EN
Merker Handle etter behov Handlekurv
Fagguide · Strøm om bord

Batterikabel i båt: velg og dimensjonér riktig

Kabeltype, tverrsnitt, sikring, fargekoding og terminering for 12/24/48 V-anlegg i fritidsbåt – etter ISO 13297:2020, standarden som erstattet ISO 10133. Med kalkulator, sjekkliste og et tydelig skille mellom hva som er krav, hva som er standard og hva som er vårt råd.

Kort fortalt
  • Bruk fortinnet, flertrådet kobberkabel (klasse 5 etter IEC 60228). Ufortinnet sveisekabel oksiderer i båt og er en kjent brannårsak.
  • Tverrsnittet bestemmes av to ting: at kabelen tåler strømmen uten å bli varm, og at spenningsfallet holdes lavt. Det største av de to tallene vinner.
  • Sikringen beskytter kabelen, ikke utstyret. Den skal sitte så nær batteriet som praktisk mulig, og være dimensjonert under kabelens strømføringsevne.
  • Den tekniske standarden for DC-anlegg i fritidsbåt er ISO 13297:2020. ISO 10133 ble trukket tilbake i desember 2020 – nettsteder og datablad som fortsatt viser til den, er utdaterte.
  • Standarden er ikke et lovkrav for deg som ettermonterer i egen båt, men den er måten båtprodusenter, verksteder og forsikringsselskap dokumenterer et forsvarlig anlegg på. Vi anbefaler å følge den.
Faktaboks
Gjelder for
Fritidsbåter med skroglengde inntil 24 m, likestrømsanlegg med nominell spenning 50 V eller lavere (12, 24 og 48 V). Ikke næringsfartøy, ikke 230 V landstrøm, ikke elektrisk fremdrift.
Bindende regelverk
Forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy (FOR-2016-01-15-35) – gjelder produsenten når båten CE-merkes. For næringsfartøy: forskrift om maritime elektriske anlegg (FOR-2001-12-04-1450), som ikke dekkes her.
Relevante standarder
ISO 13297:2020 + Amd 1:2022 (gjeldende, erstattet ISO 10133:2012) · ISO 23625:2025 (litiumbatterier > 500 Wh) · IEC 60228 (lederklasser) · NEK 410A/B:2021 (skip, ikke fritidsbåt)
Bransje- og produsentkrav
Batteri-, lader- og inverterprodusenter angir minste tverrsnitt og maks kabellengde i sine manualer. Produsentens tall gjelder foran tommelregler.
Anbefaling, ikke lovkrav
Fortinnet kabel, dobbeltisolert kabel eller kabelrør på det usikrede strekket, 3 % spenningsfall på kritiske kretser, hydraulisk krimping. Merket Vår anbefaling i teksten.
Sist faglig kontrollert
7. september 2026
Kontrollert mot
iso.org (status ISO 10133, ISO 13297, ISO 23625) · EUR-Lex (harmoniseringsvedtak (EU) 2024/1197) · Lovdata (FOR-2016-01-15-35, FOR-2001-12-04-1450)
Revisjonstrigger
Publisering av ISO 13297-1 (under utarbeidelse) · ny utgave av ISO 23625 · endring i fritidsfartøyforskriften · ny veiledning fra Sjøfartsdirektoratet

Gjelder dette meg?

Før du leser om tverrsnitt og sikringer: finn ut hvilket regime båten din er i. Det avgjør hva som er krav og hva som er råd.

Fritidsbåt, 12/24/48 V – denne guiden

Lovkrav Når en fritidsbåt CE-merkes og selges i EØS, må produsenten dokumentere at båten oppfyller de grunnleggende sikkerhetskravene i fritidsfartøydirektivet, gjennomført i Norge ved forskrift om produksjon og omsetning av fritidsfartøy og vannscootere. Den vanligste måten å dokumentere det elektriske anlegget på er å følge den harmoniserte standarden for DC- og AC-anlegg, EN ISO 13297. Kravet retter seg mot produsenten og gjelder ved omsetning.

Standard Ettermonterer du batteribank, inverter eller lader i en båt du allerede eier, finnes det ingen norsk forskrift som pålegger deg å følge ISO 13297:2020. Standarden er likevel den anerkjente måten å vise at anlegget er forsvarlig bygget: det er den verksteder jobber etter, den forsikringsselskap kan vise til ved en brannskade, og den som ligger til grunn for produsentenes installasjonsveiledninger.

Vår anbefaling Følg ISO 13297:2020 også ved ettermontering. Det koster lite ekstra, og det er den eneste måten å dokumentere at du har gjort jobben riktig på.

Ikke dekket her

  • Næringsfartøy (fiskebåt, passasjerbåt, arbeidsbåt): eget regime under forskrift om maritime elektriske anlegg med NEK 410 som referansestandard og egne krav til utførelse og dokumentasjon.
  • 230 V landstrøm og inverterutgang: egne krav til jording, jordfeilvern og utførende – se landstrøm i båt.
  • Elektrisk fremdrift: ISO 16315, ikke ISO 13297.
  • Litiumbatterier over 500 Wh: ISO 13297 gjelder fortsatt for kablingen, men ISO 23625:2025 kommer i tillegg – se punkt 09.

Standardene – og hvorfor ISO 10133 er borte

ISO 10133 var i mange år standarden for lavvolt DC i små fartøy, og navnet lever videre i kalkulatorer, datablad og forumtråder. Men ISO 10133:2012 ble trukket tilbake 14. desember 2020 og erstattet av ISO 13297:2020, som nå dekker både DC-anlegg (inntil 50 V) og enfase AC (inntil 250 V) i samme dokument. Den norske utgaven heter NS-EN ISO 13297:2021. En oppdeling i flere deler (ISO 13297-1 for lavvolt DC og enfase AC) er under utarbeidelse og ventes å erstatte 2020-utgaven.

ReferanseNivåHva den regulererStatus
FOR-2016-01-15-35 fritidsfartøyforskriftenLovCE-merking og omsetning av fritidsbåter. Gjelder produsent/importør.Gjeldende
ISO 13297:2020 + Amd 1:2022StandardDesign, bygging og installasjon av DC- og AC-anlegg i båter inntil 24 m. EN ISO 13297:2021 (+A1:2022, +A11:2023) er harmonisert under fritidsfartøydirektivet.Gjeldende, revideres
ISO 10133:2012StandardTidligere DC-standard. Innholdet er videreført i ISO 13297.Trukket 2020
ISO 23625:2025StandardValg og installasjon av litiumbatterier > 500 Wh i små fartøy.Gjeldende
IEC 60228StandardLederklasser for isolerte kabler (klasse 1, 2, 5 og 6). Klasse 5 = flertrådet, fleksibel.2023-utgave (iflg. sekundærkilder)
NEK 410A/B:2021StandardElektriske installasjoner i skip. Referansegrunnlag for næringsfartøy, ikke fritidsbåt.Gjeldende
Om tallene i denne guiden

Vi har ikke lisensiert fulltekst av ISO 13297:2020 liggende åpen på nett, og siterer derfor ikke klausulnummer eller eksakte grenseverdier fra standarden. Der vi oppgir konkrete tall (spenningsfall, avstand til sikring, understøttelse), er det verdier som brukes i bransjen og i vår egen praksis. Skal du dokumentere et anlegg formelt, må tallene kontrolleres mot standardteksten.

Tre kabeltyper – én er feil i båt

Batterikabel er flertrådet kobberkabel med stort tverrsnitt. Forskjellen ligger i om kobberet er fortinnet, og i hvor godt isolasjonen tåler olje, varme og mekanisk slitasje.

TypeLederKorrosjonIsolasjonVår vurdering
Ufortinnet gummikabel («sveisekabel»)Blankt kobber, klasse 5Oksiderer raskt i fuktig, saltholdig luft. Motstanden øker i hver kordel og i terminalen.Enkeltisolert gummiAnbefaling Ikke bruk den i båt. Billig i innkjøp, dyr etter fem sesonger.
Fortinnet batterikabelFortinnet kobber, klasse 5Tinnlaget hindrer oksidasjon av kobberet. Bransjestandard i marint DC.Enkeltisolert PVC/gummi. Trenger beskyttelse på det usikrede strekket.Anbefaling Riktig valg for de fleste installasjoner.
Dobbeltisolert, halogenfri (f.eks. Radox 120/125)Fortinnet kobber, klasse 5Som over.To isolasjonslag, olje- og varmebestandig, lav røykutvikling ved brann.Anbefaling Maskinrom, litiumbanker og alle strekk der kabelrør er upraktisk.

Hva «klasse 5» betyr

IEC 60228 deler ledere inn i klasser etter hvor fint de er trådet. Klasse 5 er fleksibel, flertrådet leder – den du vil ha i en båt som vibrerer og beveger seg. Klasse 1 (massiv) og klasse 2 (grovtrådet) er laget for faste installasjoner på land og brekker over tid i båt. Klasse 6 er enda finere trådet og brukes der kabelen skal bøyes ofte.

Derfor er ufortinnet kabel en brannårsak

Oksidert kobber leder dårligere. Ved 100–300 A gir selv en liten motstandsøkning i kabelskoen en varmeutvikling som først misfarger isolasjonen, så smelter den. Skaden sitter oftest i terminalen, der luft og fukt kommer til – ikke midt på kabelen.

To regnestykker – det største tallet vinner

Et tverrsnitt er riktig når kabelen både tåler strømmen termisk og gir lite nok spenningsfall. Mange regner bare på det ene.

1. Strømføringsevne (termisk)

Hver kabel har en maksimal kontinuerlig strøm den tåler før isolasjonen blir for varm. Verdien avhenger av tverrsnitt, isolasjonens temperaturklasse, omgivelsestemperatur (motorrom er varmere enn lugar) og om kabelen ligger alene eller buntet. Bruk kabelprodusentens datablad – tallet står der, og det er produsentens verdi som gjelder. Sikringen skal ligge under denne verdien.

2. Spenningsfall

Kobber har motstand. Jo lengre kabel og jo høyere strøm, desto mer av spenningen forsvinner i kabelen i stedet for å komme fram til utstyret. Ved 12 V er marginen liten: et fall på 1 V er nesten 10 %. Tommelregelen bransjen bruker, og som vår kalkulator følger, er maks 3 % fall på kritiske kretser (navigasjonsutstyr, lensepumper, VHF, elektronikk) og maks 10 % på øvrige forbrukere. Spenningsfall regnes alltid på begge lederne, altså dobbel lengde.

Formelen: A = (ρ × 2L × I) / ΔV, der A er tverrsnitt i mm², ρ er kobberets resistivitet (0,0175 Ω·mm²/m ved 20 °C, høyere ved varme), L er lengden én vei i meter, I er strømmen i ampere og ΔV er tillatt spenningsfall i volt.

Produsentens tall gjelder foran formelen

Victron, Mastervolt, REC og andre oppgir minste tverrsnitt og maksimal kabellengde for sine ladere, invertere og BMS-er. Er produsentens krav strengere enn regnestykket, gjelder produsentens. Er det slakkere, følger du regnestykket.

Kalkulator for spenningsfall

Regner ut minste standardtverrsnitt ut fra spenningsfall, med temperaturkorreksjon for kobber, og viser strømtettheten i den valgte kabelen. Vår anbefaling Hold strømtettheten under omtrent 5 A per mm² for batterikabel – over det er kabelen som regel for tynn termisk selv om spenningsfallet ser greit ut. Kontroller alltid resultatet mot strømføringsevnen i kabelens datablad. Trenger du sikringsvalg og flere kabeltyper, bruk den fullstendige kabelkalkulatoren.

Spenningsfall
A = (ρ × 2L × I) / ΔV. Rundes opp til nærmeste standardtverrsnitt.
Minste standardtverrsnitt
Beregnet areal
Spenningsfall i volt
Kabellengde tur/retur
Strømtetthet i valgt kabel

Kontroller strømføringsevnen i databladet før du velger sikring.

Sikringen beskytter kabelen

En sikring i batterikretsen har én oppgave: å bryte før kabelen tar fyr ved kortslutning eller overlast. Utstyret har som regel sitt eget vern. Derfor velges sikringen etter kabelens strømføringsevne – ikke etter hva forbrukeren trekker.

  • Standard ISO 13297:2020 har krav til overstrømsvern på ledere fra batteriet og til beskyttelse av det usikrede strekket mellom batteripol og vern. De eksakte avstandene, unntakene og hva som regnes som tilstrekkelig beskyttelse, må leses i standardteksten – vi gjengir dem ikke fra hukommelsen.
  • Vår anbefaling Plasser hovedsikringen så nær batteripolen som praktisk mulig – i praksis noen få centimeter, gjerne rett på polen (MRBF/terminalsikring). Det usikrede strekket skal være så kort at det kan beskyttes fullt ut med dobbeltisolert kabel eller kabelrør.
  • Vår anbefaling Sikringens merkestrøm skal ligge under kabelens strømføringsevne, og over den høyeste kontinuerlige strømmen kretsen skal levere. Pass også på brytekapasiteten (AIC): litiumbanker kan levere mange tusen ampere i kortslutning, og da holder ikke en vanlig blad- eller ANL-sikring. Se Class T-guiden.
  • Bransjepraksis I anlegg med minus til skrog/felles minus er det pluss-siden som sikres; minus-lederen fra batteriet sikres normalt ikke. Produsentens koblingsskjema gjelder der det avviker.

Hovedbryter er ikke det samme som sikring, og BMS er ikke det samme som hovedbryter. Hva som gjelder for brytere, står i guiden om hovedbryter.

Fargekoding på DC-kabler

Feil farge er farlig fordi neste person som åpner anlegget stoler på den. Regelen er enkel, men én farge skaper forvirring: DC-minus.

LederFarge i EuropaMerknad
DC pluss (+)RødEntydig. Bruk aldri rød til noe annet i DC-anlegget.
DC minus (−)Svart (europeisk praksis)Amerikansk ABYC E-11 bruker gul for DC-minus for å unngå forveksling med svart AC-fase i USA. I Europa er AC-fasen brun, så den konflikten finnes ikke her. Vår anbefaling Svart, konsekvent, i hele båten. Blander du inn gul, merk tydelig ved hver terminal. Hvilke farger ISO 13297:2020 tillater, må leses i standardteksten.
Beskyttelsesjord / bondingGrønn/gulKun til jord og utjevning. Aldri som strømførende leder.

Merk kablene i begge ender med kretsnummer eller funksjon. Om ti år er det du som skal feilsøke.

Terminering og installasjon

De fleste feil i batterikabling sitter i endene. En riktig kabel med dårlig kabelsko er en dårlig kabel.

  • Kabelsko i riktig størrelse – både for tverrsnittet og for boltdiameteren (M6, M8, M10). Fortinnede rørkabelsko, aldri løst trådete ender under en mutter.
  • Gasstett krimping med hydraulisk eller sekskantverktøy dimensjonert for tverrsnittet. En riktig krimp er kaldsveiset: ingen luft mellom kordelene. Tang med tenner og «klem hardt» gir en terminal som varmes opp over tid.
  • Ikke lodd høystrømskabel. Loddetinn kryper under vibrasjon og gir et stivt punkt der kabelen brekker. Vår anbefaling og vanlig praksis i bransjen.
  • Krympestrømpe med lim over overgangen kabel/kabelsko. Holder fukt ute av kordelene.
  • Understøttelse: fest kabelen nær terminalen og jevnt langs strekket, slik at vekten aldri henger på kabelskoen. Bransjepraksis er første feste innen ca. 30 cm fra terminalen og deretter jevnlig; standardens eksakte krav må kontrolleres i teksten.
  • Beskyttelse gjennom skott og ved skarpe kanter (gjennomføringsgummi), og mot varme flater i motorrom.
  • Tiltrekking etter produsentens moment. For hardt knekker kabelskoen; for løst gir varmgang. Kontroller etter første sesong.

Sjekkliste før du setter strøm på

  • Fortinnet, klasse 5-kabel med tverrsnitt som tåler både strømmen og spenningsfallet.
  • Hovedsikring så nær batteripolen som mulig, med merkestrøm under kabelens strømføringsevne og brytekapasitet som passer batteritypen.
  • Usikret strekk beskyttet med dobbeltisolert kabel eller kabelrør.
  • Kabelsko riktig størrelse, hydraulisk krimpet, krympestrømpe over overgangen.
  • Rød pluss, svart minus, grønn/gul kun til jord. Merket i begge ender.
  • Kabelen understøttet nær terminalen og langs strekket; beskyttet gjennom skott.
  • Muttere trukket til riktig moment. Kontroll planlagt etter første sesong.

Batterikabel til LiFePO4

Litiumbanker endrer ikke reglene for tverrsnitt og spenningsfall, men de endrer kortslutningsstrømmen. Et LiFePO4-batteri har svært lav indre motstand og kan levere flere tusen ampere i en kortslutning – langt mer enn en blysyrebank av samme kapasitet. Det stiller to ekstra krav:

  • Standard ISO 23625:2025 gjelder for litiumbatterier over 500 Wh i små fartøy, i tillegg til ISO 13297. Den stiller krav til batterisystemet, BMS-funksjon og informasjonen produsenten skal gi. Hva den krever av selve installasjonen, forklarer vi i guiden til ISO 23625.
  • Vår anbefaling Første vern på en litiumbank skal ha brytekapasitet som matcher batteriets kortslutningsstrøm – i praksis Class T eller tilsvarende. Det usikrede strekket holdes ekstra kort, og vi bruker dobbeltisolert kabel fram til vernet. Se Class T og første vern for LiFePO4.

Feilene vi ser oftest

  • Sveisekabel fra byggevarehuset. Blankt kobber, grønn irr i kabelskoen etter to sesonger, varmgang etter fem.
  • Tverrsnitt valgt etter sikringen, ikke motsatt. Sikringen skal velges etter kabelen.
  • Regnet spenningsfall på én vei. Strømmen går tur/retur; lengden skal dobles.
  • Inverter på 2000 W koblet med 16 mm² over fire meter. Ved 12 V trekker den rundt 180 A med tap i inverteren. Regn det ut – kalkulatoren over gir svaret.
  • Sikring en meter fra batteriet med ubeskyttet kabel gjennom motorrommet. Kortslutning på det strekket har ingen beskyttelse i det hele tatt.
  • Loddede kabelsko som har brukket i overgangen etter noen års vibrasjon.
  • Vanlig ANL-sikring på litiumbank. Brytekapasiteten er for lav; sikringen kan sveise seg fast i stedet for å bryte.
  • Gul minus i halve båten, svart i resten, uten merking. Neste eier kobler feil.
Når du bør bruke fagfolk

DC-anlegg inntil 50 V i egen fritidsbåt kan du bygge selv, men ved litiumbanker, invertere over 1–2 kW, flere batteribanker med felles lading, eller når anlegget skal dokumenteres for forsikring eller salg, lønner det seg å få en båtelektriker til å gå gjennom tegningen før du kjøper kabel. 230 V-delen av anlegget følger egne regler for utførelse – se landstrøm i båt.

Vanlige spørsmål

Vi anbefaler ikke det. Sveisekabel har som regel ufortinnet kobber som oksiderer i fuktig, saltholdig luft. Motstanden øker i terminalene, og ved høy strøm gir det varmgang. Bruk fortinnet, flertrådet batterikabel (klasse 5) med riktig tverrsnitt.
Nei. ISO 10133:2012 ble trukket tilbake 14. desember 2020 og erstattet av ISO 13297:2020, som dekker både DC- og AC-anlegg i båter inntil 24 m. Innholdet om tverrsnitt, vern og installasjon lever videre i den nye standarden. Datablad og kalkulatorer som viser til ISO 10133, bygger på utgått referanse.
Sikringen velges etter kabelen, ikke etter utstyret: merkestrømmen skal ligge under kabelens strømføringsevne fra databladet, og over den høyeste kontinuerlige strømmen i kretsen. På litiumbanker må sikringen i tillegg ha høy nok brytekapasitet (Class T eller tilsvarende).
I Europa er svart vanlig praksis for DC-minus, og det er det vi anbefaler. Gul minus kommer fra amerikansk ABYC-praksis, der svart er AC-fase. Uansett farge: vær konsekvent i hele båten og merk ved terminalene.
Nei, det finnes ingen norsk forskrift som pålegger eieren av en fritidsbåt å følge ISO 13297 ved ettermontering. Kravet i fritidsfartøyforskriften retter seg mot produsenten ved CE-merking. Standarden er likevel den anerkjente måten å dokumentere et forsvarlig anlegg på, og vi anbefaler å følge den.
Ja. Vi kapper fortinnet kabel på mål og krimper kabelsko med hydraulisk verktøy. Oppgi tverrsnitt, lengde og boltdiameter i hver ende. Se skreddersydd batterikabel.

Relaterte guider og produkter

Kilder og kontroll

Faglig ansvarlig: Sikkerhet Om Bord AS, Stavanger. Guiden revideres når ISO 13297-1 publiseres, ved ny utgave av ISO 23625, eller ved endringer i fritidsfartøyforskriften.