, sikker og godkjent løsning for landstrømstilkobling av fritidsbåter i Norge.
Det er selve inntaket i båten (hvis det er et Ratio MP16-inntak) som er designet for å ta imot MP16-pluggen. Du kan ikke plugge en MP16-plugg inn i et standard CEE-inntak, og omvendt. Har du en kabel med CEE til MP16, er denne kun tiltenkt for mot fartøy som har installert et MP16 landstrømsinntak
Krav:
Kortest mulig.
Minimum 3G2,5mm²
Mekanisk beskyttelse før første sikring.
ISO 13297 krever vern «så nær som praktisk mulig», mens ABYC E-11.5.3.1 spesifiserer maks 3 meter.
I praksis anbefales maksimalt 2–3 meter som bransjestandard.
Du bør bruke:
Gummikabel, robust type.*
Kabel mellom trafo og inverter
Anbefalt:
Gummikabel, robust type.*
Anbefaling er maks 3 meter.
Fast installasjonskabel som PR, PFXP, EKK eller EKKJ skal ikke brukes om bord i fritidsbåt.
Faktum er at: Etter en skilletrafonsformator – dannes et nytt, lokalt jordingssystem.
ISO 13297 angir at nøytral leder jordes kun ved kraftkilden, dvs. på sekundærsiden av skilletrafoen, inverteren eller generatoren (Clause 6.8).
ISO 13297:2020 Clause 6.8:
«Neutral shall be connected to the protective bonding conductor only at the source of AC power.”
Man har i praksis to hovedmuligheter:
Ingen forbindelse mellom leder og jord.
Fordel:
Ulemper:
IT-system anbefales kun dersom man har isolasjonsovervåkning eller svært god kontroll på installasjonen. Brukers primært i installasjoner hvor strømavbrudd kan være kritisk.
Nøytral laskes til PE i trafo.
Fordel:
Anbefalt og standarisert løsning.
Ulempe:
Enkelte produsenter av skilletransformatorer anfører at TT jordingssystem kan etableres om bord i båt.
Dette er også en mulighet for enkelte produkter, men som krever noe omtanke i forhold til utførelse og valg av jordfeilvern.
ISO 13297:2020 Clause 5.4.3 krever:
“The protective bonding system shall be connected to a reliable and permanent electrically conductive contact with the water.”
PE på sekundærside av trafo skal kobles til:
Mål:
Dette i sum – er tiltak som skal hindre farlige spenningsforskjeller og redusere sannsynligheten for mer enn 50V berøringsspenning mellom elektrisk ledende komponenter. Men dette tar i utgangspunktet kun hensyn til personsikkerheten, ikke til forhold som omhandler elektrogalvanisk tæring.
En viktig presisering: Koblingen mellom batteri minus (DC-systemet) og PE (AC-systemet) skal kun skje i ett felles punkt. Dette er et ISO 10133-krav for å unngå sirkulerende DC-strømmer og korrosjon.
Med bakgrunn i nettopp dette spesifikke kravet er mange båter levert med DC negativ lasket over til PE – noe som igjen skaper utfordringer med elektrogalvanisk tæring når båten kobles til et «norsk» IT-anlegg uten å ha skilletrafo installert.
Når båten står på land bør PE mellom primær og sekundærside på en eventuell skilletrafo laskes – kobles sammen. Dette står også i brukermanual for enkelte av produktene.
I henhold til ISO 10133 (som omhandler DC-systemer i båt), skal båtens DC-minus (batterisystemets jord) og AC-systemets beskyttelsesjord (PE) kun ha én felles kobling om bord.
Forhindre DC-sirkulasjon: Det sikrer at det ikke oppstår sirkulerende likestrømmer (DC) som kan finne veier gjennom metalldeler (kjøl, skrog, ror) og dermed forårsake galvanisk korrosjon.
Sikkerhetsreferanse: Det etablerer en felles sikkerhetsreferanse for alt elektrisk utstyr, som er et grunnleggende krav for moderne marineinstallasjoner.
Det som skiller Dynaplaten fra en vanlig metallplate av bronse eller kobber, er dens porøse struktur og dens evne til å fungere som en stor, virtuell overflate i vannet. Ofte oppgis det et areal i salgsteksten, som refererer til dette arealet.
Må brukes dersom båten ikke har garantert kontinuerlig metallisk kontakt mot sjø via:
Propell/aksling.
Motor/drev.
Metalliske gjennomføringer.
Aktuelle ISO standarder nevner ikke jordingsplate eksplisitt: Det er ikke et generelt krav om jordingsplate i fritidsbåt, slik enkelte bransjeaktører hevder.
ISO 13297 krever derimot at beskyttelsesjord (PE) skal være koblet til en pålitelig elektrisk kontakt mot sjøen. Har båten metallskrog, aksling, drev eller metalliske gjennomføringer som gir kontinuerlig elektrisk kontakt mot vann, oppfylles dette i utgangspunktet automatisk. Samtidig kan et metallskrog overflatebehandles, slik at ledeevnen – konduktiviteten mot sjø reduseres. En motorinstallasjon med drev eller propellanlegg skal ha ledeevne – konduktivitet gjennom roterende mekaniske deler, som ofte er smurt med olje og fett som er elektrisk isolerende, og metalliske gjennomføring som f.eks. skroggjennomføringer kan males over – og slik sett miste sin ledeevne.
I sum, kan man kanskje dra som konklusjon at en jordingsplate – dynamplate under vann er en god løsing, om en ikke et spesifikt normkrav.
På båter uten slik kontakt – for eksempel seilbåter med galvanisk isolert seildrev, båter med utenbordsmotor eller enkelte moderne el-installasjoner – må det etableres en ekstern jordforbindelse, normalt i form av en slik jordingsplate.
MERK: All jording i et fartøy skal kobles mot egen jordingsfordeling, med én enkelt utjevningsleder mot DC minus. Metallskrog skal ha jordingspunkt over nivå hvor det kan forventes vann innvendig. Alle jordingspunkter skal være godt merket, ikke seriekoblet, og alle ledere merkes med gul/grønn isolasjon og utstyrsmerking.
Koblingsskinne skal merkes med jordingssymbol og bokstavene PE (Protective Earth).
25m Landstrømkabel H07BQ-F (PUR) med CEE og MP16 plugger.
1x MP16 inntak
3m innvendig kabel, H07RN-F
1x Eaton FAZ-C16/2*
1x Skilletrafo
1x Eaton NDRBM-16/2/C/003-F*
*Begge sikringer monteres inn i en IP65 modulkapsling.
I tillegg:
6mm² gul/grønn fortinnet kabel, flertrådet – gjerne fortinnet. F.eks. Radox 125.
2x KHD 16-8 kabelsko
Krympestrømpe med innvendig lim – gul/grønn
Krympestrømpe med innvendig lim – sort
6x Niter 2,5mm²
IP65 modulkapsling for minst 4 moduler
Jordingsplate – Dynaplate
4x M20 nipler, IP68
Strips
Stripsputer
Kabelvern/trekkerør
Slisset kabelkanal
Distribusjonsentral for landstrømanlegg, tilpasset din båt og dine behov.
På en isolasjonstrafo – skilletrafo er normalt dette forholdet 1:1 – spenning inn og ut er identisk.
Dette betyr i praksis at man får en 5% økning på spenning ut fra transformator.
Hvorfor?
Kompenserer for spenningsfall på lange kabelstrekk på bryggeanlegg, og fra strømsøyle om bord til din båt.
Sikrer tilstrekkelig spenning ved belastning
Praktisk konsekvens:
Utstyr om bord får tilstrekkelig forsyningsspenning, selv med spenningstap på lange føringsveier fra land til båt.
MEN:
⚠️ Om landspenningen er høy (240V), kan sekundærsiden bli ~252V
Dette kan påvirke:
Noen apparater
Alle skilletrafoer i vårt sortiment, og som er beregnet for installasjon i fritidsbåt, har dessuten en såkalt «soft start» – som reduserer inrush.
Dette medfører at startstrøm som naturlig oppstår når transformator kobles til, typisk i det man kobler på et landstrømuttak på brygga, strupes ned og holdes igjen. Dette er i hovedsak med hensyn til at sikringer og vern ikke skal slå seg ut ved tilkobling.
Nei, det finnes ikke et generelt forskriftskrav i Norge som sier at fritidsbåter MÅ ha skilletrafo.
Men:
I henhold til:
FEL §10 (forsvarlig sikkerhetsnivå etter anerkjent norm)
ISO 13297 (AC-systemer)
ISO 10133 (DC-systemer)
NEK 400-7-709 (norsk norm for marinaer)
…stilles det krav til:
Kort forklart:
| Funksjon | Skilletrafo | Galvanisk isolator |
|---|---|---|
| Full isolasjon fra land | ✅ | ❌ |
| Beskytter mot jordfeil | ✅ | ❌ |
| Stopper galvanisk tæring | ✅✅ | ✅ |
| Fungerer ved høy feilsstrøm | ✅ | ❌ |
| Tillater lokal jording | ✅ | ❌ |
En galvanisk isolator blokkerer bare lave DC-strømmer, og slipper alle AC strømmer.
En skilletrafo:
Anbefalt plassering:
ISO 13297:
“Overstrømsvern skal plasseres så nær tilkoblingspunktet som praktisk mulig”
Derfor plasseres skilletrafo vanligvis:
→ Rett etter landstrøminntak og første vern.
I henhold til:
ISO 13297: “Så nær som praktisk mulig.”
ABYC E-11: Maks 3 meter fra inntaket.
Praktisk anbefaling:
Ja.
I henhold til:
ISO 13297
ABYC E-11
Så skal både:
Årsak:
Nøytral i båt kan ikke regnes som sikker leder fordi:
Systemet kan være IT.
Lokal bonding kan endres.
Inverterdrift endrer referanser.
Du trenger jordingsplate dersom båten ikke har garantert kontinuerlig metallisk kontakt med sjøen via:
Aksling.
Drev.
Propell.
Andre gjennomgående og uisolerte komponenter.
ISO 13297 krever:
“Beskyttelsesjord skal være koblet til pålitelig elektrisk kontakt mot sjøen.”
Gjennom:
Om du måler:
< 1 Ω mellom PE og metall i vann → OK
Uendelig eller høyere nivå → jordingsplate nødvendig.
Nei.
En skilletrafo for båt skal være:
Det skjer ikke nødvendigvis noe, men man løper risiko for:
⚠️ Elektrogalvanisk tæring.
⚠️ Jordfeil fra bryggeanlegg eller andre båter kan gi skade på din båt.
⚠️ Elektrogalvanisk tæring på drev/aksel.
For å kompensere for spenningsfall.
ca. 230V inn +5% = ca. 242V ut.
Fordel:
Høyere spenning ved belastning.
Ulempe:
Kan gi høy spenning ved f.eks. 240V spenning fra landstrømuttak og inn på trafo.
Ja – men kun:
I henhold til ISO 13297:
«Nøytral skal jordes kun ved kraftkilden.»
Hovedregel:
Anbefalt:
Type F håndterer:
Frekvenskomponenter.
Pulserende DC.
Inverter-støy.
Ja, men: Galvanisk isolator beskytter ikke mot:
Jordfeil.
AC-lekkstrøm.
Store potensialforskjeller i jordingstilkobling fra landstrømkabel.
Stopper kun lave DC-strømmer.
Det er generelt en større risiko ved å bruke en galvanisk isolator kontra en skilletransformator i Norge, sammenlignet med mange andre europeiske land. Dette skyldes primært den utbredte bruken av IT-jordingssystemer (Isolert Nøytral) i Norge.
Dette er direkte livsfarlig.
Mange klipper jordledning i landstrømkabel, noe som er livsfarlig praksis. Ofte utført med utgangspunkt i råd fra personer uten tilstrekkelig elektrofaglig bakgrunn, erfaring eller reell fagkompetanse. Dette er et råd som strider med all god faglig praksis, forskrifter og regelverk!
Kontinuitetsmåling.
Isolasjonsmåling.
Funksjonstest av vern.
Visuell inspeksjon.
En messing skroggjennomføring kan i noen tilfeller gi elektrisk kontakt mot sjøen, men den bør ikke brukes som eneste jordingspunkt.
Slike gjennomføringer er utsatt for korrosjon (avsinking), utskifting og kan miste elektrisk kontinuitet over tid på grunn av pakninger, slanger og isolerende materialer. I henhold til ISO 13297 skal beskyttelsesjord (PE) være koblet til en pålitelig og varig elektrisk kontakt mot sjøen. En skroggjennomføring regnes normalt ikke som tilstrekkelig permanent eller sikker til dette formålet.
Beste praksis er:
En messing gjennomføring kan brukes som del av bonding-systemet, men aldri som eneste utjevningsforbindelse mot sjø.
En støpejernskjøl kan i prinsippet fungere som jordingspunkt, men på moderne båter er kjølen nesten alltid:
For båter med epoxybelagt støpejernskjøl anbefales:
De fleste norske forsikringsselskaper krever at fast elektrisk installasjon om bord:
Og at arbeidet:
Om bord i båt skal det brukes:
Disse tåler:
Vibrasjon.
Fukt.
Salt.
Olje.
Bevegelse.
Fast installasjonskabel som:
❌ PR
❌ PFXP
❌ EKK/EKKJ
Skal ikke brukes, fordi de kan sprekke, ta inn fukt og miste isolasjon ved vibrasjon. ISO 13297 krever fleksible ledere egnet for maritimt miljø.
Husk også at kabelavslutninger skal utføres på fagmessig måte, og bør avsluttes f.eks. ved hjelp av krympestrømpe med innvendig lim.
Vi kan også tilby det materiellet og rettledningen som trengs for at din installasjon skal bli vellykket: Informasjon svært få andre aktører tilbyr.
“Premium – beste for norske forhold”
Anbefales til:
Seilbåter.
Stål- og aluminiumsbåter.
Båter som ligger mye i havn.
For deg som vil ha “det beste.”
Profesjonelle installasjoner.
Hvorfor velge Noratel?
Fordeler
Ulemper
Perfekt for:
“Smart og prisgunstig. Bestselger!”
Anbefales til:
De fleste typer vanlige fritidsbåter.
Kunder som allerede har Victron utstyr.
Installasjoner med liten tilgjengelig plass.
I kombinasjon med inverter/lader.
Hvorfor velge Victron?
Fordeler
Ulemper
Passer for:
«Kompakt high-end med ABYC-fokus”
Anbefales til:
Båter som skal til USA eller langtur.
Båter som har Mastervolt system.
Liten plass tilgjengelig.
Verft / nybygg.
Hvorfor velge Mastervolt?
Fordeler
Ulemper
Mastervolt Mass GI 3.5 (Merk navnet!):
GI i produktnavnet står for Galvanic Isolation, men til tross for navnet er dette en fullverdig, elektronisk skilletransformator som oppfyller alle krav til både sikkerhet og korrosjonsvern, i motsetning til en passiv galvanisk isolator.
Fordeler
Soft-start (hindrer utløsing av bryggesikringer.)
Fullt galvanisk skille.
Kan parallellkobles til 7200 W (unikt i klassen.)
Termostyrt kjøling med totrinns vifte.
Både manuell og automatisk modell tilgjengelig.
Godt alternativ der pris og ytelse skal balanseres.
Ulemper
Manuell omkobling mellom 115/230 V (kan være upraktisk utenlands.)
Vifte = potensielt støy.
Skilletrafo er den beste løsningen for:
Med riktig vern, kabling og jording kan du ha et trygt og robust system som du kan stole på om bord.
Det er sterkt anbefalt at alle fartøy med 230V landstrømtilkobling har en skilletrafo. Dette er den eneste løsningen som i praksis oppfyller alle sikkerhetskrav og normintensjoner.
Bruker du kun 230V AC fra egen generator eller inverter, kreves det ikke skilletrafo.
Det er også mange som selger transformatorer fra tidligere elbil installasjoner, som bl.a. Renault Zoe, som krevde TN systemjording fra om bord lader. Enkelte av disse er transformatorer som er uegnet for bruk i båt, blant annet fordi de ikke har separat uttak for jording på sekundærside av trafo: Det er lett å la seg forlede av et rimelig tilbud på en brukt trafo, men man bør være på vakt i forhold til hva man kjøper.
Mange typiske elbil trafoer for fastmontering i bygninger på land mangler noen viktige egenskaper:
Dersom du snakker med et utsalgssted som ikke kan svare på det som er nevnt i denne artikkelen, bør du kanskje oppsøke et alternativ hvor du møter fagkyndig personale. Landstrøm i båt er ikke et område man bør prøve og feile på.
Spenning over 50V er potensielt dødelig.
Husk at en skilletransformator skal installeres av godkjent foretak.
Overordnet regelverk i Norge
Landstrømanlegg i fritidsbåt faller under:
Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL)
Denne forskriften stiller krav om:
«Forsvarlig sikkerhetsnivå etter anerkjent norm.»
(FEL §10)
I praksis betyr dette:
For fritidsbåt er dette:
ISO 13297
ISO 10133
NEK 400 (norsk elektroteknisk norm.)
ABYC E-11 (Amerikansk bransjestandard.)
Dette er den primære standarden for 230V om bord.
Relevante normative krav:
«I henhold til ISO 13297:2020 Clause 7.4 skal overstrømsvern plasseres så nær tilkoblingspunktet for landstrøm som praktisk mulig.»
«ISO 13297 krever at beskyttelsesjord (PE) skal være koblet til en pålitelig elektrisk kontakt mot sjøen.»
(Clause 4.2)
«Etter ISO 13297 skal nøytral leder jordes kun ved kraftkilden, dvs. på sekundærsiden av skilletrafoen, inverteren eller generatoren.»
(Clause 6.8)
Dette er essensielt:
Gjelder 12/24/48V systemer.
Normativt krav:
«ISO 10133 krever at DC-bondingssystemet skal være koblet til et felles jordingspunkt som igjen har elektrisk kontakt til sjøvann.»
(Clause 5.4)
Praktisk konsekvens:
Motorblokk, batteri minus, jordingsplate og PE skal utjevnes i ett punkt
NEK 400 er den norske lavspenningsnormen for elektriske anlegg på land, og gjelder blant annet for marinaer og landstrømsanlegg fram til tilkoblingspunktet. For den faste installasjonen om bord i fritidsbåter (under 24 m) er ISO 13297 (AC) og ISO 10133 (DC) de primære normene, mens NEK 400 brukes som bakteppe der det er relevant.
I praksis legges det til grunn at både NEK 400 og ISO 13297 tilsier at alle strømførende ledere skal brytes om bord. Derfor brukes 2-polete vern for landstrøm i fritidsbåt – fase og nøytral skal brytes og sikres.
Årsak:
Båter kan ha IT- eller TN-S-system lokalt.
Nøytral kan ikke regnes som sikker leder om bord.
Uten en skilletrafo kan en båt ha både IT og TN-S jordingssystem, alt etter hvilket nett båten er tilkoblet. I Norge er en stor andel lokale distribusjonsnett fortsatt IT og TT nett, og det har ikke alltid vært så god praksis med å skille L og N-leder. Dette gjør at nøytral leder ikke kan regnes som sikker leder om bord.
Bryggeanlegget er vanligvis ikke båteiers ansvarsområde, men skal i Norge bygges i henhold til NEK400.
Utfordringen er at mange jordfeilvern etter en tid slutter og fungere, og at selv ved bruk av «test-knappen» ved angitte intervall kan det være feil i installasjonen som medfører at jordfeilvernet ikke slår ut innenfor trygge rammer. Spesielt krevende er det for bryggeanlegg som blir eksponert for elementene året rundt, og hvor korrosjon og fukt gir kontinuerlige driftsutfordringer.
En elektroinstallatør kan ved hjelp av en installasjonstester verifisere tilstanden på anlegget.
En amerikansk bransjestandard som ikke er juridisk krav i Norge, men som gir nyttige retningslinjer – særlig rundt ESD og ferskvann.
Selv om ikke norsk lov, fungerer denne som:
Bransjestandard.
Referanse for verft og produsenter.
Normativt krav:
«ABYC E-11.5.3.1 spesifiserer at overstrømsvern for landstrøm skal plasseres innen 3 meter (10 ft) fra inntaket.»
Det finnes ikke et direkte krav om skilletrafo i ISO 13297. Standardene stiller derimot krav til galvanisk isolasjon og trygg jording – som i praksis kun oppfylles fullverdig med skilletrafo.
