Propan i båt: gassanlegget fra flaske til flamme

Gjelder dette meg?

Har du fast montert gassbluss, gassovn, gasskjøleskap eller gassvarmtvann om bord i en norsk båt, gjelder gassforskriften for deg. Det er ikke et spørsmål om båtens størrelse eller alder.

Fritidsbåt med fast anlegg – denne guiden

Lovkrav Forskriften gjelder «gassfyrt anlegg m.m. som installeres eller tas i bruk om bord i fartøy med bruttotonnasje på 500 eller derunder», og definerer fartøy som «ethvert fartøy – herunder fritidsfartøy og lektere uansett størrelse» (§ 1 og § 2 bokstav c). Anlegg installert før 1983 skal enten oppfylle den forrige forskriften fra 1964 eller tilpasses dagens krav (§ 1 fjerde ledd). Med andre ord: det finnes ikke en gammel båt som er unntatt.

Lovkrav Kjøper du en ny CE-merket båt, gjelder i tillegg fritidsfartøyforskriften for produsenten ved omsetning. Produsenten dokumenterer gassanlegget mot de grunnleggende sikkerhetskravene, i praksis ved å bygge etter EN ISO 10239.

Yrkesfartøy under 500 BT

Lovkrav Samme forskrift, men med strengere oppfølging: fartøy som skal ha fartssertifikat, passasjersertifikat eller utstyrssertifikat («kontrollpliktig fartøy») skal ha anlegget prøvd og kontrollert av installatør minst hvert femte år, og gjenpart av installasjonsbeviset sendes Sjøfartsdirektoratet (§ 6 og § 12). Yrkesfartøy kan ha inntil 99 kg gass om bord; fritidsfartøy 22 kg (§ 7).

Ikke dekket her

• Bærbart campingbluss uten fast montering: egne, enklere regler i forskriftens § 13 – se seksjon 04.
• Gass til motor eller aggregat: forskriften gjelder ikke, og slik bruk «skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle» av Sjøfartsdirektoratet (§ 1 femte ledd).
• Bobil, hytte, bolig, campingvogn: DSBs forskrift om håndtering av farlig stoff og DSBs temaveiledninger. Rådene om lagring på land i seksjon 13 bygger på dette regelverket.

Regelverket – hva som er lov, standard, produsentkrav og råd

Gass er ett av få områder i fritidsbåt der Norge har en egen, detaljert forskrift. Det gjør skillet mellom nivåene enklere enn på strømsiden – men det gjør det også viktigere å ikke blande dem.

Lovkrav Gassforskriften for fartøy

FOR-1983-10-20-1580 er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet og sist endret 26. juni 2025. Den er kort (14 paragrafer) og konkret. Den regulerer typegodkjenning av komponenter (§ 5), installasjonsbevis (§ 6), flaskeplassering og regulator (§ 7), ventiler og slanger (§ 8), rør (§ 9), apparater (§ 10), avgass og ventilasjon (§ 11), prøving og kontroll (§ 12) og campingbeholdere (§ 13). Alle tall i denne guiden som er merket Lovkrav, er hentet direkte fra forskriftsteksten, og paragrafen er oppgitt slik at du kan kontrollere selv.

Standard ISO 10239:2025

Small craft – Liquefied petroleum gas (LPG) systems er standarden båtprodusenter og verksteder bygger etter. Gjeldende utgave er den fjerde, publisert i februar 2025, og den erstattet 2014-utgaven. Den dekker fast installerte anlegg og apparater, lagring av alle flasker, og bærbare kokeapparater med patron på inntil 225 g. Den dekker ikke idriftsettelse, vedlikehold eller oppgradering av eksisterende anlegg, og heller ikke gassmotorer eller gassaggregater.

Ett forbehold: den harmoniserte lista under fritidsfartøydirektivet (konsolidert 12. juli 2025) viser fortsatt EN ISO 10239:2017, som tilsvarer ISO 10239:2014. Det betyr at en produsent som CE-merker en båt i dag formelt får «presumpsjon om samsvar» ved å følge 2017-utgaven, inntil 2025-utgaven publiseres i EU-tidende. For deg som eier er dette uten praktisk betydning: kravene i forskriften gjelder uansett, og 2025-utgaven er den verksteder bør jobbe etter.

Vi har ikke lisensiert fulltekst av ISO 10239:2025. Der guiden refererer til standarden, er det til det offentlige sammendraget og virkeområdet. Ingen klausulnummer eller grenseverdier i denne guiden er hentet fra standarden – de kommer fra forskriften.

Produsentkrav Monteringsanvisningen

Regulator, slange, apparat og detektor har hver sin anvisning, og forskriften krever at anvisningen «skal medfølge ved omsetning av utstyr for bruk i fartøy og oppbevares ombord», og at bruksanvisningen for anlegget er slått opp i nærheten av det (§ 5). Produsentens tall for slangelevetid, regulatorbytte og sensorplassering går foran tommelregler i denne guiden.

Vår anbefaling Der forskriften er taus

Forskriften sier ingenting om elektroniske gassdetektorer, CO-varslere, hvor ofte en privat båteier bør tetthetsprøve, eller hvor gamle slanger kan bli. Det er her vi gir råd, og rådene er merket som råd.

Anlegget, del for del

Et gassanlegg i båt er en kjede med sju ledd. Feil i ett ledd betyr gass i kjølsvinet.

A = lovkrav i FOR-1983-10-20-1580. Paragrafen er oppgitt i hver rad.

Flasker og gasskasse

Gasskassen er den viktigste sikkerhetsbarrieren om bord. Forskriften er tydelig på hvordan den skal være.

Mengde og antall

Lovkrav I fritidsfartøy skal gassbeholdningen være maksimalt 22 kg. Det er samlet mengde om bord – i bruk og i reserve. Høyst to flasker kan være tilkoblet apparatene, og da via automatisk eller manuell omskifter. Er omskifteren uten tilbakeslagsventil, skal det være tilbakeslagsventil mellom flaskene og omskifteren, slik at gass ikke strømmer ut når én flaske fjernes (§ 7 første ledd).

Bransjepraksis To 5 kg-flasker (10 kg) eller én 11 kg-flaske dekker de aller fleste fritidsbåter med bluss og eventuelt ovn. Reserveflaske som ikke får plass i gasskassen skal ikke ligge i lugar, lasterom eller kjølsvin – da har du brutt kravet i neste avsnitt.

Plassering

Lovkrav Flaskene skal stå stående og godt festet i eget ventilert skap eller kasse på åpent dekk. Omskifter og regulator skal være i samme kasse. Kassen skal ikke stå nær nedgangsåpninger, luker eller tennkilder – avstanden skal være «størst mulig og minst 50 cm» (§ 7 annet ledd). Alternativt kan flaskene stå forsenket i egen brønn i dekket, eller i separat skap/kasse innenbords i den åpne delen av båten (§ 7 tredje ledd). Innvendig kasse bør fortrinnsvis bygges i ett med skroget (§ 7 fjerde ledd).

Lovkrav Brønn, skap eller kasse skal være fullstendig gasstett skilt fra resten av båten. Lokk og rørgjennomføringer skal ha sikre, gasstette og værbestandige tetninger (§ 7 femte ledd).

Drenering

Lovkrav Fra bunnen av kassen skal det gå dreneringsrør eller slange med fall og minst 16 mm innvendig diameter til utsiden av båten, nærmest mulig vannlinjen eller annet sikkert sted utenbords. Dreneringen skal være korrosjonsbestandig (§ 7 sjette ledd).

Bærbare campingbeholdere

Lovkrav Inntil to campingbeholdere med påmontert koketopp kan brukes i den åpne delen av båten, uten fast montering. Hver beholder kan inneholde høyst 2 kg gass, og de skal sikres mot slingring i bruk og under lagring. Etter bruk skal koketoppen tas av og beskyttelseshetten settes på – med mindre beholderne oppbevares som ordinære gassflasker etter § 7 (§ 13).

Vår anbefaling Et frittstående bluss brukt inne i en lukket kahytt oppfyller ikke «den åpne del av fartøyet», og har verken flammevakt eller ventilasjonskrav rundt seg. Bruk det i cockpit, aldri under dekk.

Regulator, hovedventil og lekkasjeindikator

Regulator

Lovkrav Regulatoren skal gi 30 mbar nominelt trykk, og trykket skal ikke kunne justeres. Den skal ha innebygd sikkerhetsventil som sikrer at trykket etter regulator ikke overstiger 150 mbar. Høyere driftstrykk kan bare tillates for godkjent utstyr på åpent dekk, for eksempel rekekokere, og skal da stå i den godkjente anvisningen (§ 7 sjuende ledd). Regulatoren skal være typegodkjent (§ 5).

Produsentkrav Regulatorprodusentene angir byttedato eller levetid. Membranen eldes uavhengig av bruk. Følg produsentens intervall; det står som regel stemplet på regulatoren.

Hovedventil

Lovkrav Hovedventilen skal sitte på lett tilgjengelig sted i den åpne delen av båten, foran første forgreningsrør på hovedledningen. Den skal ha tydelig markering av åpen/stengt og være merket «hovedventil» og med at den skal stenges når anlegget ikke brukes (§ 8 tredje ledd bokstav b). Ved lengre avbrudd skal både hovedventil og flaskeventiler stenges (§ 8 fjerde ledd).

Lovkrav Unntaksvis kan hovedventilen sitte rett innenfor et lukket rom som bysse eller kahytt – men bare hvis rommet er uten ovner, kaminer og andre tennkilder, og oppfyller ventilasjonskravet i § 11 sjette ledd (§ 8 fjerde ledd).

Ventil per apparat

Lovkrav I forgreningsrøret skal det være en lett tilgjengelig avstengningsventil foran hvert apparat eller foran apparatets slangetilkobling. Ventil med slangesokkel skal være festet i båtkonstruksjonen. Er ventilen ikke rett ved apparatet, skal den merkes med hvilket apparat den hører til (§ 8 femte ledd).

Lekkasjeindikator eller tetthetssikring

Lovkrav På hovedledningen, foran forgreningene og nærmest mulig flaskene, skal det på et oversiktlig sted sitte en fast montert lekkasjeindikator (manuell tetthetskontroll når anlegget ikke er i bruk) eller en tetthetssikring (ventil som automatisk stenger ved lekkasje i rør og slanger) (§ 8 første ledd, § 2 bokstav l og o).

Bransjepraksis Den vanligste løsningen i fritidsbåt er en lekkasjeindikator med manometer eller boble-indikator montert på regulatorutgangen inne i gasskassen. Prøven tar under et minutt og bør gjøres hver gang du åpner flasken etter et opphold – se seksjon 09 og sjekklisten.

Rør, slanger og gjennomføringer

Rør

Lovkrav Rørledninger skal være sømløse rør av rustfritt stål eller kobber. Minste godstykkelse er 1 mm for stålrør inntil 12 mm utvendig diameter (1,5 mm over 12 mm), og 0,8 mm for kobberrør inntil 10 mm (1,0 mm over 10 mm) (§ 9 første ledd). Skjøter kan sveises, hardloddes eller settes sammen med egnede stål-/metallkoblinger; pakninger skal være gassbestandige (§ 9 annet ledd).

Lovkrav Rørene skal tåle vibrasjon, være beskyttet mot mekanisk skade og korrosjon, og klamres med høyst 0,5 m mellom klemmene for stålrør og 0,3 m for kobberrør. Der båten beveger seg skal det brukes ekspansjonsbøyer, og ved klamring og gjennomføringer skal rørene beskyttes med mykt materiale (§ 9 tredje ledd). Rør skal være tilgjengelige for inspeksjon så langt det er praktisk mulig, og skjøter skal være tilgjengelige for lekkasjekontroll (§ 9 fjerde ledd).

Lovkrav Rør for gassapparat skal ikke føres gjennom maskin- eller kjelerom (§ 10 første ledd).

Slanger

Lovkrav Slanger skal brukes minst mulig, og bare mellom fast rør og apparater som må kunne bevege seg (kardangopphengt bluss), samt inntil 50 cm mellom gasskasse og rørsystem for å ta opp vibrasjon (§ 8 tredje ledd bokstav a, § 9 sjette ledd). Tilkoblingsslanger skal være kortest mulig og aldri over 1,2 m (§ 8 annet ledd, § 9 femte ledd).

Lovkrav Mellom flaske og regulator/omskifter brukes kobberrør med ekspansjonsbøy eller slange godkjent for 30 bar. Alle slanger etter regulator skal minst være godkjent for 6 bar. Slangene skal være gassbestandige, merket med gasstype og maksimalt trykk (3 MPa/0,6 MPa), tilpasset slangesoklene og festet med slangeklemmer av rustfritt stål – dobbelt sett der det er mulig – eller påpresset kobling (§ 8 tredje ledd bokstav a).

Lovkrav Slanger skal være beskyttet mot varme (høyst 60 °C) og mekanisk belastning. De bør ikke gå gjennom skott eller møbler; må de det, skal gjennomføringen beskyttes med fastsittende plast- eller gummimansjett (§ 9 sjuende ledd).

Produsentkrav Gasslanger har produksjonsår stemplet inn, og slangeprodusentene oppgir levetid. Bytt etter produsentens dato uansett hvordan slangen ser ut – gummien sprekker innenfra.

Vår anbefaling Legg rør med jevnt fall uten lommer der kondens eller væske kan samle seg, og unngå skjøter som ikke kan nås for lekkasjesøk. Et anlegg med to skjøter du ser, er tryggere enn ett med seks du ikke ser.

Apparater, plassering og ventilasjon

Alle apparater

Lovkrav Gassapparater skal være typegodkjent (§ 5), festet forsvarlig til dørk, skott eller annet fast underlag (§ 10 annet ledd) og ha flammekontroll som stenger gassen når flammen slukker – med stengetid på maksimalt 60 sekunder (§ 10 tredje ledd). Gassapparater er ikke tillatt i maskin- eller kjelerom (§ 10 første ledd). Gasslamper er ikke tillatt (§ 11 femte ledd), og kokeapparater skal ikke brukes til å varme opp rom (§ 11 sjuende ledd).

Bluss og komfyr

Lovkrav Blusset skal stå i en tett benk eller kasse. Brennbart materiale rundt åpen flamme skal ikke få overflatetemperatur over 80 °C; er det varmere, må avstanden økes eller flaten skjermes med ubrennbart, termisk isolert materiale (§ 10 fjerde ledd).

Lovkrav Står blusset i lukket rom, skal rommet ha åpninger til fri luft med fritt areal på minst 100 cm². Kan åpningene stenges, skal det henge et skilt ved blusset: «Ved anvendelse av kokeapparater skal regulerbare luftventiler holdes åpne» (§ 11 fjerde ledd).

Ovn, kjøleskap og vannvarmer

Lovkrav Gassfyrte ovner, radiatorer, vannvarmere og kjøleskap skal ha lukket forbrenningssystem, gasstett skilt fra båtens indre: forbrenningsluft hentes utenfra gjennom rør/kanal, avgass ledes ut (§ 11 første ledd). Avgassrør skal ligge langt fra ventilasjonsåpninger, dører og luker, holdes åpne uten spjeld, være av minst 3 mm stål (1 mm for korrosjonsbestandig materiale), isolert og minst 23 cm fra brennbart materiale; gjennomføringer i tre skal ha 7,5 cm steinullskåler og minst 11 cm avstand (§ 11 annet ledd). Varmeapparater med overflate over 125 °C skal stå minst 12 cm fra brennbart materiale og være skjermet mot klær og løst materiale (§ 10 femte ledd).

Vifte i kjølsvinet

Lovkrav I de laveste punktene der lekkasjegass kan samle seg, ved eller under dørken, skal det være inntak til en vifte med kapasitet på minst 2,5 m³/min, godkjent for eksplosjonsfarlige gasser, med motoren gasstett utenfor kanalen. Viften skal kjøres minst fem minutter før åpen flamme eller andre tennkilder brukes når båten har stått lenge (§ 11 sjette ledd). Kravet gjelder ikke dekkede båter der anlegget og rørene ligger i innredning over dekk, lekkasjegass ikke kan trenge under dekk, og den naturlige ventilasjonen hindrer gassansamling (§ 11 sjette ledd bokstav e).

Vår anbefaling Unntaket for dekkede båter forutsetter at gass faktisk ikke kan komme under dørk. Har du bluss i en bysse med åpne dørkluker eller rørføring under dørken, er du ikke i unntaket. Da er vifte et krav, og en gassdetektor med sensor i det samme lavpunktet er et fornuftig tillegg.

Gassdetektor og CO-varsler

Forskriften krever manuell lekkasjeindikator eller automatisk tetthetssikring. Elektronisk gassdetektor og CO-varsler er ikke krav i fritidsbåt – men det er de to tingene vi oftest ser mangle i båter med gass.

Gassdetektor (LPG)

Vår anbefaling Monter en gassdetektor med sensor i det laveste punktet der gass kan samle seg – typisk under dørken i byssa eller nær gasskassens innside – og med sentralen der du oppholder deg. Velg en modell som kan styre en automatisk stengeventil (solenoid) på hovedledningen, slik at alarm også stenger gassen. Sensoren har begrenset levetid (produsenten oppgir typisk noen få år); noter byttedato.

Produsentkrav Sensorplassering, høyde over dørk, kabellengde og kalibrering står i detektorprodusentens anvisning. Sensor montert høyt på et skott er verdiløs for propan.

CO-varsler

Vår anbefaling Alle båter med gassapparat, dieselvarmer eller motor som går ved kai bør ha en CO-varsler. Karbonmonoksid er luktfri, dannes ved ufullstendig forbrenning, og apparater med åpen flamme i lukket rom er en klassisk kilde. Velg en varsler etter EN 50291-1:2018 (CO-varslere for boliger, del 1) eller en marin variant, med lang batterilevetid, og plasser den i sovehøyde der folk sover. Mer i guiden om branngasser og CO om bord.

Tetthetsprøve og kontroll

Før anlegget tas i bruk – og etter endringer

Lovkrav Før et gassanlegg tas i bruk skal installatør tetthetsprøve og kontrollere det: regulatoren kobles fra, rør og slanger settes under 150 mbar overtrykk med luft eller nitrogen fram til apparatenes reguleringskraner, trykket skal stå i 5 minutter for temperaturutjevning og deretter holde seg konstant i 5 nye minutter. Lekkasjer lokaliseres med såpevann eller lekkasjespray – aldri med åpen flamme, og ikke med salmiakkholdig såpe. Brennere, omskifter, regulator, flammekontroll, lekkasjeindikator og tetthetssikring skal funksjonsprøves (§ 12 første ledd). Anlegget «må ikke tas i bruk før det er kontrollert og tetthetsprøvet og installasjonsbevis utstedt» (§ 5 annet ledd).

Løpende ansvar

Lovkrav «Gassfyrte anlegg skal til enhver tid holdes i forsvarlig sikkerhetsmessig stand» (§ 12 annet ledd). For fritidsbåt, som ikke er kontrollpliktig, «påhviler det fartøyets eier å påse at det gassfyrte anlegg er i en forsvarlig sikkerhetsmessig stand og eventuelt få utstedt nytt installasjonsbevis ved skader eller endringer i anlegget» (§ 6 fjerde ledd). Installasjonsbeviset skal oppbevares om bord (§ 6 tredje ledd).

Lovkrav Kontrollpliktige yrkesfartøy skal ha anlegget prøvd og kontrollert av installatør minst hvert femte år, med utskifting av slanger og pakninger ved behov (§ 12 tredje ledd). Fritidsbåt har ikke et slikt lovfestet intervall.

Vår anbefaling Bruk femårsintervallet som øvre grense også i fritidsbåt: full prøve og kontroll hos installatør hvert femte år, og en egen tetthetsprøve med lekkasjeindikatoren hver sesongstart og hver gang du har byttet flaske. Bytt slanger og regulator etter produsentens dato uavhengig av tilstand.

Din egen lekkasjetest med indikatoren

Bransjepraksis Fremgangsmåten avhenger av indikatortypen og står i anvisningen, men prinsippet er: åpne flaskeventil og hovedventil med alle apparatventiler stengt, la anlegget fylles, steng flaskeventilen, og se om trykket (eller boblen) holder seg over tiden produsenten oppgir. Faller trykket, er det lekkasje – steng alt og finn den med såpevann før du bruker anlegget.

Hva kan du gjøre selv, og når må fagperson inn?

Forskriften skiller ikke på «eier» og «elektriker» slik strømregelverket gjør. Den skiller på hvem som kan utstede installasjonsbevis.

Lovkrav «Installatør» er i forskriften en person med tilstrekkelige kvalifikasjoner til rør- og utstyrsmontasje i fartøy, som kjenner forskriften og kan prøve og kontrollere anlegg (§ 2 bokstav j). Installasjonsbeviset skal i tillegg være undertegnet og stemplet av et «ansvarlig firma» (§ 6 annet ledd). Spør verkstedet om de utsteder installasjonsbevis før du bestiller jobben – ikke alle gjør det.

Sjekklister

Før sesong

• Installasjonsbevis finnes om bord, og anlegget er ikke endret siden det ble utstedt.
• Gasskasse: flasker stående og fastspent, kassen gasstett mot båten, lokk og gjennomføringer tette.
• Drenering fra kassen er åpen hele veien ut gjennom skroget (blås eller hell litt vann i den).
• Regulator: innenfor produsentens byttedato, ingen korrosjon, riktig festet.
• Slanger: innenfor produsentens dato, ingen sprekker når du bøyer dem, doble rustfrie klemmer sitter, høyst 1,2 m, ikke i kontakt med varme flater.
• Rør: klamret, uten korrosjon, gnag eller løse skjøter; mansjetter i gjennomføringer på plass.
• Hovedventil og apparatventiler går lett og er merket.
• Flammevakt: hold blussknappen inne, slipp, blås ut flammen – gassen skal stenge innen 60 sekunder.
• Ventilasjon: 100 cm²-åpningene til byssa er åpne; skilt på plass hvis de kan stenges.
• Vifte i kjølsvin (der det kreves) starter og suger.
• Gassdetektor: test-knapp, sensoralder, stengeventil løser ut ved alarm.
• CO-varsler: test-knapp og batteridato.
• Tetthetsprøve med lekkasjeindikatoren – bestått.

Før hver bruk

• Lukt: ingen gasslukt i bysse, under dørk eller ved gasskassen.
• Vifte kjørt minst fem minutter hvis båten har stått lenge og kravet gjelder båten.
• Åpne flaskeventil, deretter hovedventil, deretter apparatventil – i den rekkefølgen.
• Tenn med tennkilden klar før du åpner apparatkranen.
• Etter bruk: apparatventil, hovedventil. Flaskeventil stenges når båten forlates eller anlegget ikke skal brukes på en stund.

Steng systemet og ikke bruk det hvis …

Er lekkasjen ved flasken og du ikke får stengt ventilen: få flasken ut på åpent dekk, i le, bort fra alle tennkilder, og hold folk unna. Ring 110 hvis du ikke har kontroll.

Vinter og lagring

Lovkrav Ved lengre avbrudd skal både hovedventil og flaskeventiler stenges (§ 8 fjerde ledd).

Vår anbefaling Ta flaskene ut av båten før vinteropplag. En båt under presenning på land er et lukket rom uten ventilasjon, og en lekkasje fra en flaske som står i kulde og varme i seks måneder havner under dørken der du skal jobbe til våren. Lagre flaskene stående, utendørs eller i et ventilert uthus, ikke i kjeller eller garasje under bolig.

Lovkrav Oppbevaring av propan på land – hjemme, i naust eller i garasje – reguleres av DSBs forskrift om håndtering av farlig stoff, ikke av gassforskriften for fartøy. DSB har egne veiledninger om oppbevaring av gassflasker i private hjem; mengdegrensene der gjelder boligen, ikke båten. Vi gjengir dem ikke her fordi de ligger utenfor guidens virkeområde.

Se også guiden om vinteropplag og fuktkontroll i opplag.

Spørsmål og svar

Sensorer og tilbehør fra Sikkerhet Om Bord

Først det ærlige: vi fører ikke gasslanger, regulatorer, rør eller gassapparater. De delene kjøper du hos gassleverandøren eller gjennom installatøren som skal utstede installasjonsbeviset – da er du sikker på at det er typegodkjente deler med riktig merking og dato. Det vi fører, er det forskriften ikke krever, men som vi mener ethvert gassanlegg bør ha: deteksjon og automatisk stenging. Egenskapene som teller, står i seksjon 08. Ingen av produktene er lovkrav i fritidsbåt, og ingen av dem erstatter lekkasjeindikator og tetthetsprøve.

Gassdetektor BEP gassdetektor med sensor Sentral med én sensor (5 m) for lavpunkt under dørk. Føler propan/butan og bensindamp. Sjekk i databladet at den kan styre stengeventil. Pris i nettbutikkenSe produkt → Tilbehør Ekstra sensor, 5 m Sensor nummer to til BEP-sentralen – for eksempel én i byssa og én ved motorrommet. Pris i nettbutikkenSe produkt → Stengeventil Automatisk stengeventil, solenoid Monteres på hovedledningen og stenger gassen ved alarm eller med bryter. 24 V – sjekk mot anleggets spenning. Pris i nettbutikkenSe produkt → CO-varsler Siemens CO-varsler til båt Kullosvarsler med langtidsbatteri for lugar og salong. Plasseres i sovehøyde. Pris i nettbutikkenSe produkt → Gassvarsler Nexa MTG-3000H gassvarsler Enkel varsler for propan/butan i lavpunkt, 12 V DC eller 230 V AC. Pris i nettbutikkenSe produkt → Gassvarsler Gassalarm 12 V Rimelig 12 V-varsler for propan i lavpunkt. Uten stengeventil. Pris i nettbutikkenSe produkt →

Priser og lagerstatus står på produktsiden. Alle produktene ligger i kategorien detektorer under gass og brann.

Relaterte guider

Kilder

• Forskrift om sikringstiltak for gassfyrte anlegg m.m. som bruker propan eller andre lette kullvannstoffer anvendt ombord på fartøy (FOR-1983-10-20-1580) – Lovdata. Hele teksten lest 08.09.2026. Sist endret ved FOR-2025-06-26-1372.
• Lover og forskrifter som berører fritidsbåter – Sjøfartsdirektoratet. Lest 08.09.2026.
• Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere mv. (FOR-2016-01-15-35) – Lovdata.
• Lov om fritids- og småbåter (småbåtloven), § 23 og § 25 – Lovdata.
• ISO 10239:2025 Small craft – Liquefied petroleum gas (LPG) systems – iso.org. Status «Published», utgave 4, februar 2025. Kontrollert 08.09.2026.
• Gjennomføringsbeslutning (EU) 2022/1954 om harmoniserte standarder for fritidsfartøy, konsolidert 12.07.2025 – EUR-Lex. Viser EN ISO 10239:2017. Kontrollert 08.09.2026.
• Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (FOR-2009-06-08-602) – Lovdata/DSB. Gjelder lagring på land.
• EN 50291-1:2018 – CO-varslere for boliger, del 1. CEN/CENELEC.

Guiden er skrevet uten lisensiert fulltekst av ISO 10239:2025. Alle tallkrav er hentet fra forskriftsteksten på Lovdata, med paragraf oppgitt. Sist faglig kontrollert 8. september 2026.