Et signalhorn er ikke pynt på styrehustaket. Det er lovpålagt utstyr med målbare krav til frekvens, lydtrykk og hørbarhet — og kravene endrer seg med lengden på fartøyet ditt. Her er hva sjøveisreglene faktisk sier, hvordan du leser tallene, og hvilket horn som er godkjent for din båt.
Sjøveisreglene — de internasjonale reglene til forebygging av sammenstøt på sjøen, COLREG 1972 — er gjort gjeldende i Norge gjennom forskrift fra Sjøfartsdirektoratet. De gjelder alle fartøy, også fritidsbåt.
Regel 33 er den som avgjør hva du må ha om bord:
«Fløyte» i regelverket betyr ikke en plastfløyte. Det er et lydsignalapparat som oppfyller de tekniske kravene i vedlegg III til COLREG — bestemte frekvenser, et minste lydtrykk og en dokumentert hørbarhet. Et hvilket som helst båthorn oppfyller ikke dette.
Forskjellen på et godkjent og et ikke-godkjent horn merkes sjelden i det daglige. Den merkes ved kontroll, klassing, nybygg og forsikringsoppgjør — når noen ber om papirene.
Utstyret går under mange navn: tåkelur, tyfon, båthorn, kompressorhorn, trykklufthorn eller bare horn. Regelverket bryr seg ikke om navnet — alt som skal gjelde som fløyte etter regel 33, må oppfylle de samme tekniske kravene i vedlegg III. Et «tåkelur» uten dokumentert lydtrykk og frekvens er altså ikke mer godkjent enn et bilhorn.
Kravene skjerpes med lengden. Større fartøy skal høres lenger, og de skal høres på en lavere grunnfrekvens — lav lyd bærer bedre over vann.
| Fartøyets lengde | Grunnfrekvens | Lydtrykk ved 1 m | Hørbarhet |
|---|---|---|---|
| 200 m og over | 70–200 Hz | 143 dB | 2,0 nm |
| 75 m opptil 200 m | 130–350 Hz | 138 dB | 1,5 nm |
| 20 m opptil 75 m | 250–700 Hz | 130 dB | 1,0 nm |
| Under 20 m | 250–700 Hz | 120 dB | 0,5 nm |
Lydtrykket måles i det 1/3-oktavbåndet som gir høyest verdi, én meter foran hornet, i retningen hornet peker. Det er derfor produsenter oppgir «dB (1/3 okt) ved 1 m» og ikke bare «dB».
Marco deler hornprogrammet i to godkjenningsklasser som følger denne tabellen: IMO klasse IV for fartøy 12–20 meter, og IMO klasse III for fartøy 20–75 meter.
Rekkevidden i tabellen gjelder i stille luft, på et fartøy med normalt bakgrunnsstøy. I frisk vind, med motorstøy i eget styrehus eller bak lukkede vinduer, hører den andre båten deg vesentlig kortere. Lydsignal erstatter ikke utkikk og radar.
Sett lengden på fartøyet og velg systemspenning. Velgeren viser hva regelverket krever, og hvilke modeller som dekker det.
Velgeren tar utgangspunkt i lengden slik den er oppgitt i fartøyets papirer — største lengde. Ligger du rett under en grense, husk at klassifiseringen følger papiret, ikke målebåndet.
Begge teknologier finnes i typegodkjent utførelse. Valget handler om plass, strøm og hva du ellers vil bruke anlegget til.
| Trykkluft (PW) | Elektronisk (EW) | |
|---|---|---|
| Lydkarakter | Rått, kraftig | Rent, kontrollert |
| Grunnfrekvens | 315 Hz | 690–698 Hz |
| Automatisk tåkesignal | Nei | Ja |
| Kompressor | PW2: følger med PW3: kommer i tillegg | Ikke nødvendig |
| Strøm 12–20 m | 20–25 A | 1,5 A |
| Luftslanger om bord | Ja | Nei |
| Kan brukes som høyttaler | Nei | Ja (M/MS) |
| Spenning | 12V eller 24V | 24V |
Du vil ha maksimalt lydtrykk og den lave, rå tonen fra en trompet, eller fartøyet allerede har et trykkluftanlegg. PW2 for 12–20 meter leveres komplett med M1-W-kompressor, så du trenger ikke luftanlegg fra før. PW3 for 20–75 meter leveres derimot uten kompressor og kobles til fartøyets egen luftkurs.
Du vil spare plass og strøm, ønsker automatisk tåkesignal styrt fra styrehuset, eller vil bruke anlegget til mer enn å tute. EW-modellene med M eller MS har mikrofoninngang, slik at hornet også fungerer som høyttaler ut til dekk — nyttig ved fortøyning, mann-over-bord-øvelser og kommunikasjon med folk på kaia. MS-versjonene legger til sirene.
Da kan hornet gjøre dobbel jobb. EW-modellene med VHF-inngang (EW2-MS, EW3-M og EW3-MS) kobles rett til hailer-utgangen på radioen, og fungerer da som dekkshøyttaler styrt fra VHF-håndsettet – opprop mot dekk og kai går gjennom et horn som faktisk bærer, i stedet for en liten hailer-høyttaler. I sortimentet vårt har Icom IC-M605, IC-M510E EVO, IC-M410BB og IC-M400BBE hailer-utgang. Tåkesignalet kjører du fortsatt fra hornets egen typegodkjente automatikk.
Hele EW-serien er 24V. Har fartøyet 12V-anlegg, er PW-serien det eneste godkjente alternativet uten å bygge om — den finnes i både 12V og 24V.
Hornet er ikke bare til for tåke. Sjøveisreglene definerer et helt språk av korte og lange støt.
Et kort støt varer omtrent ett sekund. Et langt støt varer fire til seks sekunder.
Signalene gis minst hvert andre minutt så lenge sikten er nedsatt, uansett om det er dag eller natt:
Ett langt støt hvert andre minutt, i timevis, er nøyaktig den oppgaven en navigatør glemmer når andre ting krever oppmerksomhet. EW-serien tar den jobben automatisk — du slår den på og lar den gå til sikten bedrer seg.
Fartøy under 12 meter er ikke pålagt de spesifikke signalene i regel 35, men skal likevel gi et effektivt lydsignal med intervaller på høyst to minutter.
Hornet skal stå høyt og fritt, med trakten pekende forover og uten hindringer i lydbanen. En mast, en radarbøyle eller et solseil rett foran trakten spiser lydtrykk der du trenger det mest. Monter gjerne med et svakt fall forover slik at vann renner ut av trakten.
Trykklufthornene trekker mye. PW2 med M1-W-kompressor bruker inntil 25 A på 12V og 20 A på 24V. Det krever egen kurs med riktig dimensjonert sikring og kabeltverrsnitt — et signalhorn på en underdimensjonert kurs gir spenningsfall og svakere lyd akkurat når den skal være sterkest.
De elektroniske hornene er mye snillere: EW2 trekker 1,5 A på 24V, EW3 rundt 5 A. Kontrollpanelet SB-UV kobles til hornet med én RJ45-kabel, som gjør installasjonen i styrehuset rask.
PW3 leveres med magnetventil, men uten kompressor, og krever 6–12 bar. Har fartøyet ikke egen luftkurs som tåler kontinuerlig tåkesignal, må kompressoren dimensjoneres for oppgaven. Marco M3 med 8 liters tank i AISI 304 og 8 bar dekker dette.
Et typegodkjent horn er testet mot vedlegg III av et anerkjent organ, og godkjenningen gjelder en bestemt modell for en bestemt lengdeklasse.
Marco-hornene i PW- og EW-serien er godkjent av alle seks. Marco produserer i egen fabrikk i Castenedolo utenfor Brescia, tester i eget anekoisk kammer med spektrumanalysator og vibrasjonsbord, og er sertifisert etter ISO 9001 og ISO 14001.
Bytter du trakt, kompressor eller styreenhet til noe annet enn det som fulgte med, er du ikke lenger dekket av produsentens typegodkjenning. Kjøp settet komplett, og ta vare på samsvarserklæringen.
Du er ikke pålagt fløyte etter regel 33, men du skal ha et annet middel til å gi et effektivt lydsignal. I praksis betyr det at du må ha noe om bord som høres — og at det må brukes med intervaller på høyst to minutter når sikten er nedsatt.
Lengdeklassen hornet er godkjent for. Klasse IV dekker fartøy fra 12 til 20 meter og krever minst 120 dB ved 1 meter. Klasse III dekker 20 til 75 meter og krever minst 130 dB. Et klasse IV-horn er ikke godkjent på et fartøy over 20 meter.
På PW2 for 12–20 meter følger M1-W-kompressoren med, sammen med slange og festebrakett. På PW3 for 20–75 meter følger den ikke med — der leveres magnetventil og monteringsutstyr, og hornet kobles til fartøyets trykkluft på 6–12 bar.
Nei. EW-serien er 24V. Har fartøyet 12V-anlegg, må du enten velge et trykklufthorn fra PW-serien, som finnes i 12V, eller montere en spenningsomformer med tilstrekkelig kapasitet.
Fire til seks sekunder. Et kort støt varer omtrent ett sekund. Forskjellen er ikke kosmetisk — den skiller manøversignaler fra tåkesignaler.
Fra 20 meter og oppover, ja. Regel 33 krever klokke i tillegg til fløyte for fartøy på 20 meter eller mer, og gonggong akter fra 100 meter.
Begge er hvite og har samme godkjenning, lydtrykk og frekvens. Forskjellen er formen på trakten: PW2 er 460 mm lang og 147 mm høy, mens PW2-BB er 438 mm lang og 210 mm høy. Velg etter hva som passer plassen du har.
Ja, på EW-modellene merket M eller MS. De har mikrofoninngang, slik at du kan snakke ut til dekk eller kaia gjennom hornet. MS-versjonene har i tillegg sirene.
COLREG behandler lanterner og lydsignaler som ett system. Del C (regel 20–31) bestemmer hvilke lanterner og dagsignaler fartøyet skal føre — del D (regel 32–37) bestemmer lydsignalene. Kontrollen spør etter begge.
I nedsatt sikt virker de sammen: lanternene skal være tent også om dagen (regel 20), samtidig som tåkesignalet går minst hvert andre minutt (regel 35). Et fartøy som høres men ikke ses — eller omvendt — gir motparten et ufullstendig bilde, og begge deler teller som mangel ved kontroll.
Når du likevel er på styrehustaket for å montere eller kontrollere hornet: sjekk lanternene i samme slengen. Pærer, pakninger og kabelgjennomføringer råtner på samme sted som hornbraketten — høyt, fritt og værutsatt.
Kilder: COLREG 1972 med vedlegg III, slik reglene er gjort gjeldende i norsk rett gjennom forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen. Tekniske data er hentet fra Marco s.p.a. sine produktdatablad. Kontroller alltid gjeldende krav for ditt fartøy hos Sjøfartsdirektoratet.
