Redningsutstyr

Picture of Stian
Stian

- med 20 års erfaring fra offshorebransjen og over et tiår i redningstjenesten

Synkende båt på havet

 

– Hva må du ha med deg om bord?

Når uhellet først er ute og du må forlate båten, er det flåten og det redningsutstyret du tar med deg som bestemmer om du kommer hjem i live. Her undervurderer mange hvor avgjørende komplett utstyr er: ikke bare flåten, men kommunikasjonsutstyr, signalutstyr, medisinsk utstyr, mat og riktig overlevelsedrakt.

I denne guiden tar vi deg gjennom noe av det som du bør ha. Og hvorfor. Listen kan gjerne lages lengre.

Men husk at i mange situasjoner er faktisk din egen båt det sikreste stedet. Men det er et par viktige unntak, og det kommer vi tilbake til.

 

Sikkerhetskveld Stavanger Seilforening

Redningsflåte og annet redningsutstyr 

Redningsflåte

En redningsflåte av god kvalitet har tilnærmet uendelig levetid, såfremt serviceintervall og vedlikehold i henhold til produsentens retningslinjer følges. Dette er derfor å anse som en engangsinvestering, men som gir deg viktig trygghet i veldig mange år. Men denne erstatter på ingen måte en redningsvest eller annet sikkerhetsutstyr. Til forskjell fra i en bil, kan man ikke bare gå ut av båten i en nødsituasjon. En redningsflåte kan i mange tilfeller være eneste utvei.

Vi forhandler redningsflåter fra Plastimo som er produsert i Frankrike, og selges med hele 18 års produktgaranti fra produsent. Dette er en svært anerkjent produsent som velges av svært mange båteiere i hele verden. Dette ser man tydelig hver sommer i norske gjestehavner: Det er en overvekt av utenlandske gjester som har en Plastimo flåte med seg på turen over havet til Norge.

Det finnes flere fabrikat og typer redningsflåter, men i praksis er det flåter produsert for å oppfylle kravene i ISO 9650-1 som er gjeldende for offshore – havseilas.  Enklere flåter har ofte et begrenset fartsområde, og vi har valgt å begrense kjerneutvalget til denne type produkter som kan brukes av alle i alle typer farvann. Erfaringene fra hva som legges ut på bruktmarkedet tilsier at mange ønsker å kvitte seg med utdaterte flåter til en billig penge, noe som i praksis er å tilby falsk trygghet.

En moderne redningsflåte er utrustet med en god del utstyr som enten er dimensjonert for opphold over eller under 24 timer.  Husk å bestill den flåten og utstyrpakken som passer med dine behov og ambisjoner.

Velg redningsflåte fra en anerkjent produsent som kan tilby både service og reservedeler i hele flåtens levetid. Levetiden er normalt sett svært lang, og langt ut over garantitiden. Det finnes mange til dels ukjente merker på markedet, som tilbyr rimelige løsninger. Dette kan med stor sannsynlighet gi dårlig uttelling på litt lengre sikt. Når det gjelder sikkerhetsutstyr bør man være kritisk og kjøpe anerkjent kvalitet.

En redningsflåte er i mange tilfeller det eneste hjelpemiddelet man har umiddelbart tilgjengelig i en nødsituasjon hvor eget fartøy må evakueres.
Dette kan f.eks. være på grunn av brann, eksplosjon eller en større vanninntrengning.

Det vil aldri være behagelig å oppholde seg i en redningsflåte, men den beskytter deg fra vannet og gjør deg langt mer synlig i vannet.

 

Kommunikasjon: VHF, EPIRB, PLB og In-Reach

Det er ikke nok å kunne rope etter hjelp — du må gjøre deg hørt, og du må gjøre deg funnet. På sjøen er det radiokommunikasjon som gjelder, selv om mobiltelefonen riktignok har reddet mange. Denne bør være med som tilleggsutstyr og for å dokumentere opplevelsene på sjøen. En mobiltelefon er i utgangspunktet ikke egnet for å inngå som en del av nødutstyret, til tross for at nyere telefoner både er vanntette og svært robuste. Men mobildekning til sjøs kan være dårlig, spesielt utenfor kysten og ikke minst ute på havet – hvor mobildekning stort sett er fraværende.

 

ICOM IC-M94 VHF m/DSC og AIS
  • VHF – Kystvakten, andre båter, redningstjenesten og redningshelikopter bruker alle maritim VHF. Ikke minst har vi en svært god Kystradio tjeneste langs hele kysten, som lytter 24 timer i døgnet. En bærbar flytende VHF-radio kan du enkelt ta med deg i flåten. Det er da en forutsetning at denne er vanntett og har batterikapasitet nok til å møte utfordringene som kan vente. Mye utstyr på markedet holder ikke den kvaliteten som kreves eller skal kunne forventes for sikkerhetustyr. Det er lov med et kritisk blikk på mye av det rimeligste utstyret som finnes på markedet. 

  • EPIRB – Satellittbasert nødsignal. Når du aktiverer EPIRB vil signalet fanges opp av satellitter og sendes til redningstjenesten, samt sender ut peilesignal for redningsenheter i lufta og på sjøen på frekvensen 121,5MHz. De fleste EPIRB på markedet i dag har en GNSS mottaker som sender dine posisjonsdata via 406MHz til Cospas-Sarsat systemet som har global dekning, og som er kostnadsfritt å bruke. Men EPIRB må programmeres og registreres på ditt fartøys MMSI nummer. Enkelte nyere EPIRB kan også motta kvittering fra redningssentralen ved mottatt nødmelding. Det er verdt å merke seg at en EPIRB kan ta flere minutter fra den blir løst ut før nødmelding er mottatt av koordinerende redningssentral. For eldre EPIRB uten GNSS mottaker kan dette ta enda lengre tid, da mottakersatelitter er avhengig av å få signal inn på 2 eller flere satelitter for å triangulere din posisjon. Nøyaktigheten er også langt dårligere, og man bør kanskje vurdere å oppgradere til nyere type utstyr neste gang et batteribytte står på planen dersom man har eldre utstyr.

    Les mer om EPIRB hos norske Jotron

 

  • PLB  – Personlige nødpeilsender for områder uten mobildekning eller for ekstra sikkerhet. En PLB er liten og personlig, og kan brukes både til lands og vil vanns i hele verden. Denne har en årlig lisensavgift og må registreres på deg som person hos NKOM.

 

«EPIRB er fastmontert på båten og aktiveres automatisk eller manuelt ved nød, mens PLB er personlig og bæres av en person for å sende nødsignal uavhengig av fartøyet.»

 

  • In-Reach er en tjeneste fra Garmin, og er en privat tjeneste som du må betale for, men som kan gi deg mulighet for å kunne sende korte meldinger og nødmeldinger via satelitt. Dette inngår ikke i SOLAS sitt GMDSS system for nødkommunkikasjon til sjøs, men kan være et godt substitutt. Dette bør imidlertid ikke inngå som det primære sikkerhetsutstyret om bord, selv om løsningene stadig blir bedre og tilbyr 2-veis kommunikasjon.

    Eksempel:
    Garmin inReach Mini 2, Garmin Fenix 8 Pro

Eksempel: Apple Watch Ultra 3iPhone mm.

Starlink og andre satelittjenester som er private, og som koster penger å abonnemere på og bruke fungerer normalt sett også bra men bør ikke inngå som en del av nødutstyret ditt om bord.

Dette er også utstyr som krever en nødstrømkilde om bord, noe som er vanskelig å anorde i en fritidsbåt. Spesielt dersom du har Litium batterier om bord.

Pyrotekniske hjelpemidler og signalutstyr

Visuell signalering er kritisk, fordi selv om man via satellitter vet hvor du er, må skip eller fly fysisk kunne se deg visuelt. Derfor er pyrotekniske nødsignal som:

  • Nødsignallys

  • Raketter / fyrverkeri / røyksignal

  • Rødsignaler / strobelys

viktig å ha i utstyrslisten. De fleste redningsflåter på markedet leveres med en nødsignalpakke, men denne kan være grunnleggende, og kun tilgjengelig dersom flåten faktisk er sjøsatt. Ha ekstra signalutstyr tilgjengelig i grabbagen i tillegg, og som også kan brukes før redningsflåten tas i bruk.

Alle hjelpemidler er lov å bruke i nød!

 

Nødraketter flyr høyt og blir hengende i flere minutter i en fallskjerm. Dette gjør dem godt synlige på lang avstand. Det er aldri lov til å sende opp nødraketter for å teste eller øve seg, heller ikke på nyttårsaften. Et rødt lyssignal i lufta varsler om en reell nødsituasjon.

Håndbluss og/eller elektroniske nødsignal lys har mye kortere rekkevidde, Samtidig gir de en klar indikasjon på nøyaktig hvor du befinner deg. Hovedregelen er derfor at de først benyttes når du ser redningstjenesten, og brukes da for å få oppmerksomheten dit hvor du befinner deg.

Røykboks settes på sjøen når hjelpen er i sikte, slik at spesielt helikoptermannskapet enklere kan vurdere vindretning og styrke for å beregne sin posisjonering ift utheising. Denne er svært godt synlig fra lufta, og har en kraftig oransjefarget røyk som varer i flere minutter.

Pyrotekniske nødsignaler har begrenset holdbarhet, og er spesial avfall. Les mer om dette her.

 

Førstehjelpsutstyr, mat og sjøsyketabletter

I en redningsflåte kan det gå mange timer (eller dager i verste fall) før redningen kommer til unnsetning.

 

Derfor må du være selvhjulpen så langt det lar seg gjøre:

  • Et komplett førstehjelpssett (inkludert bandasjer, kompresser, antiseptisk, smertestillende, sårpleie osv.)

  • Medisiner mot sjøsyke – kvalme og oppkast kan raskt svekke deg og gruppen

  • Nødrasjoner / vann / energipulver – tett pakking og riktig fordeling

  • Varmefolie / termiske tepper – for å begrense varmetap

 

Førstehjelpsutstyret bør ha en fast plass om bord som er lett tilgjengelig.

Altså ikke under en benk eller lengst bak i et skap. Husk at også passasjerer som er med enkelt skal kunne finne dette frem, og ta det i bruk. Holdbarheten er heller ikke uendelig, så ha ettersyn med på dine årlige vedlikeholdsrutiner.

 

Tenk praktisk: Når du er i en nødsituasjon har du ikke tid til å pakke. Å ha ting klart på en fast plass om bord gjør jobben enklere. Ikke regn med at du har hodet klart når du står midt oppe i en nødsituasjon. Jo mindre løse gjenstander og jo mer robust forpakning nødutstyret har, jo enklere blir det å få dette med seg. Ikke få ganger har jeg opplevd svært erfarne sjøfolk miste hodet i en nødsituasjon. Dette er helt menneskelig, og grunnen til at profesjonelle aktører i utstrakt øver gjenntatte ganger.

Du må fordele mat og vann systematisk, ha kontroll på rasjoner, og sørge for at alle får det de trenger

Riktig redningsdrakt 

Selv med flåte og riktig utstyr: Dersom du må gå i vannet eller sitte lange perioder utsatt for vær og vind, kan feil bekledning være kritisk. En isolerende redningsdrakt gir deg bedre odds i kampen mot hypotermi – nedkjøling.

I 2019 styrtet et småfly i Skagerrak, hvor 2 av 3 om bord overlevde nesten 6 timer i sjøen. Redningsvestene var avgjørende, men med overlevelsdrakter ville marginene sannsynligvis ha vært større. Ler mer hos Statens Havarikommisjon.

 

Hansen Protection er en norsk produsent som tilbyr høy kvalitet og sertifiserte redningsdrakter. 

  • Eksempel: Hansen Sea Eco+ overlevelsedrakt
    Denne har blant annet 5 mm neopren, UV-bestandighet, reflekselementer og er godkjent i henhold til norske og SOLAS-standarder. 

  • En annen variant: Hansen Protection SeaPass redningsdrakt
    Egnet som enklere overlevelsesdrakt, ofte brukt for passasjerer.

 

Hvordan få dette til å fungere sammen

Kort oppsummert og sterkt forenklet. 12 punkter.

 

Så tidlig som mulig når du mistenker at du er i ferd med å havne i en nødsituasjon, eller en situasjon som fort kan forverre seg til å bli det:

  1. Send DSC DISTRESS på VHF, og dersom tiden tillater det en MAYDAY nødmelding på kanal 16.
    Din posisjon, type nød og antall personer om bord – er viktig og tidskritisk informasjon.

  2. Aktiver EPIRB, PLB og gjerne send nødmelding via In-Reach eller andre satelittjenester dersom du har dette tilgjengelig.

  3. Ta på overlevelsedrakter.

  4. Dersom situasjonen krever det, klargjør redningsflåte for sjøsetting.

  5. Send opp en nødrakett i tilfelle andre fartøy eller luftfartøy er i nærheten.
    De vil melde observasjonen videre, dersom dine nødrop ikke har blitt hørt.

  6. Gjør klar Grab bag, og ta med kommunikasjonsutstyr, lyskilder, mat og drikke.

 

Dersom situasjonen utvikler seg:

7. I tilfeller hvor redningsflåten sjøsettes, bør man forsøke å borde denne direkte. Men i mye sjøgang kan dette være vanskelig, og man må være forberedt å måtte hoppe i sjøen for å ta seg om bord i flåten derfra. Det kan hende flåten må snus. Dette er enklere dersom man vet hva man skal gjøre, og har prøvd det før.

8.  Om bord i flåten må helsetilstand til de om bord kartlegges, og eventuell førstehjelp påbegynnes.

9. Ta sjøsyketabeletter. Ikke vent. Gjør klar spyposer.
Ingen er så sjøsterke at de ikke blir sjøsyke om bord i en redningsflåte på havet. Og når første mann først har begynt, inntreffer domino effekten… 

10. Om bord i flåten gjelder det å skaffe oversikt over alt nødutstyr som finnes om bord. Ta frem kommunikasjonsutstyr og nødsignaler.

11. Løst ut EPIRB, PLB om dette ikke er gjort og bruk VHF radioen. 

12. Hold moralen oppe: organiser vakter, signalrutiner og enkel aktivitet.

 
 
Sikkerhetskveld Stavanger Seilforening

Til slutt

Selv om alle våre anbefalinger følges, er ikke dette en garanti for at alt nødvendigvis går bra til slutt. Våre anbefalinger bygger på etablert praksis fra IMO/SOLAS, ISAF og Redningstjenesten. I tillegg utstyrsprodusenter, myndigheter og egen kompetanse og erfaringer.

Det viktigste du kan gjøre er å engasjere deg for egen sikkerhet. Jeg håper dette er et steg på veien.

Sjekk gjerne ut vår Facebook gruppe for mer inspirasjon!